MultifunC

1. MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

2. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom (2001-2002). Utvikling av behandlingsmodellen ”MultifunC” basert på forskningsgjennomgangen (2003-2004). Implementering av ”MultifunC” i Norge og Sverige (2005-2007). Implementerings- og Evalueringsstudie (2006-10) MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD, Bufetat, SiS og IMS

3. Konklusjoner fra forskningen om institusjoner Store variasjoner i effekter av institusjonsopphold varierende fra sterk økning av problematferd til tydelig forbedring av atferd. Noen institusjonstyper gir bedre resultater enn andre, og noen er skadelige. Ingen behandlingsprogrammer eller metoder har vist konsistent bare positive effekter (Lipsey, 2007). Andre faktorer enn behandlingsmetode har også betydning. Like viktig som å lete etter effektive metoder er å identifisere sentrale prinsipper som påvirker sannsynlighet for å lykkes med behandlingen.

4. Konklusjonene fra forskning i 40 år er sammenfattet i ”Prinsipper for effektiv behandling” Risiko Prinsippet – Institusjoner er mest effektive for ungdommer med mange problemskapende faktorer (risikofaktorer), men kan øke problematferd hos ungdommer med få slike faktorer, selv om de i en periode viser problematferd Behovsprinsippet – Effektive tiltak bidrar til forandring av problemskapende faktorer (risikofaktorer) på flere arenaer (multisystemisk) Behandlings- eller responsivitetsprinsippet – Strukturerte metoder basert på kognitiv atferdstilnærming og sosial læringsteori gir bedre effekter enn andre metoder Fidelity Prinsippet – Kvalitetssikring som bidrar til at praksis er i samsvar med teoretiske beskrivelser gir best effekt.

5. Meta-analysis discovered that there are major eight risk factors for re-offending—evidence based not intuitive. These are based on empirical studies. History of antisocial behavior is number of priors and seriousness of those prior offenses, as well as age at first offense which is very important Anitisocial associates are delinquent peers/family in the youth’s life Problems with family/parenting is inadequate supervision by the parents as well as problems the parents have such as engaging in criminal acts themselves Leisure/recreation is procriminal leisure activities, lack of structured prosocial activities Substance abuse is both prior and current use/abuse (prior is static, current is dynamic and changeable) Problems at school or work is what it appears as well as a lack of satisfaction with school or work Antisocial personality is risk-taking, impulsive personality with inability to delay immediate gratification (easier to sell drugs to get money than work for weeks to earn it) Antisocial attitudes are attitudes, values, and beliefs that are procriminal (ex. You work to make money, I sell drugs, what’s the difference, we both want money).Meta-analysis discovered that there are major eight risk factors for re-offending—evidence based not intuitive. These are based on empirical studies. History of antisocial behavior is number of priors and seriousness of those prior offenses, as well as age at first offense which is very important Anitisocial associates are delinquent peers/family in the youth’s life Problems with family/parenting is inadequate supervision by the parents as well as problems the parents have such as engaging in criminal acts themselves Leisure/recreation is procriminal leisure activities, lack of structured prosocial activities Substance abuse is both prior and current use/abuse (prior is static, current is dynamic and changeable) Problems at school or work is what it appears as well as a lack of satisfaction with school or work Antisocial personality is risk-taking, impulsive personality with inability to delay immediate gratification (easier to sell drugs to get money than work for weeks to earn it) Antisocial attitudes are attitudes, values, and beliefs that are procriminal (ex. You work to make money, I sell drugs, what’s the difference, we both want money).

6. Støtte til Risikoprinsippet ”Den mest dokumenterte forbindelse mellom kjennetegn ved ungdommen og effekter av behandling er risiko for gjentatt problematferd eller kriminalitet (antall risikofaktorer)” (Andrews og Dowden, 2000; Lipsey og Wilson, 1998; Tong og Farrington, 2006; Lowenkamp, 2005, 2006; Lipsey, 2007). Institusjoner kan være nyttige for høyrisiko ungdommer, men kan øke problemer for lavrisiko ungdommer.

7. Hvorfor kan problematferd økes ved plassering av ungdom med få risikofaktorer? Fordi vi tilfører risikofaktorer (kontakt med andre ungdommer med problematferd) og øker dermed risikonivå, dvs. sannsynlighet for gjentagelse av negativ atferd. Parallelt reduserer vi beskyttelsesfaktorer ved å fjerne ungdommen fra positiv påvirkning i hjemmemiljø For høyrisikoungdommer (med mange risikofaktorer) øker vi ikke risikonivå, fordi dette allerede er høyt.

8. Effektive tiltak bidrar til forandring av forhold som opprettholder problematferd (risikofaktorer) Ungdom: Forandring av atferd og holdninger som rettferdiggjør og støtter lovbrudd, vold og rus Trening i selvkontroll, problemløsende og sosiale ferdigheter Tilrettelegge slik at negativ atferd (trusler, vold, kriminalitet) ikke lønner seg og prososial atferd støttes (på alle arenaer) Relasjoner til jevnaldrende: Reduksjon av kontakt med antisosiale venner og miljø Økning av identifisering og kontakt med positive rollemodeller, miljøer og fritidsaktiviteter Familie: Forbedring av familiekommunikasjon Forbedring av foreldrenes oppdragelsesstil Skole/arbeid: Bedret fungering og økt deltagelse i skole eller arbeidssituasjon

9. Noen metoder er bedre enn andre Mest effektive metoder er atferdsorientert Fokuserer på nåværende faktorer som påvirker atferd Handlingsorientert (medfører praktiske oppgaver og trening for ungdommene) Ungdommenes prososiale atferd forsterkes Mest effektive atferds-modeller Strukturerte og systematiske treningsprogrammer basert på sosial læringsteori og kognitiv atferdsteori viser bedre efekter enn andre programmer Eksempel er Aggression Replacement Training (ART)

10. Støtte til behandlingsprinsippet? Systematisk gjennomgang av forskning (Campbell review) omkring voksne og ungdom (Lipsey, 2007): Bekrefter tidligere konklusjoner fra en rekke meta-analyser om positive effekter av metoder basert på kognitiv atferdsteori for kriminalitet med en behandlingseffekt på ca. 10% forskjell mellom behandlingsgruppe og kontrollgruppe. Systematisk gjennomgang av forskning (Campbell og Cochrane review) omkring ungdom i institusjoner (Armelius og Andreassen, 2007): Metoder basert på kognitiv atferdsteori viser bedre effekter enn kontrollgruppe, men også andre tilnærminger kan gi positive effekter.

11. Kontakt med normalsamfunnet utenfor institusjonen (Hollin, 1995) Dersom behandling utføres i institusjon, må muligheten for utprøving av ny atferd og ferdigheter i naturlige omgivelser utenfor institusjonen være en integrert del av oppholdet Selv om det er ulemper (mulighet for rømming), vil åpen institusjon og nærhet til fritidsaktiviteter, mulighet for å gå i normalskole eller for arbeid, og kontakt med lokalsamfunn øke mulighet for vellykket generalisering av forandringer til den ”virkelige verden” utenfor institusjonen. I motsatt fall blir nye ferdigheter mest gyldige i institusjonsmiljøet.

12. ”Hvordan ungdommen fungerer i institusjon sier lite om hvordan han/hun kommer til å fungere i samfunnet etter utflytting. Kvaliteten ved omgivelsene som ungdommen vender tilbake til etter institusjonsoppholdet – særlig familiefungering, kontakt med prososiale jevnaldrende og involvering i skole og prososiale aktiviteter – er kritiske prediktorer for å lykkes. Uten forandring av ungdommens omgivelser etter institusjonsoppholdet, har institusjonsopphold alene liten mulighet for å lykkes.” Howard A. Liddle (2001) Institusjonsbehandling må forstås som del av et helhetlig tilbud.

13. Institusjonsbehandling som del av et helhetlig tilbud (David M. Altschuler, 2005)

14. Forskningsbaserte prinsipper fungerer ikke i et vakuum. (Fretz, 2007) Effektiv bruk av prinsippene inkluderer et behandlingsmiljø som er prososialt, strukturert, forutsigbart og gjensidig respektfullt. Personalet er rollemodeller for ungdommene. Personale som viser varme, kommuniserer tydelige forventninger uten å klandre, modellerer respekt, og viser entusiasme i arbeidet, øker muligheter for å lykkes med ”evidence”-basert behandling. Antisosial atferd hos ungdommene må møtes konsistent. Må være en balanse mellom tydelig voksenkontroll og involvering av ungdommene

15. Viktige konklusjoner….. Tiltak som samler ungdom med atferdsvansker i grupper øker risiko for negativ påvirkning og utvikling! ( Dodge, Dishion, Lansford, 2006.) Prioriter individrettede hjemmebaserte tiltak dersom dette er mulig og tilstrekkelig. Dersom institusjon er nødvendig, tilby ikke lengre opphold enn det er behov for. Oppfølging i hjemmemiljøet er en like viktig og nødvendig del av effektive institusjonstiltak. Bland ikke ungdommer som er godt etablert i avvikende miljø og som kjennetegnes av mange problemopprettholdende faktorer med ungdommer som ikke har disse kjennetegn, selv om begge viser alvorlig negativ atferd. Kan bidra til økt problematferd.

16. Fokuserer på ungdom med høy risiko for negativ utvikling: Rettes mot forandring av opprettholdende faktorer for atferdsproblemer innen flere områder (ungdom, familie, jevnaldrende og skole) Er i stand til å kontrollere alvorlig negativ atferd Involverer ungdom og familien i behandlingen Tilbyr systematisk trening i sosiale ferdigheter Medvirker til fungering i skole eller arbeid Er nært tilknyttet normalsamfunnet og medvirker til kontakt med jevnaldrende uten atferdsproblemer Tilbyr adekvat oppfølging etter utflytting fra institusjon Varighet på mellom 3-9 måneder pluss ettervern Inkluderer systemer for kvalitetssikring Konklusjoner fra forskning Kjennetegn ved Effektive Institutioner

17. MultifunC er et behandlingstilbud rettet mot Ungdom mellom 13 og 18 år med alvorlige atferdsvansker (Bvl §§ 4 – 24 og 4 – 26) som ikke kan nyttiggjøre seg hjemmebaserte tiltak som viser problemer innen flere områder (atferd, relasjoner til jevnaldrende, skole og familie) som har høy sannsynlighet for fortsatt negativ atferd dersom de ikke tilbys adekvat hjelp HVEM ER VI TIL FOR? OG HVORFOR ER VI IKKE TIL FOR ALLE? MultifunC er rettet mot en bestemt målgruppe fordi prinsippene og metodene i MultifunC har vist seg effektive for denne målgruppen. For andre ungdommer kan de samme prinsippene vise manglende eller negativ effekt. Ungdommer som ikke tilfredsstiller disse kriteriene tilbys derfor ikke plass i MultifunC. HVEM ER VI TIL FOR? OG HVORFOR ER VI IKKE TIL FOR ALLE? MultifunC er rettet mot en bestemt målgruppe fordi prinsippene og metodene i MultifunC har vist seg effektive for denne målgruppen. For andre ungdommer kan de samme prinsippene vise manglende eller negativ effekt. Ungdommer som ikke tilfredsstiller disse kriteriene tilbys derfor ikke plass i MultifunC.

18. Ved inntak kartlegges Tidligere og nåværende lovbrudd/anbringelser, Familieforhold/oppdragelsesstil, Utdannelse/arbeid, Relasjoner til jevnaldrende, Rusmisbruk, Fritid/rekreasjon, Personlighet/Atferd, Holdninger/Orientering. Det utformes individuelle behandlingsplaner rettet mot de områdene som er aktuelle for den enkelte ungdom

19. MultifunC

20. Organisatorisk modell for hver MultifunC-institusjon

21. Behandling i løpet av institusjonsoppholdet med fokus på ungdommen Behandlingsmiljø: Kontroll der dette er nødvendig, men ikke unødvendig kontroll Involvering av ungdommene i alt som berører dem selv Struktur, men ikke unødvendig struktur Prinsipper fra ”Core correctional practice” - personalatferd Intervensjoner med fokus på individuelle ungdommer: Motivering for forandring (basert på Motiverende Intervju) Funksjonsanalyse og/eller MST’s fit-sirkel Forsterkningssystemer og atferdskontrakter Aggression Replacement Training (ART) Ukentlige mål og evalueringer av utvikling (intensivitet)

22. Undervisningstilbud i løpet av institusjonsoppholdet Alle ungdommene i skolealder skal ha skole/undervisningstilbud Skoletilbud i ordinær skole skal vurderes og prioriteres For ungdommer som ikke går i ordinær skole, skal undervisningstilbud gis på annen måte. Tilbud baseres på kartlegging og fokuserer både på skolefaglig og atferdsmessig fungering Skolen tilbys støtte og hjelp til tilrettelegging.

23. Foreldre involveres i hele behandlingsforløpet Foreldre gis trening i foreldreferdigheter og kommunikasjon med egen ungdom underveis i ungdommens institusjonsopphold i institusjonens familieleilighet basert på prinsipper fra Parental Management Training (PMT). Foreldre gis støtte ved planlegging og gjennomføring av permisjoner/hjemmebesøk Foreldre gis støtte og oppfølging i hjemmesituasjon etter utflytting fra institusjon basert på prinsipper fra Multisystemisk Terapi (MST). Familieteamet er tilgjengelig for kontakt døgnet rundt. Familiearbeid og oppfølging

24. Kvalitetssikringsteam

26. Selv om alle prinsipper og metoder som MultifunC baseres på er godt dokumenterte og utprøvde … Det finnes ingen ”Magic Bullet” Ingen tiltak viser konsistent bare positive resultater (Lipsey, 2007). Institusjoner kan være et viktig supplement til mindre inngripende tiltak

27. Vellykket implementering involverer samarbeid med eksterne instanser

29. 02.09.2008 29 STJØRDAL UNGDOMSSENTER

30. 02.09.2008 30 Stjørdal ungdomssenterKirkevegen 33

31. 02.09.2008 31

32. 02.09.2008 32

33. 02.09.2008 33

34. 02.09.2008 34

35. 02.09.2008 35

36. 02.09.2008 36

37. 02.09.2008 37

38. 02.09.2008 38

39. 02.09.2008 39

40. 02.09.2008 40

41. 02.09.2008 41

42. 02.09.2008 42

43. 02.09.2008 43 Team på Stjørdal ungdomssenter Utredningsteam Pedagogisk team Familieteam Miljøteam

44. 02.09.2008 44 VS trad institusjonsbehandling som primært har rettet seg mot ungdom Generelt vurderes all kontakt med jevnaldrende uten atferdsvansker som positivt fordi dette kan gi en en prososial påvirkning. Det vektlegges derfor å tilrettelegge for tiltak og fritidsaktiviteter som medfører at den enkelte ungdom oppnår kontakt og samvær med ungdommer i lokalsamfunnet. Vi ønsker å se på muligheter for samarbeid med kultur og fritidstilbud i Stjørdal kommune. Vi har en gymsal som vi gjerne kan se for oss å benytte til å invitere til aktivitet, konsert etc. Fortløpende i hele behandlingsprosessen (institusjonsopphold og oppfølging) vil det fokuseres på bedring av skolefungering reduksjon av kontakt med negative jevnaldrende økning / etablering av kontakt med positive ungdomsmiljøer støtte til foreldre som oppdragere og omsorgsgivere Det fokuseres på forandring av atferd, trening i sosiale ferdigheter, og påvirkning av holdninger til rus, kriminalitet etc. Institusjonsoppholdet vil tilrettelegges for balanse mellom kontroll og autonomi gjennom at personalet kontrollerer negativ atferd, samtidig som ungdommene involveres i beslutninger og planer Foreldre vil involveres i behandlingsopplegget og vil motta hjelp til funksjonell foreldrefungering. Familiearbeid baseres på prinsipper fra MST og PMT - O VS trad institusjonsbehandling som primært har rettet seg mot ungdom Generelt vurderes all kontakt med jevnaldrende uten atferdsvansker som positivt fordi dette kan gi en en prososial påvirkning. Det vektlegges derfor å tilrettelegge for tiltak og fritidsaktiviteter som medfører at den enkelte ungdom oppnår kontakt og samvær med ungdommer i lokalsamfunnet. Vi ønsker å se på muligheter for samarbeid med kultur og fritidstilbud i Stjørdal kommune. Vi har en gymsal som vi gjerne kan se for oss å benytte til å invitere til aktivitet, konsert etc. Fortløpende i hele behandlingsprosessen (institusjonsopphold og oppfølging) vil det fokuseres på bedring av skolefungering reduksjon av kontakt med negative jevnaldrende økning / etablering av kontakt med positive ungdomsmiljøer støtte til foreldre som oppdragere og omsorgsgivere Det fokuseres på forandring av atferd, trening i sosiale ferdigheter, og påvirkning av holdninger til rus, kriminalitet etc. Institusjonsoppholdet vil tilrettelegges for balanse mellom kontroll og autonomi gjennom at personalet kontrollerer negativ atferd, samtidig som ungdommene involveres i beslutninger og planer Foreldre vil involveres i behandlingsopplegget og vil motta hjelp til funksjonell foreldrefungering. Familiearbeid baseres på prinsipper fra MST og PMT - O

45. 02.09.2008 45 Forventninger til kommune FØR INNTAK Melde behov / søknad til fagteam Sørge for opplysninger ift målgruppevurdering Avklare omsorgsbase ved utflytting Fatte vedtak / fremme sak for fylkesnemda m/krav om rusprøver hvis aktuelt Sørge for vedtak på engangsbeløp, overføring av barnetrygd til institusjonen Sørge for oversendelse av relevante skolerapporter, epikriser, utredning og lignende

46. 02.09.2008 46 Forventninger til fagteam FØR INNTAK Vurdere egnet tilbud Vurdere bruk av hjemmebaserte tiltak vs institusjonstiltak Avklare omsorgsbase etter endt opphold Vurdere behov for fosterhjem

47. 02.09.2008 47 Forventninger til Stjørdal ungdomssenter FØR INNTAK Målgruppevurdering med tilbakemelding til fagteam Informasjon om Stjørdal ungdomssenter til ungdom/ foreldre/barnevernstjenesten Samtykke til tilbakehold v/Bvl § 4-26 Samtykke til rusprøver v/Bvl § 4-26

48. 02.09.2008 48 Inntaksprosedyrer FORVERN Møte med kommune og fagteam Møte med omsorgsbase og ungdom i hjemkommune Inviterer omsorgsbase og ungdom på besøk på Sus FELLESMØTE 1 Innflytting og informasjonsmøte KARTLEGGING FELLESMØTE 2 Etter ca 2 uker Presenterer overordna behandlingsplan

49. 02.09.2008 49 Forventninger til kommune UNDER OPPHOLD

50. 02.09.2008 50 Forventninger til fagteam UNDER OPPHOLD Deltagelse i månedlige evalueringsmøter ved behov Deltagelse i vurdering av endret tidsperspektiv på oppholdet

51. 02.09.2008 51 Forventninger til Stjørdal ungdomssenter UNDER OPPHOLD

52. 02.09.2008 52 Forventninger til kommune OPPFØLGING Deltagelse i månedlige evalueringsmøter Gjennomføring av skole / dagtilbud

53. 02.09.2008 53 Forventninger til fagteam OPPFØLGING Deltagelse i månedlige evalueringsmøter ved behov Evt. Videreføring av alt. tiltak

54. 02.09.2008 54 Forventninger til Stjørdal ungdomssenter OPPFØLGING Videreføring av behandlingsplan Oppfølging av familie / nettverk Oppfølging av skole / dagtilbud via foreldre Avslutningsmøte / sluttrapport

55. 02.09.2008 55 26 ungdommer og familier har fått tilbud ved senteret 12 har gjennomført 2 til fosterhjem 1 til institusjon i etterkant God innsøkning fra fagteam Sus er klar for effektstudien, sannsynlig oppstart 2009 Forskningsresultater vil foreligge ca 2011-12

56. 02.09.2008 56 Noen erfaringer Resultatene ift ungdommene inspirerer! Positive tilbakemeldinger fra foreldre, fagteam og kommuner Vesentlig med realistiske målsettinger Rapportering på endring i sosiale ferdigheter Rapportering på endret nivå av risikofaktorer Forsterket tro på at delmetodene i MulitifunC er virksomme

57. 02.09.2008 57 Metoder Art Motiverende intervju Tegnøkonomi/forsterkningssystem Terapeutisk mestring av vold Analyseverktøy hentet fra MST, PMTO og kognitiv atferdsteori

58. 02.09.2008 58 Veien videre Opprettholde og videreutvikle gode strukturer internt og eksternt ved full drift Stabil personalsituasjon og fortsatt fokus på utvikling av kompetanse Fortsatt høyt belegg Oppleves som en aktiv samspillspartner for Stjørdal kommune Alltid være fornøyd med det man har oppnådd Aldri være fornøyd med det man har oppnådd