Et utvidet likestillingsbegrep fruktbart eller forf rende

1. Et utvidet likestillingsbegrep � fruktbart eller forf�rende? Noen teoretiske refleksjoner Berit Gullikstad, dr.art Inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

2. Likestilling eller mangfold? (Kj�nns)likestilling som begrep: en kort historie Er likestilling blitt pass�? Mangfold som erstatning? Individet i sentrum, forbedring for alle, mer kreativitet Mangfold i praksis � minst like problematisk som likestilling

3. Politikkbegrepene Kj�nnslikestillingspolitikk/gender mainstreaming Mangfoldspolitikk/diversity politics/diversity management/multikulturalisme Equality/diversity mainstreaming

4. Viktige sp�rsm�l Hvordan gj�re likestilling n�r det handler om mange former for diskriminering? Er alle former for strukturell diskriminering likedan? Kan samme strategi eller redskaper benyttes? One size fits all? Vil �utvidet likestilling� bli en utvannet versjon av �kj�nnslikestilling�?

5. Interseksjonalitet Hensikten med begrepet: teoretisere og problematisere mangfoldsbegrepet Gender mainstreaming: Beijing 1995 Interseksjonalitet: FNs verdenskonferanse mot rasisme 2001 Stor debatt: vil mangfoldspolitikk bety mindre oppmerksomhet omkring kj�nnslikestilling

6. Interseksjonalitet -begrepshistorien Kimberl� Crenshaw (1989) regnes som opphavskvinne til begrepet Analyse av hvordan fargede kvinner ble usynlige i det amerikanske rettssystemet Crenshaws begrep: et politisk analytisk begrep

7. Begrepsreisen Begrepet benyttes i ulike disipliner, med ulikt fokus og p� ulike tematiske omr�der Identitetspolitisk Postkolonialisme og globale strukturer Hybride kulturer Poststrukturalistisk inngang Teoretisk-analytisk begrep Metodisk begrep Et sensitiverende begrep

8. Additiv interseksjonalitet: veikrysset Interseksjonalitet er det som inntreffer n�r en kvinne fra en minoritetsgruppe �fors�ker � ta seg over byens st�rste veikryss�hovedgaten heter Rasismegaten, en tverrgate kan v�re Kolonialismen, s� har vi ogs� Patriarkatvegen� Kvinnen m� p� den ene siden hanskes med en form for undertrykkelse, og p� den andre siden alle slags former av undertrykkelse � vi kan kalle dem veiskilt � som sammenlenkes til dobbel, trippel, mangfoldig undertrykkelse (Kimberl� Crenshaw, 2001)

9. Erfaringer, identitet og standpunkt Sort (black) standpunktfeminisme Kimberl� Crenshaw, Patricia Hill Collins �Syntese av klasse, �rase�, kj�nn og seksualitet�, �sammenf�yde undertrykkingsstrukturer� Matrix of domination (Collins 1998) Kritikk: essensialiserte kategorier, statiske strukturer

10. Konstitutiv interseksjonalitet: Situert og kontekstualisert Dorthe Staun�s og Dorte Marie S�ndergaard Subjektsniv�et Majoritetsinkluderende analyser Privilegerte/ikke privilegerte posisjoner Rotete tilblivelsesrom Interseksjon som et produktivt sted

11. Ulike niv�er Individniv� Makroniv�et: Hvordan kj�nnsrelasjoner, heteronormativ seksualitet, klasserelasjoner, konfigureringer av religion, etnisitet/�rase� er vevd inn i strukturelle og institusjonelle utforminger i et gitt samfunn

12. Er interseksjonalitet og gender mainstreaming forenlig? Kj�nn som overordnet kategori? Additiv interseksjonalitet mest anvendelig?

13. Er likestillingsbegrepet betinget av stabile og avgrensede kategorier? Bygger likestillingsbegrepet p� en forestilling om et generelt kvinnebegrep og patriarkat som system? Debatten om forholdet mellom kj�nn og klasse og kj�nn og rase har lange historiske linjer Forskjellighet mellom kvinner og menn og forskjellighet mellom kvinner preger fem. teori og politikk

14. Identitetspolitikk Anerkjennelse � �vi er alle like forskjellige� Opphever ikke kategoriene Fare for essensialisme Ikke opptatt av maktforholdet Mangler m�l for rettferdighet og likhet Hvem skal anerkjenne og hva skal anerkjennes?

15. Likestillingspolitikk i praksis Historiske unders�kelser: b�de likhet og forskjellighetsargumenter N�tidige unders�kelser: Likhet knyttes til problemdefinisjon, endringstiltak og framtidsvisjoner Forskjellighet knyttes til beskrivelser av dagens situasjon Dikotomi, mangfold og sosial konstruksjon

16. Mulige modeller for praktisk politikk Felles lovverk og redskaper� �One size fits all�? Utvikle spesifikke mainstream-politikker p� alle omr�der? Kategoriene har en del felles, men ogs� avvik Behov for nye metoder og nye redskaper (Mieke Verloo)

17. Grunnleggende sp�rsm�l om gender mainstreaming og interseksjonalitet Er de teknikker eller politiske redskaper? Er de m�l i seg selv eller hjelpemiddel til � oppn� andre politiske m�l? Er de additive eller transformative? Er de integrert i hegemoniske handlinger (agenda) eller desentraliserer de dem? (Nira Yuval Davies)

18. Litteratur P. Hill Collins: It�s all in the family: Intersections of gender, race, and nation. Hypatia, nr. 3, 1998 K. Crenshaw: Demarginalizing the Intersection of Race and Sex: A Black Feminist Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Politics. University of Chigaco Legal Forum, 1989 N. Lykke: Nya perspektiv p� intersektionalitet. Kvinnovetenskaplig tidskrift, nr.2-3, 2005 J.C. Nentwich:Changing Gender: The Discursive Construction of Equal Opportunities. Gender, Work and Organization, Vol 13, no 6, 2006 P. de los Reyes & D. Mulinari: Intersektionalitet. 2005 D. Staun�s og D. M. S�ndergaard: Intersektionalitet � udsat for teoretisk justering. Kvinder, k�n og forskning, nr.2-3, 2006 N. Yuval-Davies: Gender mainstreaming och intersektionalitet. Kvinnovetenskaplig tidskrift, nr.2-3, 2005 M. Verloo: Multiple Inequalities, Intersectionality and the European Union. European Journal of Women�s Studies, nr.3, 2006