1 / 58

Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Fors

Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.2 - og i Torsten Thurén: Vitenskapsteori for nybegynnere. Vitenskap - Science.

ardelle
Download Presentation

Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Fors

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.2 - og i Torsten Thurén: Vitenskapsteori for nybegynnere

  2. Vitenskap - Science • Også på norsk blir ordet brukt som på engelsk, med opphav i naturvitskapelig tradisjon - the Sciences • Også i andre vitenskapsgreiner, psykologi, medisin, mediavitenskap osv. prøver en ofte å tillempe samme terminologi og arbeidsmåter • eksperiment, testing • måling og observasjon • statistiske metoder

  3. Tema • Kunnskapsstigen • Teoribygging • Vitenskapstradisjoner/Ulike vitenskapelige skoler • Vitenskap, forskning, FoU

  4. Kunnskapsstigen Filosofi Metavitenskap Vitenskap Det virkelige livet, naturen etc

  5. Kunnskapsstigen I – naturen/livet • I det virkelige livet vil vi: • observere, registrere og huske • handle uten spesiell metode eller sikring av sammenhenger • utvikle redskaper og metoder ut fra erfaring • handle etter innfall og lyster, basert på erfaring • skape relasjoner og samkvem - eller strid • ta utfordringer når de kommer

  6. Kunnskapsstigen II - vitenskap /forskning • Vitenskapener basert på • studier, systematisering / analyse av det som skjer i det virkelige livet; fenomen • årsakssammenhenger, rekker av hendinger • hypoteser og systematisk testing • teoridanning på grunnlag av • systematisk observasjon, registrering • hypoteser som er / blir testet (avvist eller bekreftet) • kombinasjon av eksisterende teorier • teori-strukturer, kobling av teorier; en ’lære’

  7. Kunnskapsstigen III - metavitenskap • Metavitenskaper nivået over vitenskapen, der en omtaler • vitenskapens teorier og metoder; konsistens • hvordan teorier oppstår og eventuelt forkastes • læreretninger på grunnlag av ulike teori-kombinasjoner • hvorfor en skal forske og hva det kan føre til • vitenskapers fellestrekk / prinsipp/ mønster

  8. Kunnskapsstigen IV - filosofi • Filosofiblir av mange sett på som det øverste nivå av kunnskap. Her ser en på de ’over-ordna spørsmål’ av typen • verdien av etikk og estetikk (verdifilosofi) • sivilisasjonens utvikling og natur, verdier i livet og i universet, ’meningen med livet’ (naturfilosofi) • opphav og gyldighet for kunnskap (kunnskapsfil.)

  9. Kilder for kunnskap • Observasjoner av hendelser i det virkelige livet • Undersøkelser, systematisk gjennomført • Media (aviser, blad,bøker, TV, radio, Internett) som leverandør av hendelser, informasjon, kunnskap… • …

  10. Teoretisering av hverdagserfaringer • Vi ser og hører - og trekker konklusjoner • Et problem med hverdagserfaringer er at de ofte baserer seg på hva vi ser og leser i mediene – og det er ofte selektert kunnskap • Spm? Kan du finne eksempler på at du har opplevd enkelthendelser som gjorde at du tenkte at dette også gjelder mer generelt?

  11. Eksempel 1 ”KIDS” i 30-åra • ”Vi har fått en generasjon voksne der svært mange har tatt seg tid til å være i en ungdomsliknende fase mye lenger enn noen generasjon før dem”(Kåre Heggen, utdanningssosiolog og professor, Dagbladet, søndag 23. Januar 2005) • Sammen med professor Johanna Wyn har de lansert begrepet ”Nye Voksne” • Wyn skulle følge et utvalg på 11000 unge i 1992 fram til voksenlivet i 2002. Men disse ble ikke voksne på samme måte som generasjonen før dem. • ”Nye voksne” kjennetegnes ved: • Prioriterer venner (kaffelatte-avtaler, vennemiddager,ut-på-pub, fotballtur med gutta,jentetur med venninner) • Mange fritidsaktiviteter: Trene,leke,utvikle seg. ’Og min Play-Station får du aldri!’ Snowboard, hippe joggesko og iPod for alle. • Flere samboerforhold bak seg • Utsetter barn og familie • Vil være fleksible • Tenker kortsiktig • Bytter utdanning og jobb • Jobber og studerer om hverandre (ibid)

  12. Eksempel 2 - Naturkatastrofe • Flodbølge raserte ferieparadis. Tusenvis av mennesker omkommet! • Eller: • En langvarig prosess med uheldige tiltak og/eller mangel på tiltak som ender i en dramatisk hendelse, der katastrofeofrene mangler muligheter til å hjelpe seg selv ut av situasjonen de er i. Bearbeidet etter S.Å.Bjørke: Katastrofereduserende tiltak og FNs arbeid i Sørøstasia, 18.1.05 (Med forfatterens tillatelse)

  13. 26 Desember 2004: Indian ocean tsunami Over 280 000 omkomne pr.26.01.2005 Kunne omfanget av skadene vært redusert med bedre beredskap?

  14. Naturkatastrofe?HIV/AIDS i Afrika sør for Sahara • 3 millioner døde i 2004 • 51 000 var barn under 15 år • 14000 mennesker blir smittet av HIV hver dag (10 personer pr. minutt hele døgnet) • 12,3 millioner barn er foreldreløse på grunn av AIDS • Norge har bevilget 1 milliard + 1 million + 2mill. fra private i forb. med flodbølgen i Sørøstasia • Medienes innflytelse? (UNAIDS/WHO)

  15. Hørt i lunsjpausen 80 % av alle norske journalister er SV’ere

  16. PAUSE Pause Flamingoer ved Nakurusjøen

  17. Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag - og mer detaljert i Torsten Thuren:Vitenskapsteori for nybegynnere

  18. Jakten på sannheten • Kan vi i det hele tatt vite noe som helst, eller er alle såkalte sannheter relative? • Det vitenskapsteoretiske problemet kan sammenfattes i to selvsagte utsagn som til sammen danner et paradoks: • Vitenskapen søker sannheten • Vitenskapen gjør stadige fremskritt • Forandringer innebærer ikke bare at man legger nye fakta til det store kunnskapsbyggverket, men også at gamle oppfatninger forkastes

  19. Jakten på sannheten 2 • Før og etter Darwin, Freud, Einstein … • Dogmatisme og relativisme • Dogmatikerne er de frelste – de VET hva som er sant • Relativisten tror ikke på noen absolutte sannheter. Finnes ingen stor Sannhet. For relativisten ”eksisterer det ingen sannhet, og hvis den eksisterer, kan vi ikke finne den” • Innenfor vitenskapelige områder finnes det teorier og oppfatninger som står i motsetning til hverandre. Hvordan skal en så kunne ta stilling når en forsker sier det ene og den andre noe helt annet. (Eks. klimaforskning) • Man må komme fram til standpunkter som er mer eller mindre sannsynlige.

  20. Positivisme/Hermeneutikk Relativister Dogmatikere • To vitenskapelige hovedretninnger: • Positivismen har sitt utgangspunkt i naturvitenskapene, men positivismens metoder har spredt seg til andre vitenskapsområder. • Positivistene vil gjerne tro på absolutt kunnskap • Hermeneutikken er utpreget humanistisk orientert og har ofte sans for en mer relativistisk tankegang

  21. Positivisme • Positivismens løsning på sannhetsproblemet: • Hvis man fjerner alt man mener å vite, men som man egentlig ikke vet, da sitter man igjen med en kjerne av sikker kunnskap, “harde fakta”. • På disse harde fakta kan en så gradvis bygge opp vitenskapen. • All “kunnskap” som kan tilegnes gjennom hellige skrifter, religiøse åpenbaringer, intuisjon eller teoretisk spekulasjon, anser positivistene for å være verdiløs

  22. Positivismen • Menneskene har bare to kilder til kunnskap: • det vi kan iaktta med våre sanser (observasjon) • det vi kan regne ut med vår logiske sans (logikk) • Vi skal ikke stole på tradisjoner og autoriteter eller hengi oss til løse spekulasjoner • Vi skal derimot kritisk undersøke alle påstander og iakttakelser og bare støtte oss til de fakta som vi kan fastslå med all rimelig sannsynlighet

  23. Positivismen • Fakta kan analyseres logisk og en kan dra slutninger ut fra slike analyser • Vi bør i størst mulig grad kvantifisere våre data og deretter • behandle dataene statistisk for å trekke generelle slutninger • Den positivistiske tradisjonen står i nært forhold til naturvitenskapen. Fysikk var et mønster andre vitenskaper burde følge

  24. Hermeneutikk • Vitenskap som omfatter ”forståelsestolkning” kalles hermeneutisk. (Hermeneutikk = fortolkningslære) • vi kan forstå andre mennesker fordi vi selv er mennesker • vi kan se inn i oss selv (introspeksjon) og derigjennom forstå andre menneskers følelser og opplevelser (empati) • Hermeneutikk omfatter tolkninger som bygger på at vi forstår andre mennesker. Hermeneutikken forekommer hyppigst innen humaniora (historie, litteraturvitenskap, kunst) og samfunnsorienterte disipliner som sosiologi, antropologi, jus o.a.

  25. Hermeneutikk • Forforståelse er et sentralt begrep inne hermeneutikken • Forforståelse betyr at vi ikke oppfatter virkeligheten kun gjennom våre sanser, men at det som fremstår som rene sanseinntrykk i virkeligheten innholder en god porsjon tolkning • Forforståelse finnes overalt – også innenfor positivismen. • Forforståelse kan innimellom villede, spesielt hvor der er kulturforskjeller: • eks med vestlig prosjekt for å bekjempe malaria i et land i tredje verden: leses fra venstre – høyre, mens i malarialandet leses det fra høyre mot venstre. • Vi er sosialisert til forforståelse

  26. Ulike måter å trekke slutninger på • To ulike måter å trekke slutninger på: • Induksjon – som bygger på empiri • deduksjon – som bygger på logikk • Induksjon innebærer at man trekker generelle konklusjoner ut fra empiriske fakta. Krever at man kvantifiserer sine data

  27. Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 1 Premiss: Alle kjente mennesker i verdenshistorien har dødd Konklusjon: Altså er alle mennesker, inklusive meg selv, dødelige.

  28. Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 2 Premiss: Alle dypereliggende psykiske problemer som psykologer og psykiatere har funnet hos sine pasienter har vist seg å henge sammen med opplevelser i barndommen Konklusjon: Altså skyldes alle psykiske problemer barndomsopplevelser.

  29. Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 3 Premiss: I følge vår holdningsundersøkelse oppga et klart flertall av de personer vi spurte at de ville stemme på X-partiet ved valget om en måned Konklusjon: Altså kommer X-partiet til å vinne valget.

  30. Deduksjon Deduksjon innebærer at man trekker en logisk slutning som betraktes som gyldig vis den er logisk konsistent Slik ser en deduksjon ut: Eks. 1 Premiss: Alle mennesker er dødelige Premiss: Jeg er et menneske Konklusjon: Altså er jeg dødelig

  31. Deduksjon Eks. 2 Premiss: Alle mennesker har fire armer Premiss: Jeg er et menneske Konklusjon: Altså har jeg fire armer Gyldigheten av en deduksjon har intet å gjøre med om premissene er sanne eller ikke. Dette er logiske slutninger NB! Denne deduksjonen er også gyldig

  32. Hypotetisk-deduktiv metode I hypotetisk-deduktiv metode stiller man opp hypoteser (gjetninger) som premiss. Så foretar man en deduktiv slutning og til slutt undersøker man om premissene stemmer med virkeligheten. Her bruker man altså både logikk og empiri. Klassisk eksempel: Ignaz Semmelweiss, lege, som arbeidet ved et stort sykehus i Wien i årene 1844 - 48

  33. Falsifisering Semmelweis’ hypoteser: • Atmosfærisk påvirkning • Overbefolkning på sykeavdelingen • Dårlig diett • Dårlig stell • Hardhendte undersøkelser av kvinnene • Psykologiske forklaringer • Feilaktig forløsningsstilling • Overføring av ”likstoff” fra døde mennesker • ”Forråtnigsprodukter” fra levende eller døde mennesker • Semmelweis begynte med å falsifisere så mange hypoteser som mulig, dvs. vise at de var falske.

  34. Tenkepause Pelikaner

  35. Virkeligheten 1 • Spørsmål om hvordan virkeligheten egentlig ser ut kalles ontologiske spørsmål (fra gresk on=værende og logos=lære) • Er det f eks lovmessigheter som styrer samhandlingen mellom mennesker, eller er samhandlingen styrt av hvordan menneskene selv oppfatter situasjonen? (sagt på en annen måte: Vil vi alltid handle likt i situasjoner som ytre sett er like, eller vil vi handle ulikt ut fra hvordan vi fortolker situasjonen?)

  36. Virkeligheten 2 • En annen type spørsmål er: Hvordan kan vi få kunnskap om virkeligheten? Disse spørsmål kalles epistemologiske spørsmål (gresk: episteme=kunnskap) • Kan vi få objektiv kunnskap om det som skjer, eller er all kunnskap – også vitenskapelig kunnskap- gjenstand for fortolkninger? • Finnes det ulike forståelser og oppfatninger?

  37. Virkeligheten 3 • Forskere lurer på hvordan virkeligheten er og stiller spørsmål som de ønsker svar på • Eks: Er det en økning i økonomisk kriminalitet? Hvor stor innflytelse har reklame og produktplassering på våre kjøpevaner? Er norske ingeniører like dyktige som svenske ingeniører? • For å få svar på slike spørsmål må det innhentes informasjon, det vil si data eller empiri

  38. Metode 1 • Metode (gr. methodos) betyr å følge en bestemt vei fram mot et mål. • Vitenskapelige metoder dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å finne svar på de spørsmål eller problemstillinger vi har? • Hvordan skal vi hente informasjon? • Hvordan skal vi analysere den informasjonen vi får slik at den forteller oss om det vi ønsker svar på?

  39. Metode 2 • Metodelæren forteller oss hvordan vi kan gå fram for å undersøke om våre antagelser er i overensstemmelse med virkeligheten eller ikke • Til daglig har vi en tendens til å trekke konklusjoner forholdsvis raskt (jump at conlusions) • Forskeren kan ha en antagelse om at den økonomiske kriminaliteten er økende • Forskeren må stille strengere krav til ’bevisbyrden’ før han kan trekke konklusjoner • (ikke nok med egne oppfatninger og oppslag i mediene)

  40. Objektivitet 1 • Grunnleggende trekk ved forskning er objektivitet (lat.objicere= kastet fram,stilt foran) • I forskning kan objektivitet • bety at studieobjektet er et faktum som eksisterer helt uavhengig av forskerens eksistens og kan undersøkes eksakt. (Eks: En sammenligning av fotoprintere med hensyn til ytelse, kvalitet(som må defineres), pris etc.) En slik forståelse av objektivitet kan være relevant, men er problematisk i forskning på samfunnsmessige fenomener. Sosiale fenomener er i sin natur meningsbærende og kan oppfattes på forskjellige måter alt etter hvem som observerer

  41. Objektivitet 2 • Videre kan objektivitet • knyttes til verdifrihet. Forskere skal forholde seg til fenomener som om de er verdifrie og nøytrale Også dette kan være problematisk innenfor samfunnsvitenskapen fordi det som studeres ofte er knyttet til økonomiske, religiøse, politiske, moralske og kulturelle verdier • forstås som at forskeren skal være saklig, uhildet og upartisk; ikke subjektiv ved at man lar sine egne oppfatninger og følelser dominere

  42. Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 1 • Naturvitenskapene forholder seg til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser. Det er ikke mulig å diskutere eller spørre ut disse studieobjektene. (eks atomer, gener, celler, (dyr?).) • Naturforskeren er henvist til å være tilskuer til de prosessene som studeres

  43. Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 2 • Samfunnsforskeren er deltaker og tilskuer i den virkeligheten som studeres • De må forholde seg til et mangfold av meninger og oppfatninger. Samfunnet er et langt mer uoversiktlig og dynamisk felt enn naturen. • (Bergarter snakker ikke, men det gjør folk)

  44. Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 3 Oppgave: • Tenk deg at du skulle gjøre en undersøkelse hvor du skulle kartlegge forekomsten av ulike bergarter i området der du bor. • Tenk deg deretter at du skulle kartlegge folks innkjøp av dagligvarer samme sted. • Er der noen grunnleggende forskjeller i måten du ville gå fram på i de to undersøkelsene?

  45. Tenkepause Pelikaner

  46. To medtodetilnærminger • Hva forbinder du med ordene • empiri? • kvalitativ? • kvantitativ?

  47. Metodetilnærming • Empirisk forskning bygger på observasjoner, registreringer, målinger, vurderinger osv, med forsvarlig dokumentasjon og kontrollerbare observasjoner • Kvantitative forskingsmetoder innebærer måling av størrelse, telling av objekt og hendinger • Kvalitative metoder ser på kvaliteter, gjerne i form av vurdering, inntrykk, meninger

  48. Harde og myke data • Litt forenklet: • harde data kan kvantifiseres ved hjelp av tall • myke data er vanligvis tekst, lyd eller bilder • Men virkeligheten er mer kompleks: • hard virkelighet registreres ved harde data • flodbølgeofre (antall døde og skadede) registeres og analyseres gjennom ulike statistiske teknikker • hard virkelighet som undersøkes ved myke data • åpne intervjuer med flodbølgeofre som har blitt skadd • myk virkelighet som undersøkes ved myke data • observasjon av hvordan en arbeidsløs gjennom flere år mestret sin hverdag uten å være i arbeid (myk fordi en slik studie inneholder en detaljrikdom som ikke lar seg kvantifisere) • myk virkelighet som undersøkes ved harde data • psykisk helse kan betraktes et mykt fenomen som kan undersøkes ved hjelp av standardiserte spørreskjema

  49. Data avhengig av fokus • Eksempel: 3 forskere har med seg videokamera og filmer en begivenhet (bryllup?) • en har fokus på om yngre og eldre snakker med hverandre • en har fokus på hvordan kommunikasjonen er mellom folk (lyttende, pratende) • den tredje har ikke noe spesielt fokus • De to første forskerne har i utgangspunktet selektert bort en del informasjon • Den tredje forskeren vil etter all sannsynlighet også skrelle bort mye informasjon når han skal analysere sitt materiale

  50. Data er avhengig av forforståelse • Informasjon ”siles” gjerne gjennom et ”filter” av forhåndsoppfatninger Seleksjon i forskningsprosessen Hva som faktisk skjer Beskrivelse Analyse Data Selektiv observasjon/ registrering Selektiv tolkning Figuren hentet fraJohannessen og Tufte: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

More Related