200 likes | 585 Views
29.04.2012. FRODE SVARTDAL. 2. ART. Generell bakgrunn. 29.04.2012. FRODE SVARTDAL. 3. Behaviorisme. John Watson, 1913: BehaviorismPsykologiens tema = atferdAtferd = observerbar atferd"Mekanistisk" S
E N D
1. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 1 ART: Teoretisk bakgrunn Frode Svartdal
Universitetet i Tromsø
H-04
2. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 2 ART Generell bakgrunn
3. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 3 Behaviorisme John Watson, 1913: Behaviorism
Psykologiens tema = atferd
Atferd = observerbar atferd
”Mekanistisk” S—R-psykologi
Enorm betydning for psykologien
4. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 4 Behaviorisme II Watsons etterfølgere:
Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…
Flere ”behaviorismer”:
Metodologisk (Tolman, Hull)
Radikal (Skinner)
5. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 5 Behaviorisme II Metodologisk behaviorisme:
Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås
Tolman: Kognitivt kart
Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer
Tolman: Kognitivt kart
6. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 6 Behaviorisme og kognitiv psykologi Den ”kognitive revolusjon” – 1960-årene
Opprør mot behaviorismen
Vekt på kognisjon i psykologisk fungering
Persepsjon
Hukommelse
Språk
Tenkning
Kognisjon i forhold til handling
Kognisjon i forhold til emosjoner/følelser
Kognisjon i forhold til avvik og lidelse
Kognisjon i terapi (Meichenbaum, Beck)
7. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 7 Kognitiv psykologi Kognisjon viktig i moderne psykologi:
Kognitiv psykologi (persepsjon, hukommelse og glemsel, tenkning, språk, slutninger,…)
Sosial kognisjon: Persepsjon, tenkning, slutninger … i sosial interaksjon
Kognitiv nevrovitenskap: Kognitive prosesser relatert til biologisk grunnlag
Kognitiv terapi: Terapeutiske tiltak rettes mot kognisjon
…
8. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 8 Behaviorisme vs. kognitiv psykologi Reell motsetning?
Nei, ikke entydig!
Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi
Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer
Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning)
Verbal behavior (Skinner, 1957); språk og regelstyring
Stimulusekvivalens
Overlapp
Bem (1965) selvpersepsjonsteori = Skinner (1945)
9. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 9 Sosial læringsteori Forløpere
Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen
Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese
Dollard & Miller (1941)
Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper
Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition
Avbetinging av fryktrespons
Eysenck (1952)
Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer
10. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 10 Sosial læringsteori Rotter (1954)
Intern vs. ekstern locus of control
Sears (1951)
Sosialisering
Bandura & Walters (1963)
Læringsprinsipper
Observasjonslæring og imitasjon
Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs”
Mischel (1968)
Personlighet
11. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 11 Sosial læringsteori Integrasjon av
klassiske læringsprinsipper
kognisjon
sosialpsykologi
klinisk/anvendt fokus
12. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 12 Sosial læringsteori: Bandura Resiprok determinisme
Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning
Kognisjon viktig
Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord)
Stedfortredende læring
Informasjon fra observert erfaring viktig
Foregripe
Forventninger styrer hva man gjør
Selv-regulering
Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll
Selv-refleksjon
Meta-forståelse av en selv
Se Social Cognitive Theory
13. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 13 Sosial læringsteori: Bandura Self-efficacy – ”mestringstro”
Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning”
Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet
Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …
Se Overview of Self-Efficacy
14. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 14 ART Spesifikk bakgrunn
15. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 15 ART Basert på en kognitiv atferdsmodell
Læringspsykologi (Goldstein: “Aggression is primarily learned behavior, learned by observation, imitation, direct experience, and rehersal.”)
Sosial læringsteori: Bandura
Kognitiv atferdsmodell (= perspektiv)
Kompleks
Tar i betraktning mange nivåer
Macro (samfunn), maso (lokalt), micro (familie)
Tar i betraktning mange faktorer
Sosiale, miljømessige, kognitive, biologiske, …
Dynamisk: Interaksjon mellom faktorer og nivåer
16. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 16 Skillstreaming Sosiale ferdigheter består av ulike komponenter
Sosial persepsjon: Oppfatte sosiale signaler
Eks.: Ansiktsuttrykk, emosjonelle uttrykk, …
Sosial kognisjon: Forstå og håndtere sosial informasjon
Eks.: Oppfatning av handlingsalternativer i en konfliktsituasjon
Sosial atferd
Eks.: Øyekontakt, oppmerksomhet overfor en annen
17. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 17 Skillstreaming Problemer vedr. sosiale ferdigheter kan bunne i en eller flere av disse
Eks.: Konflikt, krangel
Persepsjon: Oppfattes relevante signaler?
Oppfatter ungdommen hva konflikten går på?
Kognisjon: Bearbeides informasjon om dette adekvat?
Ser ungdommen reelle handlingsalternativer?
Atferd: Viser personen adekvate responser?
Viser ungdommen sosialt funksjonelle responser (øyekontakt, oppmerksomhet, …)?
18. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 18 Sinnekontroll Aggresjon = emosjon + skadelig atferd (ofte emosjon ? skadelig atferd)
Kontroll av emosjonen = kontroll av aggresjonen
19. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 19 Navaco: Mekanismer i håndtering av sinne Miljømessig hendelse ? sinne ? kognitive mekanismer
Oppmerksomhet: Personen ser ofte provokasjon og fiendtlighet i andres atferd
Konsistens: Hvis man har lyktem med bruk av aggresjon som løsningsstrategi i en situasjon, kan man lett gjenta dette i andre situasjoner
Attribusjonsfeil: “Min aggresjon er bestemt av din provokasjon (=situasjonelt bestemt), mens din aggresjon er bestemt av din personlighet (“du er en voldsperson”)
Falsk konsensus: Selvrettferighet - “Folk flest forstår hvorfor jeg er aggressiv” ? hemmer forståelse av egen aggresjon som uakseptabel respons
Ankringseffekter: Har man reagert med sinne som “åpningsrespons”, er det vanskelig å skifte respons (selv når det blir åpenbart at responsen er upassende)
20. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 20 Moralsk resonnering Kohlberg: Stadier i moralutvikling (1-6)
1-2: Pre-moralsk (hedonisme, lydighet ved trussel om straff)
3-4: Konvensjonell (konformitet, sosial anerkjennelse, …)
5-6: Sosial kontrakt (erkjennelse av individuelle rettigheter), forståelse av universelle etiske prinsipper
21. 29.04.2012 FRODE SVARTDAL 21 ART og moralsk resonnering Antisosial atferd assosiert med
forsinket moralutvikling
samspill moralutvikling + kognitiv feiltolkning
”Hvis jeg vil ha en bil, tar jeg den”
Gibbs: Primary distortion
Rasjonalisering
”Når folk lar bilen stå ulåst, kan de ikke vente annet” (Gibbs: secondary distortion)
Mislabeling
”Ikke noe galt skjedd – bilen er like hel, den” (Gibbs: secondary distortion)