Utbrenthet 25 rs forskning og teoridannelse kap 19
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 33

Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19 PowerPoint PPT Presentation


  • 100 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19. Historikk Pioner-fasen Den empiriske fasen Definisjoner Utbrenthet og arbeidsstress Utbrenthet og depresjoner Utbrenthet og kronisk tretthet Måling og prevalens av utbrenthet Yrkesspesifikk utbrenthet

Download Presentation

Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Utbrenthet 25 rs forskning og teoridannelse kap 19

Utbrenthet: 25 års forskning og teoridannelse – kap. 19

Historikk

Pioner-fasen

Den empiriske fasen

Definisjoner

Utbrenthet og arbeidsstress

Utbrenthet og depresjoner

Utbrenthet og kronisk tretthet

Måling og prevalens av utbrenthet

Yrkesspesifikk utbrenthet

Årsaker, symptomer og konsekvenser

Teoretiske modeller

Intervensjoner


Historikk

Historikk

Bradley (1969) omtaler ”staff burnout” blant ansatte på et behandlingssenter for ungdomskriminelle

Herbert Freudenberger (1974) fungerte som ubetalt psykiater ved en behandlingsklinikk for narkomane i New York og observerte ansatte som mistet arbeidsmotivasjon, fikk gradvis svekkelse av arbeidsenergi og fikk et bredt register av fysiske og psykiske symptomer

Christina Maslach (1976) var sosial psykolog og observerte jurister som arbeidet blant fattige som fikk gradvis utmattelse, kynisme og mindre forpliktelse i forhold til kollegaenes arbeid


Pioner fasen 1975 85

Pioner-fasen(1975-85)

De første vitenskapelige arbeidene var av deskriptiv karakter og understrekte bl.a. betydningen av individuelle faktorer som over-forpliktelse, idealisme og perfeksjonisme.

Det var innledningsvis liten oppmerksomhet omkring psykometriske sider ved fenomenet, inntil Maslach introduserte Maslach Burnout Inventory (MBI) i 1984

Utbrenthetsbegrepet fenget oppmerksomheten til journaliser og menigmannen, uten at det vitenskapelige grunnlaget for fenomenet var klarlagt


Den empiriske fasen 1985

Den empiriske fasen (1985 → )

Felles bruk av MBI – Maslach Burnout Inventory

Interesse for utbrenthet utenfor USA

Interessen for yrker gikk fra menneske-relaterte til andre typer enn tradisjonelle service-yrker

Forskningen endret seg til å fokusere mer på jobb og organisatoriske forhold enn på individuelle

Metodologien har utviklet seg til å omfatte langtidsstudier og ikke bare tverrsnittsstudier

Den tradisjonelle forskningen var ateoretisk, mens den etter hvert inkluderer standard teorier

Den positive antitesen om jobb-berikelse har inkludert studier til å omfatte hele spekteret fra negative til positive arbeidshelsetilstander


Definisjoner

Definisjoner

Tradisjonelt skille mellom tilstandsdefinisjoner og prosessdefinisjon

Burnout er et syndrom bestående av emosjonell utmattelse, depersonalisering og reduserte personlige prestasjoner

Sentrale kjennetegn er:

Dysforisk tilstand – nedstemt

Mentale og atferdsmessige symptom

Arbeidsrelatert

Opptrer hos ”normale” arbeidstakere

Nedsatt effektivitet og dårligere prestasjonsevne


Prosess definisjon av utbrenthet

Prosess-definisjon av utbrenthet

1. trinn: ubalanse mellom krav og ressurser

2. trinn en umiddelbar, kortvarig emosjonell spenning, tretthet og utmattelse

3. trinn innebærer flere endringer både holdningsmessig og atferdsmessig

Prosessen kan utvikles uten bevisst erkjennelse til den får dramatiske konsekvenser


Utbrenthet 25 rs forskning og teoridannelse kap 19

  • Jeg føler meg nedlesset av arbeid

  • Egentlig har jeg sjelden helt fri fra jobben, fordi jeg stadig omgås kolleger etter arbeidstid (treffes privat, telefonkontakt o.l.)

  • Jeg opplever at jeg gir mer av meg selv til andre mennesker enn jeg får tilbake

  • Jeg har stadig en følelse av at jeg ikke strekker til

  • Jeg opplever en følelsesmessig distanse til de jeg omgås

  • Jeg stiller stadig spørsmål ved om det jeg gjør er verdt noe

  • Jeg opplever at mine ønsker om å hjelpe andre er større enn det jeg får utrettet

  • Jeg er ofte motløs på arbeid og tenker derfor stadig på å slutte i jobben


Utbrenthet 25 rs forskning og teoridannelse kap 19

9.Jeg blir hyppig irritert på pasientene

  • Ofte sover jeg dårlig p.g.a forhold på jobben

  • Jeg har gradvis opplevd at jeg har mindre å gi på det følelsesmessige plan

  • Jeg har vansker med å omgås enkelte av de jeg jobber sammen med

  • Da jeg begynte i min nåværende jobb hadde jeg større forhåpninger til arbeidet og min egen arbeidsinnsats enn det jeg nå har

  • Jeg synes det er vanskelig å engasjere seg følelsesmessig i pasientenes vansker og problemer

  • I det siste har jeg følt meg så nedkjørt at jeg har blitt tvunget til å redusere kontakten med pasientene

  • Arbeidspresset har forårsaket private vansker (f.eks. i ekteskap, familie, kontakt med venner)


Utbrenthet 25 rs forskning og teoridannelse kap 19

  • Også når jeg har fri tenker jeg mye på forhold ved jobben

  • Jeg føler meg trett under arbeidsdagen

  • Jeg tenker en del på å finne meg ny jobb

  • Jeg opplever ofte vansker med å konsentrere meg om det som skjer på jobben

  • Skal jeg være helt ærlig følte jeg meg mer 'verdt' i arbeidet tidligere

  • Jeg opplever at jeg gradvis har mistet interessen for pasientene

  • Jeg synes aldri jeg får nok tid til å gi pasientene omsorg eller å hjelpe dem

  • Jeg opplever et stort sprik mellom innsats og økonomisk uttelling (lønn)

  • Jeg har til stadighet dårlig samvittighet da jeg på grunn av arbeidsmessige forhold må forsømme eller forsake familien


Syntese mellom tilstand og prosess

Syntese mellom tilstand og prosess

  • Modeller har søkt å definere utbrenthet som en kombinasjon av tilstander og utviklingsmessige endringer som ivaretar begge tradisjonene


Utbrenthet og arbeidsstress

Utbrenthet og arbeidsstress

Tradisjonell stressmodell kan betrakte utbrenthet som resultat av stor jobb-belastning

Denne modellen forklarer ikke hvorfor noen blir utbrente mens andre stimuleres av arbeid

Utbrenthet inkluderer endring av mange jobbrelaterte holdninger

Utbrenthet synes å fremkomme blant arbeidstakere som opprinnelig har vært entusiastiske


Utbrenthet og depresjoner

Utbrenthet og depresjoner

Freudenberger antar at utbrenthet synes å utvikles fra arbeidsrelaterte og situasjonsspesifikke forhold til gradvis å få et mer generelt depresjonspreg.

Selv om utbrenthet har jobb-spesifikke utløsningsmekanismer, er det klare symptomlikheter med depresjon.

Den diskiminative validitet viser at spesielt emosjonell utmattelse er relatert til depresjon

Sammenhengen mellom depersonalisering og redusert prestasjons, og depresjon er svakere

Noen studier tyder på at utbrenthet kan utvikles til depresjon, men ikke omvendt


Utbrenthet og kronisk tretthet

Utbrenthet og kronisk tretthet

Kronisk tretthet kjennetegnes ved uforklarlig tretthet, mild feber, sår hals, smertefulle lymfeknuter, uforklarlig generalisert muskelsvakhet, smertefulle muskler, generell og langvarig tretthet etter anstrengelse, generalisert hodepine, søvnvansker og en del psykosomatiske plager.

Selv om deler av symptombildet kan være overensstemmende, foreligger det ikke empiriske studier som viser sammenheng mellom utbrenthet og kronisk tretthetssyndrom


M ling og prevalens av utbrenthet

Måling og prevalens av utbrenthet

Hyppigste målemetode: Maslach Burnout Inventory – General Survey (MBI-GS)

Måler utmattelse, kynisme og redusert personlig prestasjonsevne

Blant 250.000 nederlandske personer registrert 4 % utbrenthet

Leger (11 %), psykiatere (9 %), lærere (9%)

Polititjenestemenn (1%), administasjon mentalt retarderte (2 %)


Yrkesspesifikk utbrenthet

Yrkesspesifikk utbrenthet

Studier av utbrenthet i USA: (Schaufelig og Enzmann, 1998 – metastudie av 73 studier):

Emosjonell utmattelse:

Høyest forekomst blant lærere

Mellomgruppe: Sosiale tjenester og medisin

Lavest omfang: mental helse og etterutdanning

Depersonalisering:

Sosial arbeidere og lærere høyest

Etterutdanning og mental helse lavest

Redusert personlig ytelse:

Høyest blant sykepleiere, politimenn og i sosiale tjenester


Demografiske forhold

Demografiske forhold

I USA registrert størt hyppighet blant ansatte under 30 år, med relativt lav yrkeserfaring

Fenomenet beskrives også som ”healthy worker effect” (Karasek & Theorell, 1990)

Kjønnsforskjellene viskes ut ved kontroll av yrke,

Tidligere var kvinner oppfattet som mer utsatt

Utbrenthet assosiert med høyere utdannin

Enslige er mest utsatt for utbrenthet. Det antas at sosial støtte fra partner lindrer utbrenthet


Personlighets karakteristikker

Personlighets karakteristikker

Det er registrert en viss sammenheng mellom utbrenthet og mangel på hardførhet

Høyest sammenheng mellom utbrenthet og emosjonell utmattelse (angst)

Personer med utbrenthet håndterer belastninger mer passivt og defensivt

Metastudie viser negativ sammenheng mellom utbrenthet og selvaktelse, verdighet og personlig egenverdi

Big-five personlighetsstudier viser positiv sammenheng mellom utbrenthet og faktorene nevrotisisme og åpenhet

Store jobbforventninger synes å være buffer mot utbrenthet


Sammenhenger yrke utbrenthet

Sammenhenger yrke - utbrenthet

Store krev til produksjonsmengde øker sannsynlighet for utbrenthet

Rolle-konflikter og rolletvetydighet er positivt korrelert med utbrenthet

Det er meget kla sammenheng mellom mangel på sosial støtte og utbrenthet, særlig mangel på støtte fra veiledere

Langtidseffekter av sosial støtte er mer uklar

Mangel på selv-reguleringsaktivitet har noe sammenheng med utbrenthet, tilbakemelding viktig for å motvirke utbrenthet


Kognitive manifestasjoner

Kognitive manifestasjoner

Utbrente personer opplever gjerne hjelpesløshet, håpløshet og maktesløshet.

Kognitive ferdigheter som hukommelse og oppmerksomhet kan bli redusert og tankesettet kan bli rigid, skjematisk og fjern

Oppfatning av andre personer kan bli preget av kynisme og dehumanisering karakterisert av negativitet, pessimisme, redusert empati og stereotyp tankesett

Den utbrente føler seg gradvis mindre ivaretatt av kollegaer og overordnede


Fysiske manifestasjoner

Fysiske manifestasjoner

Det er rapportert sammenheng mellom utbrenthet og psykosomatiske plager

Sammenheng er registrert mellom ulike former for selvrapporterte subjektive fysiske plager, eksempelvis hjerteplager og utbrenthet

Det er ikke påvist objektive sammenhenger mellom utbrenthet og fysiske helseplager


Atferdsmessige manifestasjoner

Atferdsmessige manifestasjoner

Det er ikke påvist sammenheng mellom røykeatferd, alkoholforbruk, kaffedrikking, medisinbruk eller medikamentmisbruk og utbrenthet

I forhold til arbeidslivet er det særlig sykefravær, turnover og mangelfullt utført arbeid som er gjenstand for studier. Det synes ikke å være påvist sammenheng mellom objektive mål og utbrenthet, noe som viser at opplevd arbeidsevne ikke alltid stemmer overens med objektiv arbeidsevne

Langtidsstudier replikerer ikke funn først beskrevet gjennom tverrsnittsstudier


Teoretiske tiln rminger

Teoretiske tilnærminger

Individuelle tilnærminger og betydningen av intra-psykiske prosesser

Mellommenneskelige tilnærminger og ubalanse som måtte eksistere mellom omsorgsgiver og mottaker

Organisatorisk tilnærming og betydningen av større organisatorisk kontekst for å forstå fenomenet utbrenthet


Individuell tiln rming hypoteser

Individuell tilnærming - hypoteser

Mangel på opprettholdelse av idealisert selvbilde: mangel på engasjement, distansering, matthet og livløshet

Progressiv desillusjonering: Brodsky beskriver fire faser: entusiasme – stagnasjon – frustrasjon – apati

Narsistisk lidelse: I valget mellom å oppgi storhetsillusjon eller oppleve reduserte ressurser, velger den utbrente det siste

Mønster med feilaktige forventninger

Skadet handlingsaktivitet

Mangel på mestringsressurser


Oppsummering individuell tiln rming

Oppsummering – individuell tilnærming

Studier synes å enes om at sterkt engasjement for å hjelpe, som inkluderer høye mål, store forventninger og forhåpninger, er forutsetninger for utvikling av utbrenthet

Arbeidstakerens forventninger og vedkommendes erfaringer i arbeidet utvikler seg i forskjellig retning

Det oppstår et misforhold mellom forventninger og realiteter som skaper utbrenthet

Det foreligger ikke empiriske kontrollerte studier som bekrefter denne individualpsykologiske tilnærming


Interpersonlig tiln rming hypoteser

Interpersonlig tilnærming - hypoteser

Utbrenthet er en reaksjon på emosjonelle krav hvor omsorgsgiver ikke er i stand til å tilfredsstille krav fra omsorgstaker

Utbrenthet er et resultat av sosial sammenligning og sosial bytte prosess. Sosial sammenligningsteori antar at omsorgspersonell sammenligner seg selv med andre omsorgspersoner, hvor så vel oppadrettet som nedadrettet sammenligning inntrer.

Begge hypotesene, emosjonell smitte og sosial sammenligning synes å opprettholde opplevelse av utbrenthet i arbeidsgrupper


Organisatorisk tiln rming

Organisatorisk tilnærming

Cherniss (1995) identifiserer:

Fraværing av introduksjonskurs/opplæring

Høy arbeidsbelastning

Understimulering

Begrenset formål med klientkontakt

Lavt nivå av autonomi

Avstand mellom institusjonens mål og personlige verdier

Utilstrekkelig ledelse og veiledning

Sosial isolasjon


Burnout som prosess

Burnout som prosess

FaseDeperPer.red.Emosjonell

ILavLavLav

IIHøyLavLav

IIILavHøyLav

IVHøyHøyLav

VLavLavHøy

VIHøyLavHøy

VIILavHøyHøy

VIIIHøyHøyHøy

Depersonalisering- Personlig redusert ytelse – Emosjonell utmattelse


Burnout som prosess1

Burnout som prosess

Studier synes å støtte antagelsen om at utbrenthet utvikles som en prosess i en organisasjon, både i forhold til enkeltpersoner og organisasjonen selv

Omfanget av utbrenthet i de forskjellige faser kan variere innad i organisasjonen, fase VIII kan variere fra 6 % til 29 %


Utbrenthet som misforhold mellom person og jobb

Utbrenthet som misforhold mellom person og jobb

Maslach og Leiter (1997) argumenterer for at utbrenthet resulterer fra et vedvarende misforhold mellom jobbkravene som er større enn personens evner og forutsetninger

For stor arbeidsmengde

Mangel på kontroll

Mangel på belønning

Mangel på fellesskap

Mangel på likhet

Verdikonflikter

Er seks tilfeller av mangelfullt forhold mellom jobbkrev og person


Utbrenthet organisatorisk tiln rming

Utbrenthet – organisatorisk tilnærming

Det er økende erkjennelse av at jobbkjennetegn er vesentlige korrelater til utbrenthet

I tillegg viser økende antall studier at utbrenthet ikke utelukkende er et individuelt problem, men har konsekvenser for redusert produktivitet og effektivitet, og for svak kvalitet på tjenester


Intervensjoner

Intervensjoner

To hovedtyper av intervensjoner for å redusere utbrenthet har vært gjennomført:

Individuelle intervensjoner (kognitive-atferdsteknikker)

Stress vaksinerings trening

Rasjonell emotiv terapi

Kognitiv restrukturering

Atferdstrening

Avslapningsteknikker

Didaktisk stress håndteringsteknikker

Burnout workshops

Arbeidsplass intervensjoner


Arbeidsplass intervensjoner

Arbeidsplass intervensjoner

Omstrukturering av arbeidsoppgaver

Stresshåndtering

Konflikthåndtering

Kommunikasjonstrening

Selvdrevne grupper

Prosjektaktiviteter

Utviklingsprogrammer

Moral og etikkutvikling

Aksjonsforskningsmodeller (Argyris & Schøn)


Effektivitet av intervensjoner

Effektivitet av intervensjoner

Van der Klink og medarb. (2001) gjennomført metasturie av 48 intervensjonstiltak:

Kognitive-atferds teknikker (18 studier)

Avslapning (17 studier)

Multimodale, kombinasjon av 1 og 2 (8 studier)

Arbeidsplass relaterte (5 studier)

Arbeidsplass-relaterte opplegg viste ingen effekt. Størst effekt viste 1) og 3) – som faktisk virket.

Stress håndterings programmer benyttet blant sykepleiere til å bedre sosial støtte og individuell mestring av egne ressurser

Sosial støtte til utbrente synes ikke å gi effekt, selv om kollegaer verdsetter sette


  • Login