Interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 27

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg PowerPoint PPT Presentation


  • 96 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg. KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand. Fem temaer. Dagens kommunestruktur Status for dagens samarbeid Utfordringer for kommunene Veivalg Konkretisering av mulige løsninger.

Download Presentation

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg

Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg

KS høstkonferanse Røros 5.november 2009

Av Geir Vinsand


Fem temaer

Fem temaer

  • Dagens kommunestruktur

  • Status for dagens samarbeid

  • Utfordringer for kommunene

  • Veivalg

  • Konkretisering av mulige løsninger


Dagens kommunestruktur

Dagens kommunestruktur


10 superkommuner

10 superkommuner!

  • Oppdal 1838

  • Meldal 1839

  • Rennebu 1839

  • Malvik 1891

  • Roan 1892

  • Osen 1892

  • Ørland 1896

  • Klæbu 1899

  • Tydal 1901

  • Selbu 1901

    (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)


Hovedutfordring

Hovedutfordring

Hypermoderne kommuner skal kombineres med en arkaisk kommune- og fylkesinndeling


En ny tid

En ny tid

  • Gamle kommunegrenser innebærer mange fordeler…

  • Men påvirkes av nye oppgaver, endret geografi og nye rammebetingelser

  • Har alle forutsetninger for å være med på moderniseringen?

  • Svar i 2005: Ja, hvis vi utvikler et sterkere interkommunalt samarbeid!

  • Har dere gjort det?


Konklusjoner om dagens samarbeid

Konklusjoner om dagens samarbeid

  • Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket

    • Store regionale og kommunale variasjoner i omfang

    • Enda større variasjoner i samarbeidets innhold

    • Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest

  • Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift

    • Tjenesteperspektivet står generelt svakt

    • Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver

    • Etableringsfasen har vært kritisk

  • Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger

    • Høyere kompetanse

    • Bedre kvalitet

    • Bedre ressursbruk

  • Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen

  • Vellykket reformgjennomføring, men variabel 1.linje for NAV


To s rlig viktige funn

To særlig viktige funn

  • Dagens samarbeid berører i liten grad produksjonsstrukturen for velferdstjenester

  • Samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver preges av nettverk og partnerskap, delvis på konkurrerende arenaer


Utfordringene

Utfordringene

  • Velferdsutfordringen

  • Arbeidskraftutfordringen

  • Kompetanseutfordringen

  • Økonomiutfordringen

  • Utviklingsutfordringen

  • Generalistutfordringen

  • Demokratiutfordringen


Velferdsutfordringen

Velferdsutfordringen

  • Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken

  • Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning

  • Voksende helse- og sosialutfordringer

  • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen

  • Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter

  • Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm

  • Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten

  • Oppmagasinert endringsbehov på flere sektorer


Ny kommunerolle innenfor helse

Ny kommunerolle innenfor helse

  • Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson

  • Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste

  • Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen

  • Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene

  • Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

  • Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett


Arbeidskraftutfordringen

Arbeidskraftutfordringen

  • Store rekrutteringsbehov

  • Økt konkurranse om arbeidskraft

    • Mellom offentlig og privat sektor

    • Mellom kommuner

  • Krav til attraktive steder, gode tjenester, solide fagmiljøer, aktiv personalpolitikk


Kompetanseutfordringen

Kompetanseutfordringen

  • Må ha nok personell, med riktig kompetanse, som inngår i fagmiljø

  • Krav til ulike typer kompetanse

    • Politisk, administrativ og faglig

    • Drift, utvikling og samhandling


Kapasitetskart for tydal kommune

Kapasitetskart for Tydal kommune


Konomiutfordringen

Økonomiutfordringen

  • Store nasjonaløkonomiske utfordringer

    • 35% av statsbudsjettets utgifter er trygder!

    • Rekordforbruk av oljepenger

  • Stram kommuneøkonomi

    • Usikkerhet knyttet til inntektssystemet og reformer

    • Krav om god økonomistyring og internkontroll

    • Må utnytte effektiviseringspotensialer


Utviklingsutfordringen

Utviklingsutfordringen

  • Sterk polarisering i befolkningsutvikling og næringsliv

  • Både vekst og tilbakegang

  • Krever samordnet mobilisering og planlegging

  • Baktung regional- og distriktspolitikk?


Generalistutfordringen

Generalistutfordringen

  • Voksende ubalanser mellom oppgaver og lokale ressurser

  • Penger ikke det viktigste, men kompetanse

  • Generalistkommuner i teorien, men stemmer ikke i praksis


Demokratiutfordringen

Demokratiutfordringen

  • Nasjonalt bilde

    • Statlig demokratimodell, ovenfra og ned

    • Reformer på sektorenes premisser

    • Framvekst av en baktung forvaltning utenfor kommunene

    • Hvem ivaretar kommunale organisasjonsprinsipper?

  • Kommunalt bilde

    • Variabel valgdeltakelse

    • Framvekst av alternative deltakerkanaler

    • Fragmentering av kommunestyrenes ansvar?

    • Voksende lokalpolitisk avmakt?

  • Interkommunalt bilde

    • Fravær av politisk styring, avpolitisering

    • Lite åpenhet og innsyn sett fra innbyggerne

    • Økt kompleksitet i forvaltningen

    • Svak ekstern mobilisering og svak påvirkningskraft

    • Lite sannsynlighet for desentralisering av ansvar og virkemidler

    • Manglende avtalepart for staten og regionale aktører

    • Lite interessante roller for politikerne


Konklusjon

Konklusjon

Omfattende reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling og samarbeid


De viktigste veivalgene

De viktigste veivalgene

  • Kvitte seg med ansvar og oppgaver

  • Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer(selektive fusjoner)

  • Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)


Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid

Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid

  • Svak framdrift, ikke realisert på viktige områder

  • Høye prosesskostnader

  • Begrenset kapasitet, max 5% av oppgavene kan samordnes gitt dagens organisering

  • Ikke tilpasset lovpålage oppgaver

  • Ikke tilpasset formell samhandling med staten og fylkeskommunen

  • Utvidelse vil lede til fragmentering, styringsproblemer og demokratiske ubalanser


Samlet styringsgrep n dvendig

Samlet styringsgrep nødvendig

  • Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte

  • Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem

  • Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt

  • Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver

  • Faste partnere må være med på kjerneordninger


Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner

Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner

  • Hovedprinsippet for kommunal oppgaveløsning er det territorielle samordningsprinsipp

  • Samarbeid om lovpålagte kjerneområder

  • Krever felles IKT og annen infrastruktur

  • Samordnet politisk og administrativ styring

  • Framdrift og effektivitet i samarbeidet

  • Hensynet til innbyggerne, de ansatte og øvrig forvaltning


Andre konklusjoner

Andre konklusjoner

  • Nasjonal og regonal medvirkning nødvendig

  • Unngå spesialforvaltning for helse

  • Hold på klar ansvarsfordeling mellom kommune og stat


Interkommunalt samarbeid i s r tr ndelag status utfordringer og veivalg

Historikk, prinsipper, veivalg

Dagens samarbeid

Framtidige utfordringer

Fortsetter som før

0--alternativet

Ja

Nei

Voksende

Ubalanser!

Reformbehov?

Ja

Ja

Nei

Avlastning?

Gen.FF-reform?

Oppgavediffer?

A og B-kommuner!

Nei

Nedbygging!

Ja

Nei

5-7 kommuner!

Sammenslutning?

Konsolidering?

Regionkommuner?

Nei

12-24 kommuner!

Nei

Mer samarbeid?

Hva da?

Ja

Ja

Utvidet praktisk

pragmatisk samarbeid

Trad.samarbeid?

Nei

Strategisk samarbeid

underlagt felles pol/adm styring

Nei


  • Login