1 / 20

Energi frå jord til bord

Energi frå jord til bord. Energiinnsats og energiutbyte i matproduksjonen. Energi inn: 1 Energi ut: 17. Energi inn: 1 Energi ut: 0,15. Energibruk i matvarekjeda. Energibruken bak heile det norske forbruket i 2006: 878 PJ (primær energi) Av dette sto matvarer for ca. 135 PJ

annick
Download Presentation

Energi frå jord til bord

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Energi frå jord til bord

  2. Energiinnsats og energiutbytei matproduksjonen Energi inn: 1 Energi ut: 17 Energi inn: 1 Energi ut: 0,15

  3. Energibruk i matvarekjeda • Energibruken bak heile det • norske forbruket i 2006: • 878 PJ (primær energi) • Av dette sto matvarer for ca. • 135 PJ • Energiinnhaldet i maten var • 21 PJ

  4. Kvar i matvarekjeda går energien med?

  5. Lastebiltransport av næringsmiddel og fôr innan Noreg, 1993-2007

  6. Stadig meir langreist Av frukt importerer Noreg no 96 %. Kjelde: Sosial- og helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold

  7. Utvikling 1987-2006 • Energibruken i hele matvarekjeda auka med ca. 10 % • Rekna i høve til folketal og inntak av mat var det lita endring • Men energibruken til transport av matvarer vart nesten dobla i perioden. • Også energibruken i jordbruket auka. • Derimot gikk energibruken til produksjon av innsatsvarer (kunstgjødsel m.v.) litt ned. Det gjorde òg energibruken i næringsmiddelindustri.

  8. Utvikling 1929-1979Frå Breirem ofl. (1980). NB! Gjeld berre produksjon i norsk jordbruk + innsatsvarer til jordbruket.

  9. Utvikling 1929-2006NB! Gjeld berre produksjon i norsk jordbruk + innsatsvarer til jordbruket.

  10. Kva kan vi gjera?

  11. Kosthald Ressursbruk ved produksjon av matvarer i norsk jordbruk, 1979 MJ innsett energi og m2 jord per MJ kostenergi i maten

  12. Kjøtforbruk per person i Noreg (engrosnivå, inkl. grensehandel) Kjelde: Sosial- og helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold

  13. Økologisk drift • Samanliknande studiar av konvensjonell og økologisk produksjon av korn, mjølk og mørke kjøtslag viser nokså eintydig at den økologiske krev minst energi (for mjølk 10-40 % mindre) • Når det gjeld poteter, grønsaker og lyse kjøtslag er det derimot vekslande utslag. • Ingen bruk av kunstgjødsel eller sprøytemiddel trekkjer utsleppa frå økologisk produksjon ned. Forbruk av diesel i høve til produksjonen kan derimot bli høgare ved økologisk drift.

  14. Kortreist mat • Bak den sterkt aukande energibruken til transport av mat og fôr ligg - regional spesialisering innan jordbruket - konsentrasjon innan foredlingsindustri - logistikk innan varehandelen

  15. Gode føresetnader i Trøndelag Lettare å tilby allsidig kortreist mat her enn i Oslo eller Bergen!

  16. Kortreist mat • Kort veg er viktigast når det gjeld mat som veg og rommar mykje i høve til næringsverdien (serleg grønsaker og frukt – elles m.a. ferdigbaka brød.) • Men: det erviktig med god logistikk!! 5 mil med tre-fire kartongar i ein varebil gir større utslepp per kg mat enn 100 mil med fullasta trailer. • (NB desse er berre illustrasjonsfoto – og rommar ingen påstand om logistikken korkje til Asko eller til Gulburet.)

  17. Tre gode og eitt dårleg døme frå Stockholmsområdet: Gram CO2-utslepp ved transport av 1 kg matvarer frå bonde via foredling og fram til butikk (evt. direkte levering til abonnentar). Kjelde: Thomsson og Wallgren 2005

  18. Gjødsel og traktorar

  19. Energibruk i norsk og svensk jordbruk (PJ). Ikkje inkludert produksjon av maskiner og bygningar. For Noreg ikkje inkludert dyrking av importert fôr

  20. Éin grunn til at vi treng store avlingar.. • I Noreg kastar vi 15-20 % av den etande maten (ca.-tal, Østfoldforsking er i gang med meir presis kartlegging).

More Related