1 / 11

Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene

Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene. Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv . Oslo 1998. Vokaler og difttongtegn. Alle tre språk bruker tegnet å Svensk har brukt tegnet i i flere hundre år Norsk innførte å i 1917

zeke
Download Presentation

Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene • Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998.

  2. Vokaler og difttongtegn • Alle tre språk bruker tegnet å • Svensk har brukt tegnet i i flere hundre år • Norsk innførte å i 1917 • Dansk innførte å i 1948 • Diftonger med fremre sistekomponent blir skrevet med j på dansk og svensk, men med i og y på norsk • Svensk: böja haj soja • Dansk: bøje haj soja • Norsk: bøye hai soya

  3. Konsonanttegn • Svensk skiller seg ut med en del språkhistorisk sett ”gammeldagse” skrivemåter • Bokstaven x for /ks/ • Bokstavkombinasjonen ck for norsk og dansk kk Svensk: lax tacka Dansk: laks takke Norsk: laks takke

  4. Dobbel eller enkel konsonant • Sml. norsk – dansk • Svært like regler • Dansk har aldri dobbelkonsonant i utlyd: Dansk: kat – katte, tak - takke Norsk: katt- katter, takk – takke Denne regelen gjelder på norsk bare for bokstaven m: rom - rommet

  5. Dobbel eller enkel konsonant (forts.) • Sml- norsk – svensk • I svensk er det til dels mer dobbelkonsonant enn på norsk: • Grammatiske ord ( att, till, skal osv) • For å unngå grafisk forveksling ( damm – dam) • Mindre konsonantforenkling ved bøyning (bygga – bygde, men känna – kännde) • Den norske (svenske) regelen for m i utlyd gjelder også for n i svensk (man – mannen, vän -vännen)

  6. Morfofonemisk - ortofon skrivemåte • Framfor bøyingsendelsen t har all skandinavisk morfofonemisk skrivemåte av g/k: • svensk: trycka – tryckt, trygg – tryggt • dansk: trykke – trykt, tryg – trygt • norsk: trykke – trykt, trygg – trygt

  7. Morfofonemisk - ortofon skrivemåte • Norsk og dansk har morfofonemisk og svensk har ortofon skrivemåte av d/t framfor bøyningsendelsen t: • Svensk: röd – rött, rund – runt • Dansk: rød – rødt rund – rundt • Norsk: rød – rødt rund – rundt

  8. Etymologisk – ortofon skrivemåte • Svensk forenklet skrivemåten av /v/ i forbindelse med den ”ortofone” reformen 1906: hv-  v hvit  vit -fv-  v hafva  hava -f  v haf  hav

  9. Bruk av g eller gj / k eller kj foran e, ø og æ • Svensk: göra köra (etymologisk skrivemåte) • Dansk: gøre køre (etymologisk, men ortofon!) • Norsk: gjøre kjøre (”ortofon”) • Legg merke til at på norsk (bokmål) har noen ord etymologisk skrivemåte framfor diftongen ei: geit

  10. Bruk av ll eller ld/ nn eller ld Sml dansk og norsk • Dansk har ofte nd og ld der norsk har nn og ll Dansk: kold kald sand/sand Norsk: kald kall sand/sann Sml svensk og norsk • Svensk og norsk har omtrent samme nn/nd-fordeling, men svensk bruker oftere ll enn norsk Svensk: kall hålla källa Norsk: kald holde kjelde/kilde

  11. Importord og ortografi ”Generelt kan ein seie at dansk har minst omstaving (av importord) og norsk mest omstaving, med svensk ein stad imellom” (Torp 1998:64) Dansk: hike boykot lunch klinch Svensk: hajk bojkott lunch klinch Norsk: haik boikott lunsj klinsj

More Related