1 / 17

Aktuell forskning om personer med utviklingshemming

Aktuell forskning om personer med utviklingshemming. Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning. Utviklingshemmedes levekår og livssituasjon. Söderström og Tøssebro (2011): Innfridde mål eller brutte visjoner?

isolde
Download Presentation

Aktuell forskning om personer med utviklingshemming

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Aktuell forskning om personer med utviklingshemming Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning

  2. Utviklingshemmedes levekår og livssituasjon • Söderström og Tøssebro (2011): Innfridde mål eller brutte visjoner? • Kittelsaa og Tøssebro (2011): Store bofellesskap for personer med utviklingshemming • Kittelsaa og Tøssebro (2013): Kommunal praksis og personer med utviklingshemming • www.samforsk.no

  3. Datagrunnlaget • Undersøkelsen av utviklingshemmedes levekår som ble gjennomført i 2010 (Söderström og Tøssebro, 2011). 385 nærpersoner, 306 hjelpeverger. 35 kommuner. • En kvalitativ undersøkelse i 9 kommuner som ble gjennomført våren 2013.45 individuelle intervjuer, 21 fokusgrupper med 86 deltakere.Gjennomgang av sakspapirer og dokumenter fra de 9 kommunene.

  4. Levekårsområdene • Bolig • Arbeid og dagaktivitet • Fritid og fritidsaktiviteter • Sosiale nettverk • Selvbestemmelse

  5. Fritid og fritidsaktiviteter • Lite forpliktende for det offentlige • Svak økning i aktivitet, mest når det handler om hobbyvirksomhet • I noe mindre grad ensformig og lite variert • Noen flere deltar i fritidsaktiviteter som er for alle. Gjelder fortsatt få. • Forholdsvis få reiser på ferie

  6. Støttekontakt • Andelen med støttekontakt eller fritidsassistent har gått ned, fra 43 % 2001 til27 % i 2010. • Antall timer per uke har gått ned, fra 3,7 i 2001 til 3,3 i 2010 • Nivået tilbake til tiden i HVPU

  7. Sosiale relasjoner • Familien – de selvsagte • Valgte relasjoner – venner • Fysisk nære relasjoner • Betalte relasjoner

  8. Boligområdet

  9. Utviklingen på boligområdetetter Kittelsaa og Tøssebro 2011 • Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut • Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. • Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal • Antall beboere per bofellesskap øker sterkt • Økt samlokalisering av ulike grupper Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  10. Økning i antall beboere • 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboeregjennomsnitt i bi-institusjoner 13gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 • 1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4 • 2010: gjennomsnitt i bofellesskap 72010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  11. Kommunenes argumenter for store bofellesskap • Økonomistort er billigere, mer ut av hver krone • Hensynet til ansattefaglig ensomhet, turnover • Hensynet til utviklingshemmede- ensomhet

  12. Store bofellesskap - konsekvenser • Mindre individualisert støtte – ansvar for flere samtidig • Mindre støtte til aktiv fritid • Mindre helseoppfølging • Mindre stabilitet i personale (men ikke mye mindre) • Konklusjon: det er store utfordringer knyttet til å ivareta retten til individretta tjenester og dette gjelder både i store og små bofellesskap. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  13. Sysselsettingsområdet Tabell 3. Type sysselsetting, 2001 til 2010. Prosenter. Kilde: SöderströmogTøssebro, 2011*. * Tallene avviker svakt fra kilden fordi noen inkonsistente svar er fjernet Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

  14. Vårt utgangspunkt • Er det en sammenheng mellom boligtype/antall boenheter/tjenester og deltakelse i arbeid/annen dagaktivitet for mennesker med utviklingshemming? • Vi har kunnskap om områdene hver for seg, men vi vet ikke om det vi ser er trender som er uavhengig av hverandre, eller om det er en sammenheng mellom dem. • Er det sammenhenger på individnivå, på kommunenivå? • Ser vi spor av en mer total omsorg? Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

  15. Sammenhenger mellom bolig og arbeid? • Mange store bofellesskap i kommunen - klart færre med arbeidspreget sysselsetting. Risiko for å bli uten sysselsetting. • «Klassiske» tilbud for utviklingshemmete – mer beskyttet mot å bli uten sysselsetting. Eks. vertskommuner. • Sporene peker mot henholdsvis aktivisering i dagsenter eller tilrettelagt arbeid. Det som grunnleggende sett preger disse sporene er funksjonsnivå, og i noen grad alder. • Personer med et høyere funksjonsnivå er løsere knyttet til «klassiske» tilbud, og har oftere enten tilrettelagt arbeid eller de er uten dagaktivitet. • Personer med et lavere funksjonsnivå og i «klassiske» tilbud er i omsorgssporet som fører mot dagsenter Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

  16. Kommuneundersøkelsen • Et broket bilde • Organisering på kommunenivå – liten betydning • Men – viktig med en sentralt plassert person på mellomleder- eller overordnet nivå som har kunnskap og oversikt både over tjenestene og de personene det gjelder. • Begrunnelser for tjenestene avgjørende for valg av løsninger Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

  17. Mot en mer total omsorg? • Ikke en klar trend • Ikke totalomsorg når en arbeider i vekstbedrift • Personalflyt – samme personale i bolig og dagsenter • Personer uten noen form for sysselsetting som ikke har andre oppholdssteder enn bolig

More Related