Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge

1. Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge 19. September 2013 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

2. Min bakgrunn • Fysioterapeut • Helsesjef i Ski kommune • Kommunepolitiker • Ansatt i Helsedirektoratet siden 2003 • Nå: avdelingsdirektør i avdeling minoritetshelse og rehabilitering

3. Helsedirektoratets overordnede mål • Bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten • Redusere forskjellene i helse og levekår • Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

4. Helsedirektoratets roller: • Fagorgan på folkehelse og helsetjenesteområdet • Forvaltningsorgan med myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk innenfor sektoren • Iverksette vedtatt politikk i tråd med føringer fra departementet

5. Helselovgivning for alle • Helse- og omsorgstjenesteloven • Tannhelsetjenesteloven • Spesialisthelsetjenesteloven • Psykisk helsevern loven • Pasient- og brukerrettighetsloven

6. Hva er likeverdige helse- og omsorgstjenester? • Hva menes med likeverdige tjenester? Et tjenestetilbud som tar hensyn til at folk er forskjellige – og som tilrettelegger og tilpasser systemene sine etter menneskene de er til for å tjene. • Sikre at pasienter/brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn har lik tilgang til og bruk av helsetjenester som befolkningen for øvrig • Sikre at de er kjent med og forstår strukturer og organisering av helsetjenestene • Sikre at de tar del i aktuelle helse- og behandlingstilbud • Sikre at de nyttiggjør seg og involveres i tilbud som gis

7. Lovgrunnlag: Likeverdige tjenester • Diskrimineringslovverket (indirekte diskriminering) • Forvaltningsloven • Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter: innebærer at informasjon må tilrettelegges for ulike brukergrupper, tilrettelegging for god kommunikasjon og verktøy for å se brukernes behov og synspunkter • Krav om likeverdige tjenester går som en rød tråd gjennom helselovgivningen

8. Om innvandrerbefolkningen

10. Faktagrunnlag- innvandrerbefolkningen • Landsgjennomsnitt 14% • 593 300 innvandrere, 12% • 117 100 norskfødte med innvandrerbakgrunn, 2% • Oslo 189 400, 30% • Drammen 25% • Lørenskog 23% • Innvandrerbefolkningen består av arbeidsinnvandrere, familiegjenforente, flyktninger og asylsøkere, og papirløse SSB april 2013

11. Personer uten fast opphold i Norge – hvem er de? • Turister – turistvisum 3 mnd • Utenlandske studenter • Arbeidsinnvandrere for periode < 6 mnd • Asylsøkere • Flyktninger • Ofre for menneskehandel • «Papirløse»

12. Rett til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i Norge

13. FOR 2011-12-16 nr 1255: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten§ 2. Fulle rettigheter til helsehjelp§ 3. Rett til øyeblikkelig hjelp§ 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester§ 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.§ 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester§ 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger§ 8. Ikraftsetting

14. § 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten • Rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. • På bakgrunn av henvisning, om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles. • Raskere vurdering ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom

15. § 2. Fulle rettigheter til helsehjelp Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 gjelder fullt ut bare for personer som har lovlig opphold i riket og som enten • a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment å vare eller har vart minst 12 måneder, unntatt opphold som omfattes av folketrygdloven § 2-17, eller • b)er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller • c)har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonspasienter).

16. § 3. Rett til øyeblikkelig hjelp • Rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen • Rett til øyeblikkelig hjelp i spesialisthelsetjenesten

17. § 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester • Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1b andre ledd første og andre punktum, med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes. I tillegg gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 til § 2-5.

18. Barns rett til helsehjelp Barn uten oppholdstillatelse har samme rett til helsetjenester som andre barn med unntak av: Rett til å stå på fastlegeliste og reisekostnader

19. § 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv. Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre punktum: • a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern • b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel • c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven • d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 • e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom vedkommende er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2-17.

20. § 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester • Personer som ikke er norske statsborgere, som har lovlig, men ikke fast opphold i riket, jf. § 2 bokstav a, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har kun rett til nødvendige omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet, med mindre annet følger av avtale som Norge har inngått med vedkommende persons hjemland eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner. • Personer som ikke har lovlig opphold i riket, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt i medhold av loven, har plikt til å forlate landet. • Asylsøkere som er i statlig mottak, eller personer som har tilbud om opphold i statlig mottak, har ikke krav på omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd, med mindre de er bosatt i kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommune.

21. § 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger Helse– og omsorgstjenestene skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Dette gjelder alle nivåer i helsevesenet

22. § 8. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt oppheves § 1 i forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) og kapittel 1 i forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester mv.

23. Rettigheter til helsetjenester for turister • Rett til øyeblikkelig hjelp • Europeiske helsetrygdkortet

24. Helseerklæringer og torturdokumentasjon • Helseerklæringer i utlendings- og asylsaker er nødvendig for å ivareta rettsikkerhet i behandling av søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet. • Helseerklæringer kan være viktig , både i forhold til å dokumentere tortur, forfølgelse og andre menneskerettighetsbrudd, samt i forhold til opphold på humanitært grunnlag. • Ved dokumentasjon av torturskader, se Istanbul-protokollen og IR-10-11-01 Om behandling av utlendingssaker med anførsler om helsemessige forhold (UNE).

25. asylsøkere / reflektanter VS papirløse / udokumenterte / uten lovlig opphold: • På hvilket tidspunkt defineres asylsøker som ”papirløs” / å være ulovlig i landet? Eksempel på personer uten lovlig opphold: blir boende i statlig mottak, endelig avslag uten fast bopel (UFB), ingen identifikasjonspapirer, refleksjonsperioden utløpt, osv. • Asylsøkere med endelig avslag som oversitter utreisefrist er uten lovlig opphold. • Imidlertid er asylstatus taushetsbelagt og kun asylsøker selv kan opplyse andre (som helsepersonell) om oppholdsgrunnlag. • Antatte ofre for menneskehandel tilbys å søke refleksjonsperiode (det er ikke anledning til å være både reflektant og asylant samtidig). • Medlemskap i trygden opphører når saken er ferdigbehandlet i siste instans, dvs ”datoen for endelig avslag på klage”. Pasienten har etter dette tidspunkt rett på øyeblikkelig helsehjelp, og skal som hovedregel betale for tjenestene selv. • Noe helsehjelp gis det fortsatt refusjon for (til tidligere medlemmer i folketrygden) etter folketrygdloven kap. 5 (lab, røntgen og poliklinikkbehandling. Sykehusbehandling refunderes ikke) ”fram til vedkommende faktisk forlater landet” (jamfør Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer §2).

26. Enkelte som søker om beskyttelse i Norge er allerede registrert som asylsøkere i andre land • Ifølge Dublin-konvensjonen skal en søknad om beskyttelse behandles i det landet søker først ankom. • Konsekvenser for rett til helsehjelp for søkere med dublinstatus er et fortolkningsspørsmål:

27. Dublin-saker Alternativ 1: Når det er konstatert at Norge ikke er første søkerland for vedkommende, er ikke vedkommende lenger å betrakte som asylsøker i Norge og har følgelig ikke de rettigheter som følger av forskrift om asylsøkere. Vedkommende skal derfor returneres fra Norge til dette landet, og har i det landet status som asylsøker, jamfør AID som hadde ansvar for forskriften inntil 01.01.2010. Alternativ 2: En person som har søkt beskyttelse (i Norge eller i et konvensjonsland) er i den perioden søker oppholder seg i landet under søknadsbehandling per definisjon asylsøker i Norge med tilhørende rettigheter i henhold til forskrift, jamfør UDI (JD overtok forskriftenfom 01.01.2010.)

28. Taushetsplikt

29. Taushetsplikt, videresending av helseopplysninger, tolkebruk • Generell taushetsplikt gjelder • Taushetsplikt er ikke til hinder for effektivt samarbeid • Opplysningsplikt • Tolkeportalen • Pårørende og barn skal ikke benyttes som tolk • Ansvarlig for helsetjenesten skal bestille og betale for tolk.

30. Taushetsplikt og menneskehandel • Helsepersonell som mistenker at noen er utsatt for menneskehandel bør melde fra til mottaket. • Taushetsplikten skal ivaretas, og hvis personen er over 18 år må vedkommende samtykke til å sende slik melding. • Dersom personen er under 18 år, har ansatte i helsetjenesten plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke om menneskehandel. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med samtykke, jamfør helsepersonellovens § 33.

31. Taushetsplikt & Samtykke • Den som yter helsehjelp, skal føre journal etter bestemmelsene i helsepersonel­lovens kapittel 8 - §§ 39 flg. og forskrift om pasientjournal. • Journaler skal ikke håndteres av andre enn helsepersonell. Pasienten har rett til innsyn i egen journal. Pasienten har videre rett til retting og sletting av journal i henhold til visse vilkår. • Pasienten har også rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal, jamfør pasientrettighetslovens kapitel 5. • Oversendelse av helseopplysninger forutsetter i utgangspunktet samtykke fra pasient.

32. Finansiering av helsetjenester

33. Finansiering av helsetjenester • I transittmottakene er helsetjenestene gratis for beboerne, og de betaler ingen egenandel. • Egenandel ved henvisning til spesialisthelsetjenester dekkes av helsekontorene og refunderes av UDI. • Samme refusjonsordning gjelder for legemidler til akutt tannhelsebehandling.

34. Finansiering – betalingSpesialisthelsetjenesteloven • Regelverket pålegger sykehuset å dekke behandlings- og forpleiningskostnader hvis det er på det rene at pasienten ikke kan betale dette selv. • Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente

35. Rett til helsetjenester for asylsøkere og flyktninger • Veileder IS-1022

36. Nasjonal strategi for innvandrerhelse Helseutfordringer • Kunnskap hos helsepersonell • Kunnskap hos innvandrerbefolkningen • Kommunikasjons-problemer

37. Kunnskap hos helsepersonell • For lite systematisk kunnskap om sykdom/helse og bruk av helsetjenester blant innvandrerbefolkningen. • For lite fokus på minoritetsperspektiv i relevante spørreundersøkelser og brukererfaringsundersøkelser pga manglende tilrettelegging og manglende registrering av landbakgrunn. • Andre sykdomsmønstre og høyere sykelighet blant enkelte innvandrergrupper. For eksempel generelt dårligere psykisk helse. Sårbarhet ved migrasjon og tilpasning til nytt samfunn. Helsemessige konsekvenser av marginalisering og diskriminering.

38. Kunnskap hos deler av innvandrerbefolkningen • Dårlig kjennskap til organisering av helsetjenesten - Underforbruk/feil bruk av tjenester (noen innvandrergrupper er underrepresentert i bruk av enkelte tilbud/bruker feil tjenestenivå) • Helseinformasjon og informasjon om helsetjenester er ikke tilrettelagt og når ikke frem. Aktuelle brukere vet for lite om helse/sykdom og aktuelle helsetjenester.

39. Norskferdigheter

40. Mangelfull kommunikasjon • Forebyggende helsearbeid når ikke frem til utsatte grupper • Risiko for feilbehandling/-diagnostisering pga dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient/bruker. • Underforbruk av kvalifiserte tolker. Familiemedlemmer og andre ikke-kvalifiserte personer brukes av helsepersonell som tolk.

41. Utfordringer knyttet til bruk av tolk • Mangelfulle rutiner for bestilling av tolk • Begrenset tilgjengelighet på kvalifiserte tolker • Tilstedetolk • Nettolking • Telefontolking • Tidkrevende • Kostnader

42. Takk for oppmerksomheten !