1 / 12

Fremtidens prehospitale tjeneste

Fremtidens prehospitale tjeneste. Jan Erik Nilsen Anestesilege Leder, Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin Hamar 5. september 2009. Samarbeid, helhet og forsvarlighet. Tidl. helseminister Sylvia Brustad svarte følgende på et spørsmål i

zizi
Download Presentation

Fremtidens prehospitale tjeneste

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fremtidens prehospitale tjeneste Jan Erik Nilsen Anestesilege Leder, Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin Hamar 5. september 2009

  2. Samarbeid, helhet og forsvarlighet Tidl. helseminister Sylvia Brustad svarte følgende på et spørsmål i Stortinget i januar 2007 om akuttberedskap: ”Akuttmedisinsk beredskap omfatter generelt mer enn ambulanseberedskap. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus pålegger helseforetak og kommuner å samarbeide om et helhetlig akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehus. Det er således ikke kun ambulanse som er avgjørende for at befolkningen opplever en trygg akuttberedskap. Fastleger, legevakt, ulike ordninger med "first responders" fra brannvesenet, ambulanser og luftambulanse utgjør en helhet.” Helseforetakenes ansvar for en forsvarlig ambulansetjeneste vil være den samme uansett akutthjelperordning. ”

  3. SamhandlingRett behandling – på rett sted – til rett tid Helseminister Bjarne Håkon Hanssen, 19.06.09: ”Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene.”

  4. Utvikling og utfordringer • Demografisk utvikling • Flere eldre (med kroniske sykdommer) • Mangel på kvalifisert helsepersonell • Medisinsk og teknologisk utvikling – økte muligheter for tidlig diagnostikk og avanserte intervensjoner • IKT og telemedisin • Endringer i sykehusstruktur og økt funksjonsfordeling • Reduksjon i antall sykehus med akuttberedskap • Lokalsykehus med nye roller • Endringer i kommunehelsetjenesten • Befolkningen • Økte forventninger til kvalitet og service • Økt innvandring, større krav til kulturkompetanse • Ny organisering av nødmeldetjenesten – felles nødnummer (112) • Klimaendringer • Endringer i sykdomspanorama, økt antall naturkatastrofer

  5. Økning i folketallet • Folketallet vil trolig øke sterkt fram til 2060 (SSB 2009) • Den viktigste grunnen til dette er at det regnes med fortsatt høy innvandring • Folketallet vil fortsette å stige de neste 51 årene, fra 4,8 millioner i 2009 til rundt 6,9 millioner i 2060 • Det er stor usikkerhet i disse beregningene, spesielt knyttet til størrelsen på innvandringen. De ulike alternativene antyder at folketallet i 2060 vil ligge et sted mellom 5,4 og 8,5 millioner. Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2012

  6. Lavere dødelighet • Forventet levealder for nyfødte øker • Økning fra 2008 til 2060 • Menn • Fra 78,3 år til mellom 84,0 og 90,2 år • Kvinner: • Fra 83,0 til mellom 87,1 og 93,4 år

  7. Dobling av antall personer over 67 år fram mot 2060 • På lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning • Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra617 000 i 2009 til om lag 1,5 millioner i 2060 • Veksten er en følge både av de stadig større fødselskullene fra 1933 til 1946, av økende levealder og høy innvandring.

  8. Mangel på helsepersonell • Norge vil ha behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk fram mot 2030, mens tilgangen av helsepersonell vil øke med om lag 100 000 årsverk (Kilde: Helsemod 2009) • Hovedforutsetningen som ligger inne i HELSEMOD er at etterspørselsveksten er i samsvar med utviklingen i bruttonasjonalperoduktet (BNP) • Det forutsetter at vi bruker den samme andelen av BNP til helse og sosialtjenester (7-8 %) og at veksten i BNP gradvis avtar fra om lag 3 % til 1,5 % fra 2020

  9. Ambulansetjenesten (bil/båt, RW, FW)- utfordringer • Bil/båt • Tilgang på kvalifisert personell • Fremtidig utdanningsnivå • Beredskap og kapasitet • RW/FW • Kapasitet • Bruk/koordinering

  10. Evidensbasert medisin? Kvalitet? • Stort behov for mer forskning innen prehospital akuttmedisin • Avanserte intervensjoner? • Luftveishåndtering • Væskeresuscitering • C-columna beskyttelse • Risikostyring • Prehospital triage • Hva er god kvalitet? • Krav til responstider? • Kvalitetsparametere og -registre? Krav til rapportering av kjernedata? • Overlevelse etter OHCA • Overlevelse etter hodeskade med GCS < 9

  11. Anestesisykepleiere • Klinisk/operativt arbeid • Undervisning • Ledelse og systemutvikling • Forskning og utvikling!

  12. Fremtiden • Samhandling mellom pasientnære tverrfaglige team, i lokalsamfunnet • Allmenmedisinske team • Akuttmedisinske team • Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester • Distrikts- og lokalmedisinske sentra • Økte muligheter for diagnostikk, behandling og oppfølging/kontroll, utenfor sykehus • Telemedisin • Mobilt diagnostisk utstyr • Stort behov for • Samhandlings- og teamkompetanse • Robuste IKT-løsninger med høy kapasitet og sikkerhet

More Related