interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg
Download
Skip this Video
Download Presentation
Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 27

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg - PowerPoint PPT Presentation


  • 154 Views
  • Uploaded on

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg. KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand. Fem temaer. Dagens kommunestruktur Status for dagens samarbeid Utfordringer for kommunene Veivalg Konkretisering av mulige løsninger.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg' - cally-willis


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

KS høstkonferanse Røros 5.november 2009

Av Geir Vinsand

fem temaer
Fem temaer
  • Dagens kommunestruktur
  • Status for dagens samarbeid
  • Utfordringer for kommunene
  • Veivalg
  • Konkretisering av mulige løsninger
10 superkommuner
10 superkommuner!
  • Oppdal 1838
  • Meldal 1839
  • Rennebu 1839
  • Malvik 1891
  • Roan 1892
  • Osen 1892
  • Ørland 1896
  • Klæbu 1899
  • Tydal 1901
  • Selbu 1901

(Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

hovedutfordring
Hovedutfordring

Hypermoderne kommuner skal kombineres med en arkaisk kommune- og fylkesinndeling

en ny tid
En ny tid
  • Gamle kommunegrenser innebærer mange fordeler…
  • Men påvirkes av nye oppgaver, endret geografi og nye rammebetingelser
  • Har alle forutsetninger for å være med på moderniseringen?
  • Svar i 2005: Ja, hvis vi utvikler et sterkere interkommunalt samarbeid!
  • Har dere gjort det?
konklusjoner om dagens samarbeid
Konklusjoner om dagens samarbeid
  • Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket
    • Store regionale og kommunale variasjoner i omfang
    • Enda større variasjoner i samarbeidets innhold
    • Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest
  • Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift
    • Tjenesteperspektivet står generelt svakt
    • Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver
    • Etableringsfasen har vært kritisk
  • Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger
    • Høyere kompetanse
    • Bedre kvalitet
    • Bedre ressursbruk
  • Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen
  • Vellykket reformgjennomføring, men variabel 1.linje for NAV
to s rlig viktige funn
To særlig viktige funn
  • Dagens samarbeid berører i liten grad produksjonsstrukturen for velferdstjenester
  • Samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver preges av nettverk og partnerskap, delvis på konkurrerende arenaer
utfordringene
Utfordringene
  • Velferdsutfordringen
  • Arbeidskraftutfordringen
  • Kompetanseutfordringen
  • Økonomiutfordringen
  • Utviklingsutfordringen
  • Generalistutfordringen
  • Demokratiutfordringen
velferdsutfordringen
Velferdsutfordringen
  • Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken
  • Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning
  • Voksende helse- og sosialutfordringer
  • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen
  • Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter
  • Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm
  • Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten
  • Oppmagasinert endringsbehov på flere sektorer
ny kommunerolle innenfor helse
Ny kommunerolle innenfor helse
  • Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson
  • Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste
  • Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen
  • Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene
  • Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
  • Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett
arbeidskraftutfordringen
Arbeidskraftutfordringen
  • Store rekrutteringsbehov
  • Økt konkurranse om arbeidskraft
    • Mellom offentlig og privat sektor
    • Mellom kommuner
  • Krav til attraktive steder, gode tjenester, solide fagmiljøer, aktiv personalpolitikk
kompetanseutfordringen
Kompetanseutfordringen
  • Må ha nok personell, med riktig kompetanse, som inngår i fagmiljø
  • Krav til ulike typer kompetanse
    • Politisk, administrativ og faglig
    • Drift, utvikling og samhandling
konomiutfordringen
Økonomiutfordringen
  • Store nasjonaløkonomiske utfordringer
    • 35% av statsbudsjettets utgifter er trygder!
    • Rekordforbruk av oljepenger
  • Stram kommuneøkonomi
    • Usikkerhet knyttet til inntektssystemet og reformer
    • Krav om god økonomistyring og internkontroll
    • Må utnytte effektiviseringspotensialer
utviklingsutfordringen
Utviklingsutfordringen
  • Sterk polarisering i befolkningsutvikling og næringsliv
  • Både vekst og tilbakegang
  • Krever samordnet mobilisering og planlegging
  • Baktung regional- og distriktspolitikk?
generalistutfordringen
Generalistutfordringen
  • Voksende ubalanser mellom oppgaver og lokale ressurser
  • Penger ikke det viktigste, men kompetanse
  • Generalistkommuner i teorien, men stemmer ikke i praksis
demokratiutfordringen
Demokratiutfordringen
  • Nasjonalt bilde
    • Statlig demokratimodell, ovenfra og ned
    • Reformer på sektorenes premisser
    • Framvekst av en baktung forvaltning utenfor kommunene
    • Hvem ivaretar kommunale organisasjonsprinsipper?
  • Kommunalt bilde
    • Variabel valgdeltakelse
    • Framvekst av alternative deltakerkanaler
    • Fragmentering av kommunestyrenes ansvar?
    • Voksende lokalpolitisk avmakt?
  • Interkommunalt bilde
    • Fravær av politisk styring, avpolitisering
    • Lite åpenhet og innsyn sett fra innbyggerne
    • Økt kompleksitet i forvaltningen
    • Svak ekstern mobilisering og svak påvirkningskraft
    • Lite sannsynlighet for desentralisering av ansvar og virkemidler
    • Manglende avtalepart for staten og regionale aktører
    • Lite interessante roller for politikerne
konklusjon
Konklusjon

Omfattende reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling og samarbeid

de viktigste veivalgene
De viktigste veivalgene
  • Kvitte seg med ansvar og oppgaver
  • Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer(selektive fusjoner)
  • Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)
begrensninger ved tradisjonelt samarbeid
Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid
  • Svak framdrift, ikke realisert på viktige områder
  • Høye prosesskostnader
  • Begrenset kapasitet, max 5% av oppgavene kan samordnes gitt dagens organisering
  • Ikke tilpasset lovpålage oppgaver
  • Ikke tilpasset formell samhandling med staten og fylkeskommunen
  • Utvidelse vil lede til fragmentering, styringsproblemer og demokratiske ubalanser
samlet styringsgrep n dvendig
Samlet styringsgrep nødvendig
  • Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte
  • Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem
  • Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt
  • Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver
  • Faste partnere må være med på kjerneordninger
begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner
Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner
  • Hovedprinsippet for kommunal oppgaveløsning er det territorielle samordningsprinsipp
  • Samarbeid om lovpålagte kjerneområder
  • Krever felles IKT og annen infrastruktur
  • Samordnet politisk og administrativ styring
  • Framdrift og effektivitet i samarbeidet
  • Hensynet til innbyggerne, de ansatte og øvrig forvaltning
andre konklusjoner
Andre konklusjoner
  • Nasjonal og regonal medvirkning nødvendig
  • Unngå spesialforvaltning for helse
  • Hold på klar ansvarsfordeling mellom kommune og stat
slide27

Historikk, prinsipper, veivalg

Dagens samarbeid

Framtidige utfordringer

Fortsetter som før

0--alternativet

Ja

Nei

Voksende

Ubalanser!

Reformbehov?

Ja

Ja

Nei

Avlastning?

Gen.FF-reform?

Oppgavediffer?

A og B-kommuner!

Nei

Nedbygging!

Ja

Nei

5-7 kommuner!

Sammenslutning?

Konsolidering?

Regionkommuner?

Nei

12-24 kommuner!

Nei

Mer samarbeid?

Hva da?

Ja

Ja

Utvidet praktisk

pragmatisk samarbeid

Trad.samarbeid?

Nei

Strategisk samarbeid

underlagt felles pol/adm styring

Nei

ad