Interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg
Download
1 / 27

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg - PowerPoint PPT Presentation


  • 153 Views
  • Uploaded on

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg. KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand. Fem temaer. Dagens kommunestruktur Status for dagens samarbeid Utfordringer for kommunene Veivalg Konkretisering av mulige løsninger.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg' - cally-willis


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

KS høstkonferanse Røros 5.november 2009

Av Geir Vinsand


Fem temaer
Fem temaer – status,

  • Dagens kommunestruktur

  • Status for dagens samarbeid

  • Utfordringer for kommunene

  • Veivalg

  • Konkretisering av mulige løsninger



10 superkommuner
10 superkommuner! – status,

  • Oppdal 1838

  • Meldal 1839

  • Rennebu 1839

  • Malvik 1891

  • Roan 1892

  • Osen 1892

  • Ørland 1896

  • Klæbu 1899

  • Tydal 1901

  • Selbu 1901

    (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)


Hovedutfordring
Hovedutfordring – status,

Hypermoderne kommuner skal kombineres med en arkaisk kommune- og fylkesinndeling


En ny tid
En ny tid – status,

  • Gamle kommunegrenser innebærer mange fordeler…

  • Men påvirkes av nye oppgaver, endret geografi og nye rammebetingelser

  • Har alle forutsetninger for å være med på moderniseringen?

  • Svar i 2005: Ja, hvis vi utvikler et sterkere interkommunalt samarbeid!

  • Har dere gjort det?


Konklusjoner om dagens samarbeid
Konklusjoner om dagens samarbeid – status,

  • Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket

    • Store regionale og kommunale variasjoner i omfang

    • Enda større variasjoner i samarbeidets innhold

    • Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest

  • Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift

    • Tjenesteperspektivet står generelt svakt

    • Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver

    • Etableringsfasen har vært kritisk

  • Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger

    • Høyere kompetanse

    • Bedre kvalitet

    • Bedre ressursbruk

  • Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen

  • Vellykket reformgjennomføring, men variabel 1.linje for NAV


To s rlig viktige funn
To særlig viktige funn – status,

  • Dagens samarbeid berører i liten grad produksjonsstrukturen for velferdstjenester

  • Samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver preges av nettverk og partnerskap, delvis på konkurrerende arenaer


Utfordringene
Utfordringene – status,

  • Velferdsutfordringen

  • Arbeidskraftutfordringen

  • Kompetanseutfordringen

  • Økonomiutfordringen

  • Utviklingsutfordringen

  • Generalistutfordringen

  • Demokratiutfordringen


Velferdsutfordringen
Velferdsutfordringen – status,

  • Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken

  • Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning

  • Voksende helse- og sosialutfordringer

  • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen

  • Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter

  • Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm

  • Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten

  • Oppmagasinert endringsbehov på flere sektorer


Ny kommunerolle innenfor helse
Ny kommunerolle innenfor helse – status,

  • Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson

  • Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste

  • Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen

  • Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene

  • Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

  • Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett


Arbeidskraftutfordringen
Arbeidskraftutfordringen – status,

  • Store rekrutteringsbehov

  • Økt konkurranse om arbeidskraft

    • Mellom offentlig og privat sektor

    • Mellom kommuner

  • Krav til attraktive steder, gode tjenester, solide fagmiljøer, aktiv personalpolitikk


Kompetanseutfordringen
Kompetanseutfordringen – status,

  • Må ha nok personell, med riktig kompetanse, som inngår i fagmiljø

  • Krav til ulike typer kompetanse

    • Politisk, administrativ og faglig

    • Drift, utvikling og samhandling



Konomiutfordringen
Økonomiutfordringen – status,

  • Store nasjonaløkonomiske utfordringer

    • 35% av statsbudsjettets utgifter er trygder!

    • Rekordforbruk av oljepenger

  • Stram kommuneøkonomi

    • Usikkerhet knyttet til inntektssystemet og reformer

    • Krav om god økonomistyring og internkontroll

    • Må utnytte effektiviseringspotensialer


Utviklingsutfordringen
Utviklingsutfordringen – status,

  • Sterk polarisering i befolkningsutvikling og næringsliv

  • Både vekst og tilbakegang

  • Krever samordnet mobilisering og planlegging

  • Baktung regional- og distriktspolitikk?


Generalistutfordringen
Generalistutfordringen – status,

  • Voksende ubalanser mellom oppgaver og lokale ressurser

  • Penger ikke det viktigste, men kompetanse

  • Generalistkommuner i teorien, men stemmer ikke i praksis


Demokratiutfordringen
Demokratiutfordringen – status,

  • Nasjonalt bilde

    • Statlig demokratimodell, ovenfra og ned

    • Reformer på sektorenes premisser

    • Framvekst av en baktung forvaltning utenfor kommunene

    • Hvem ivaretar kommunale organisasjonsprinsipper?

  • Kommunalt bilde

    • Variabel valgdeltakelse

    • Framvekst av alternative deltakerkanaler

    • Fragmentering av kommunestyrenes ansvar?

    • Voksende lokalpolitisk avmakt?

  • Interkommunalt bilde

    • Fravær av politisk styring, avpolitisering

    • Lite åpenhet og innsyn sett fra innbyggerne

    • Økt kompleksitet i forvaltningen

    • Svak ekstern mobilisering og svak påvirkningskraft

    • Lite sannsynlighet for desentralisering av ansvar og virkemidler

    • Manglende avtalepart for staten og regionale aktører

    • Lite interessante roller for politikerne


Konklusjon
Konklusjon – status,

Omfattende reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling og samarbeid


De viktigste veivalgene
De viktigste veivalgene – status,

  • Kvitte seg med ansvar og oppgaver

  • Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer(selektive fusjoner)

  • Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)


Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid
Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid – status,

  • Svak framdrift, ikke realisert på viktige områder

  • Høye prosesskostnader

  • Begrenset kapasitet, max 5% av oppgavene kan samordnes gitt dagens organisering

  • Ikke tilpasset lovpålage oppgaver

  • Ikke tilpasset formell samhandling med staten og fylkeskommunen

  • Utvidelse vil lede til fragmentering, styringsproblemer og demokratiske ubalanser


Samlet styringsgrep n dvendig
Samlet styringsgrep nødvendig – status,

  • Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte

  • Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem

  • Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt

  • Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver

  • Faste partnere må være med på kjerneordninger


Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner
Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner – status,

  • Hovedprinsippet for kommunal oppgaveløsning er det territorielle samordningsprinsipp

  • Samarbeid om lovpålagte kjerneområder

  • Krever felles IKT og annen infrastruktur

  • Samordnet politisk og administrativ styring

  • Framdrift og effektivitet i samarbeidet

  • Hensynet til innbyggerne, de ansatte og øvrig forvaltning


Andre konklusjoner
Andre konklusjoner – status,

  • Nasjonal og regonal medvirkning nødvendig

  • Unngå spesialforvaltning for helse

  • Hold på klar ansvarsfordeling mellom kommune og stat


Historikk, prinsipper, veivalg – status,

Dagens samarbeid

Framtidige utfordringer

Fortsetter som før

0--alternativet

Ja

Nei

Voksende

Ubalanser!

Reformbehov?

Ja

Ja

Nei

Avlastning?

Gen.FF-reform?

Oppgavediffer?

A og B-kommuner!

Nei

Nedbygging!

Ja

Nei

5-7 kommuner!

Sammenslutning?

Konsolidering?

Regionkommuner?

Nei

12-24 kommuner!

Nei

Mer samarbeid?

Hva da?

Ja

Ja

Utvidet praktisk

pragmatisk samarbeid

Trad.samarbeid?

Nei

Strategisk samarbeid

underlagt felles pol/adm styring

Nei


ad