1 / 20

ART: Teoretisk bakgrunn

29.04.2012. FRODE SVARTDAL. 2. ART. Generell bakgrunn. 29.04.2012. FRODE SVARTDAL. 3. Behaviorisme. John Watson, 1913: BehaviorismPsykologiens tema = atferdAtferd = observerbar atferd"Mekanistisk" S

aislinn
Download Presentation

ART: Teoretisk bakgrunn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 1 ART: Teoretisk bakgrunn Frode Svartdal Universitetet i Tromsø H-04

    2. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 2 ART Generell bakgrunn

    3. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 3 Behaviorisme John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien

    4. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 4 Behaviorisme II Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner)

    5. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 5 Behaviorisme II Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer Tolman: Kognitivt kart

    6. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 6 Behaviorisme og kognitiv psykologi Den ”kognitive revolusjon” – 1960-årene Opprør mot behaviorismen Vekt på kognisjon i psykologisk fungering Persepsjon Hukommelse Språk Tenkning Kognisjon i forhold til handling Kognisjon i forhold til emosjoner/følelser Kognisjon i forhold til avvik og lidelse Kognisjon i terapi (Meichenbaum, Beck)

    7. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 7 Kognitiv psykologi Kognisjon viktig i moderne psykologi: Kognitiv psykologi (persepsjon, hukommelse og glemsel, tenkning, språk, slutninger,…) Sosial kognisjon: Persepsjon, tenkning, slutninger … i sosial interaksjon Kognitiv nevrovitenskap: Kognitive prosesser relatert til biologisk grunnlag Kognitiv terapi: Terapeutiske tiltak rettes mot kognisjon …

    8. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 8 Behaviorisme vs. kognitiv psykologi Reell motsetning? Nei, ikke entydig! Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957); språk og regelstyring Stimulusekvivalens Overlapp Bem (1965) selvpersepsjonsteori = Skinner (1945)

    9. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 9 Sosial læringsteori Forløpere Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer

    10. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 10 Sosial læringsteori Rotter (1954) Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet

    11. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 11 Sosial læringsteori Integrasjon av klassiske læringsprinsipper kognisjon sosialpsykologi klinisk/anvendt fokus

    12. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 12 Sosial læringsteori: Bandura Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv Se Social Cognitive Theory

    13. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 13 Sosial læringsteori: Bandura Self-efficacy – ”mestringstro” Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, … Se Overview of Self-Efficacy

    14. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 14 ART Spesifikk bakgrunn

    15. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 15 ART Basert på en kognitiv atferdsmodell Læringspsykologi (Goldstein: “Aggression is primarily learned behavior, learned by observation, imitation, direct experience, and rehersal.”) Sosial læringsteori: Bandura Kognitiv atferdsmodell (= perspektiv) Kompleks Tar i betraktning mange nivåer Macro (samfunn), maso (lokalt), micro (familie) Tar i betraktning mange faktorer Sosiale, miljømessige, kognitive, biologiske, … Dynamisk: Interaksjon mellom faktorer og nivåer

    16. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 16 Skillstreaming Sosiale ferdigheter består av ulike komponenter Sosial persepsjon: Oppfatte sosiale signaler Eks.: Ansiktsuttrykk, emosjonelle uttrykk, … Sosial kognisjon: Forstå og håndtere sosial informasjon Eks.: Oppfatning av handlingsalternativer i en konfliktsituasjon Sosial atferd Eks.: Øyekontakt, oppmerksomhet overfor en annen

    17. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 17 Skillstreaming Problemer vedr. sosiale ferdigheter kan bunne i en eller flere av disse Eks.: Konflikt, krangel Persepsjon: Oppfattes relevante signaler? Oppfatter ungdommen hva konflikten går på? Kognisjon: Bearbeides informasjon om dette adekvat? Ser ungdommen reelle handlingsalternativer? Atferd: Viser personen adekvate responser? Viser ungdommen sosialt funksjonelle responser (øyekontakt, oppmerksomhet, …)?

    18. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 18 Sinnekontroll Aggresjon = emosjon + skadelig atferd (ofte emosjon ? skadelig atferd) Kontroll av emosjonen = kontroll av aggresjonen

    19. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 19 Navaco: Mekanismer i håndtering av sinne Miljømessig hendelse ? sinne ? kognitive mekanismer Oppmerksomhet: Personen ser ofte provokasjon og fiendtlighet i andres atferd Konsistens: Hvis man har lyktem med bruk av aggresjon som løsningsstrategi i en situasjon, kan man lett gjenta dette i andre situasjoner Attribusjonsfeil: “Min aggresjon er bestemt av din provokasjon (=situasjonelt bestemt), mens din aggresjon er bestemt av din personlighet (“du er en voldsperson”) Falsk konsensus: Selvrettferighet - “Folk flest forstår hvorfor jeg er aggressiv” ? hemmer forståelse av egen aggresjon som uakseptabel respons Ankringseffekter: Har man reagert med sinne som “åpningsrespons”, er det vanskelig å skifte respons (selv når det blir åpenbart at responsen er upassende)

    20. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 20 Moralsk resonnering Kohlberg: Stadier i moralutvikling (1-6) 1-2: Pre-moralsk (hedonisme, lydighet ved trussel om straff) 3-4: Konvensjonell (konformitet, sosial anerkjennelse, …) 5-6: Sosial kontrakt (erkjennelse av individuelle rettigheter), forståelse av universelle etiske prinsipper

    21. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 21 ART og moralsk resonnering Antisosial atferd assosiert med forsinket moralutvikling samspill moralutvikling + kognitiv feiltolkning ”Hvis jeg vil ha en bil, tar jeg den” Gibbs: Primary distortion Rasjonalisering ”Når folk lar bilen stå ulåst, kan de ikke vente annet” (Gibbs: secondary distortion) Mislabeling ”Ikke noe galt skjedd – bilen er like hel, den” (Gibbs: secondary distortion)

More Related