Oppsummering, perspektiver og lange linjer

1. Oppsummering, perspektiver og lange linjer

2. Perspektiver • Dinan: aktører, interesser og internasjonal kontekst. Politikkens primat • Milward: Nasjonalstaten og legitimitet. Behov for internasjonalisering førte til integrasjon. Ikke føderalisme og spillover • Moravscik: indrepolitisk kamp om interesser. Mellomstatlige forhandlinger. Negative eksternaliteter

3. Ny-funksjonalisme: gjensidig avhengighet og spillover. Funksjonelle grupper med lojalitet til overnasjonale institusjoner • Gillingham: Spenning mellom ”superstat” og markedsøkonomi. Nye initiativ oppstår i spenningsfelt mellom globalisering og ny-liberalisme

4. Globalisering SEA ØMU Maastricht Europeisk integrasjon Thatcherisme/ny-liberalisme

5. Den fransk-tyske akse • Vekslende betydning, men driver integrasjonsprosessen framover fra slutten av 40-tallet • Monnet/Schuman-Adenauer: overnasjonalitet og funksjonelt samarbeid • Romatraktaten: Euratom og tollunion/felles marked • Adenauer-de Gaulle: Elysée traktat og politisk samarbeid • Brandt-Pompidou: utvidelse og ØMU-planer, men få resultater • Giscard d’Estaing-Schmidt: EMS • Mitterrand-Kohl: Løse problemet med UK. SEA, ØMU og politisk union • Kriser: • EDC og anti-tyske holdninger, 1954 • CAP og tomme stols krise, 1965-66 • (Brandts Østpolitikk), slutten av 60-tallet • Tysk gjenforening, 1990

6. Storbritannia og integrasjon • Tre sirkler • Lang prosess fra avvisning (1950) til søknad (1961) • Hvorfor endring? • EEC ble realitet i 1957 • FTA mislykkes • Komplisert forhold: de Gaulle, UK, USA • Commonwealth mindre økonomisk betydning • Internasjonal spenning øker slutten 50 tallet • Avvist av de Gaulle, 1963 og 1967 • Medlem fra 1973 • Bremsekloss på integrasjon: budsjett og motstand overnasjonalitet

7. Special relationship: USA Commonwealth Europa

8. Etapper i økonomisk samarbeid fra Marshallplan til Indre marked • ERP: legger grunnlaget. OEEC. EPU • EKSF: tvilsom økonomisk betydning men politisk helt sentral: institusjoner • Romatraktaten: tollunion og felles marked Forutsetninger: • Ytre og indre faktorer • Avklaring i forhold til Tyskland, Sikkerhet og Saar. 1954-55 • Storbritannia trekker seg, oktober1955 • Europeisk orientert regjering i Frankrike, 1956 • Franske parlament slutter seg til, 1956 og 1957 • Suez krisen, 1956. Synliggjør begrensninger i fransk innflytelse • USSR intervensjon i Ungarn, 1956. • USA helhjertet støtte til integrasjon

9. Aktører • Liten gruppe politikere og embetsmenn utformer traktatene • Spaaks lederskap og forhandlingsevner • Gruppen er overbevist om fordeler integrasjon • Metodene • Utsetter beslutning sektorvis eller omfattende integrasjon • Kobling Euratom og Fellesmarkedet • Overføring av suverenitet mulig: funksjonelle behov og aktørenes overbevisning • Øk. problemer og ønske om produktivitet: styrker omfattende integrasjon • EFs indre marked, 1992 • Økonomisk liberalisme i framgang • EFs indre problemer løses • Enhetsakten 1986 • Fri sirkulasjon av varer og tjenester, arbeidskraft, kapital

10. Økonomisk og monetær union • Werner planen, 1970 • Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 • Svar på internasjonal krise og Vest-Tysklands Ostpolitik • Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. • Krise i internasjonal økonomi • Bretton Woods opphører. Smithsonian avtalen erstatter. • Oljekrise • ”Slangen”, 1972 • Begrense store endringer i valutakurs • Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og BeNeLux igjen • EMS (European Monetary System) - 1979 • Motvirke inflasjon, øke investeringer • Oppretter ECU (European Currency Unit) • ØMU • Delors rapporten, 1989. Tre stadier fram mot ØMU • Europeisk Sentralbank • Felles myntenhet • Drevet fram av indre marked og endret internasjonal situasjon • Nedfelt i Maastricht traktaten: tre etapper. Konvergenskriterier

11. Politisk samarbeid 1948-93 • Europarådet et sidespor • European Defence Community • Korea krigen, juni 1950 og øst-tysk politistyrke: USA ønsker vest-tysk opprustning. Achesons”Package deal”: • Integrert NATO kommando, utvidet militærhjelp til Europa, øke antall amerikanske styrker • Avhang av: økning av Europas forsvarsbudsjett og vest-tyske styrker i NATO • Frankrike frykter for sikkerhet og tap av lederposisjon i Europa • Pleven planen oktober 1950: innpasse tyske enheter i felles europeisk hær. Europeisk forsvarsminister avhengig av ministerråd og forsamling. Felles budsjett • Monnet: tre motiver for planen - Styrke vest-europeisk forsvar, redde Schuman-planen, politisk integrasjon • Fransk nasjonalforsamling avviser traktaten i 1954 • Anti-tyske stemninger • Motstand mot overnasjonalitet

12. European Political Community – Europas første grunnlov? • Overordnet politisk fellesskap for EDC og ECSC • utnevne leder av Høye Myndighet(ECSC) og EDC-kommissær • Kontroll med budsjettene til de to fellesskap, samt evt nye • Ministerrådet koordinere utenrikspolitikk • Parlamentet inngå traktater med tredjeland • Forberede og styre utvikling av et felles marked • EPC illustrerer: • Ingen rettlinjet vei fra ECSC til EEC • Nasjonale vurderinger har forrang • Forutsetning for å lykkes: Frankrike og Vest-Tyskland må ha sammenfallende interesser

13. Fouchet planen 1960-62 • Bruke Europa til å gjenreise Fransk ”grandeur” • Politisk overbygning: mellomstatlig samarbeid om utenrikspolitikk, forsvar, økonomi, kultur • Davignon rapporten, 1970 • Koordinering av utenrikspolitikk • Det Europeiske Råd, 1974 • Institusjonalisering av toppmøter • Tindemans rapporten • Fremtidig politisk union: ØMU og felles utenrikspolitikk

14. Veien til Maastricht • Iverksettelsen av indre marked • Demokratisk underskudd og legitimitet • Murens fall og tysk gjenforening • Den Europeiske Union • ØMU • Tre pillarer: Institusjoner og indre marked, Utenriks og sikkerhetspolitikk, justissamarbeid • Mer flertallsbeslutninger, men løser ikke grunnleggende problem: demokratisk underskudd