1 / 15

Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet

Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet. Wenche Rønning Nordlandsforskning. Hva vet vi om bruk av læremidler?. Læreboka – det læremiddelet som brukes klart mest - dominerer undervisningen – målt etter den totale tiden en lærebok er i bruk. Hvordan brukes læreboka?

ashanti
Download Presentation

Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet Wenche Rønning Nordlandsforskning

  2. Hva vet vi om bruk av læremidler? • Læreboka – det læremiddelet som brukes klart mest - dominerer undervisningen – målt etter den totale tiden en lærebok er i bruk. • Hvordan brukes læreboka? • Læreboka brukes som kilden til det meste av innlæringen. • Læreboka brukes som utgangspunkt for øvelser og oppgaver. • Læreboka brukes som referanse og fortolkningsgrunnlag. • Den første måten dominerer i praksis, mens den siste er det som forutsettes i læreplanen.

  3. Hva vet vi om bruk av læremidler? • Lærebokavhengigheten størst i de strukturerte progresjonsfagene som eksempelvis matematikk og engelsk. • Lærere på de øverste trinnene bruker lærebøkene mest tradisjonelt, mens lærere på lavere klassetrinn oftere bruker alternative læremidler og læringsarenaer. • Store deler av undervisningstida brukes til at elevene arbeider individuelt med oppgaver i lærebøkene. • Lærebøkene tilbyr varierte oppgaver, men lærere utelater ofte oppgaver av mer reflekterende og utforskende art – de oppleves som for tidkrevende. • Forskere stiller følgende spørsmål: er det mulig å lage ei lærebok som ivaretar idealet om den aktive, utforskende elev godt nok?

  4. Viktige spørsmål – vurdering av læremidler • Hvilken støtte gir læremidlene til lærers planlegging, gjennomføring og oppfølging og vurdering av elevenes arbeid, med særlig vekt på: • I hvilken grad stimulerer læremidlene til at lærerne skal ha fokus på elevenes interne læringsprosesser? • I hvilken grad gir læremidlene støtte til at lærerne kan ha fokus på at elevene skal utvikle bevissthet om egen læring, såkalte metakognitive ferdigheter? • I hvilken grad gir de læremidlene som benyttes oppmerksomhet og støtte til utvikling av grunnleggende ferdigheter? • Hvilken støtte får lærerne i forhold til valg av arbeidsmåter? • I hvilken grad gir læremidlene støtte til vurdering og oppfølging av elevenes læring?

  5. Interne prosesser og metakognisjon • Får lærer støtte ift fokus på elevenes interne prosesser og utvikling av bevissthet om egen læring (metakognisjon)? • LK06: • Lite/ingen eksplitt støtte, men implisitt ser LK06 dette som viktig • Lite praktisk støtte lærer ift fokus på og praktisk arbeid med dette området • Manglende fokus på progresjon ift ulike prosesser? • (Eks. LK06 Samfunnsfag)

  6. Eksempel – LK06 - Samfunnsfag

  7. Interne prosesser og metakognisjon • Læreverk: • Lærer får noe støtte i lærerveiledning, spes. i naturfagverk – om læring i naturfag. • Men: varierer mye fra læreverk til læreverk. • Elevene får lite støtte i enkelte læreverk; varierer i hvor stor grad det skjer bevisstgjøring om mål. • Varierer i hvor stor grad læreverkene tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og benytter konkretiseringer fra elevenes hverdag • Tilpasset opplæring gjennom differensiering (unntak: vg1) – men: fungerer differensieringen ift lesesvake elever? • Lite fokus på utvikling av + progresjon ift bevissthet om egen læring (metakognitive ferdigheter)

  8. Grunnleggende ferdigheter • Midler for å nå kompetansemålene og en integrert del av målene • Kan implisitt si noe om arbeidsmåter i fagene • LK06: • Ferdighetene vektlegges ulikt i kompetansemålene. • Uttrykke seg muntlig og skriftlig har mye fokus, mens regne og bruke digitale verktøy er lite fokusert i enkelte fag (Eks. samfunnsfag)

  9. Grunnleggende ferdigheter

  10. Grunnleggende ferdigheter • Læreverk: • Stor variasjon mellom læreverkene ift vektlegging av grunnleggende ferdigheter • Å kunne regne og bruke digitale verktøy forholdsvis mindre vektlagt enn de andre • Både LK06 og læreverk: • Savner systematikk ift utvikling av og progresjon i grunnleggende ferdigheter – spesielt ift digitale ferdigheter, men også mer generelt

  11. Arbeidsmåter • LK06: • I prinsippet metodefri, men det gis føringer gjennom verbbruken i kompetansemålene + i generell del/prinsippdel • Problemstilling samfunnsfag- naturfag: • Hvorfor vektlegges føringer ift utforskning/undersøkende arbeidsmåter sjeldnere i samfunnsfag? • Undersøke/utforske nevnt hhv 8 og 4 ganger – 5 av disse etter 4. trinn, vg1 kun én gang • Er forskning = naturvitenskapelig forskning? Hvorfor ingen Forskerspire i samfunnsfag?

  12. Arbeidsmåter • Læreverk: forsøk på bruk av Oser/Baeriswyls definisjon av ulike basismodeller for å vurdere arbeidsmåter/oppgaver: • Tilnærminger/oppgaver som støtter kunnskaps- og begrepsbygging, sosial læring og læring gjennom realistisk diskurs/debatt står sentralt, • Mens støtte til problemløsning og lære-å-lære ferdigheter er mindre ivaretatt, og • Det varierer i hvor stor grad læring gjennom personlig erfaring, utforskende læring og læring gjennom følelser/spontanitet (kreativt arbeid) ivaretas gjennom læreverkene. • NB! Viktig å stimulere læreres oppmerksomhet mot og vurdering av hvilket ”tilbud” elevene får gjennom læreverkene.

  13. Måloppnåelse og vurdering • LK06: • Sier lite eksplisitt om vurdering og gir få føringer, • Lite hjelp til progresjon i oppbygging av grunnleggende ferdigheter generelt og innenfor fagene spesielt. • Kompetansemålenes konkretiseringsnivå varierer – gir ulikt grunnlag for vurdering; mye ansvar til læreren.

  14. Måloppnåelse og vurdering • Læreverk: • Varierer ift hvor stor grad de synliggjør kompetansemål og konkretiserer læringsmål. • Lite hjelp til lærer mht vurdering generelt og valg av vurderingsformer spesielt. • Mye fokus på testing av faktakunnskap i samfunnsfag; naturfag har noe fokus på elevenes egenvurdering og oppøving av bevissthet om egen læring. • Det største forbedringspotensialet finnes her!

  15. Konklusjon • Fritt etter Lawrence Stenhouse: • ”You have to trust the teacher. There is no other option!” • Lokalt arbeid med læreplan, bevissthet om sentrale områder ift elevenes læring ved valg av læreverk, og lærers kritiske vurdering av og evne til å utnytte ev. potensial i læreplan og læreverk er avgjørende. Så langt er det meste som før…

More Related