sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus p profesjonsut velse l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus på profesjonsutøvelse PowerPoint Presentation
Download Presentation
Sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus på profesjonsutøvelse

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 21

Sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus på profesjonsutøvelse - PowerPoint PPT Presentation


  • 170 Views
  • Uploaded on

Sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus på profesjonsutøvelse. Likeverdige helsetjenester for alle Trondheim 21. oktober 2011 Inger Daae-Qvale Spesialrådgiver Senter for helsefremmende arbeid Lærings- og mestringssenteret Ahus.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus på profesjonsutøvelse' - zagiri


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
sosial og kulturell ulikhet i helse med fokus p profesjonsut velse
Sosial og kulturell ulikhet i helsemed fokus på profesjonsutøvelse

Likeverdige helsetjenester for alle

Trondheim 21. oktober 2011

Inger Daae-Qvale

Spesialrådgiver

Senter for helsefremmende arbeid

Lærings- og mestringssenteret

Ahus

sosial og kulturell ulikhet i helse samhandling profesjon minoritet
Sosial og kulturell ulikhet i helse Samhandling profesjon /minoritet

2

Dokumentasjon:

  • Offentlige tjenester må tilrettelegges bedre: institusjon/system/aktør
  • Profesjonsgrupper trenger økt kunnskap: refleksjon/endring av fagdiskurs
  • Minoritet som brukergruppe trenger økt kunnskap: tolke forventninger og koder, normer, regler, samspill mellom stat/individ

(NSF. Legeforeningen, Helse Sør-Øst, Helsedirektoratet)

noen premisser for samhandling
Noen premisser for samhandling
  • Moderne institusjoner som abstrakte systemer .
    • Etablering av tillit i spesialiserte ekspertsystemer – (tillit/risiko)

versus

Institusjoner med utspring i mer tradisjonelle kollektiver

    • Tydelige (gjenkjennbare) autoriteter i ekspert/myndighetsroller

2. Relasjoner gjennom former for makt: Minoritet/majoritet i samspill (Vi/De):

    • Kulturell kvalifisering vs. Kulturell diskvalifisering
    • Definisjonsmakt – relasjon og situasjon

3. Helse – sykdom og behandling som kulturelle system (diskurs/aktør)

    • Kunnskapssystem  læring, sosialisering  disposisjoner for atferd
    • Utveksling av kulturell og sosial kapital

4. Oversettelsesproblematikk

    • Fortolkning av innhold, mening og forventet atferd hos profesjon og bruker
premiss velferdsstaten som ideal vs kontekst
Premiss: Velferdsstaten som ideal vs. kontekst?

4

  • Velferdsstaten absorberer institusjonelt – ”alle skal med”
  • Velferdsstaten kompenserer for ulikhet – trygghet/verdighet
  • Statlige institusjoner som kvalifiseringsarenaer – mestring/moral
  • Offentlige ansatte i ”dobbeltrolle” – gir/kontrollerer
  • Tilpasning er definertgjennom ”vestlige”/norske velferdsverdier
  • Inkluderer gjennom bearbeiding av annerledeshet (marginalisering som risiko)
  • Likhet som spesiell kode i organisering av sosiale og kulturelle prosesser
  • Forestilt likhet kan underkommunisere forskjeller
  • Kulturell tilhørighet kan gjøres til spørsmål om
    • Normalitet versus avvik?
    • Ressurssterke versus ressurssvak?

(Gullestad 2002, Vike 2004)

premiss statlige institusjoner som kvalifiseringsarenaer for likeverd
Premiss:Statlige institusjoner som kvalifiseringsarenaer for likeverd

5

  • Institusjonalisert ”samfunnspraksis”
  • Gevinster er definert
  • Hvilke konsekvenser for en flerkulturell befolkning?
    • klassifikasjon?
    • kvalitetssikring?
    • tillit  tiltro  mistillit? (risiko?)
institusjoner som premissleverand r for likeverdige tjenester
Institusjoner som premissleverandør for likeverdige tjenester

6

Iscenesetting av endrings- og

omstillingsprosesser

  • Profesjonsutøvelse – aktør/diskurs
  • Flerkulturell fagutvikling – forpliktelse/frivillig
  • Flerkulturell kompetanse og likeverdige tjenester - høy/lav status?
premiss flerkulturalitet og likeverdighet som politisk dagsorden
Premiss:Flerkulturalitet og likeverdighet som politisk dagsorden

7

Offentlig ansatte:

Aktøransvar i etnisk likestillingsarbeid (St. meld 49, 2003 -04)

  • Visjon: mangfold som ressurs
  • Praksis: forskjeller som problematisk
    • Ressursorientering konvertering til norskhet
    • Usynliggjøring ignorering
    • Problemorientering kompliserende

(Daae-Qvale 2009)

fortolkende perspektiv i kulturelle kontekster
Fortolkende perspektiv i kulturelle kontekster

8

Etnosentrisme (Vi/De)

  • Sett fra ”mitt” ståsted
  • Kan medføre underkjennelse av andres verdier?

Kulturrelativisme

  • Sett fra ”andres” ståsted
  • ”Verdinøytralt” som utgangspunkt
  • Alle virkeligheter (livsverdener) har logikk og rasjonalitet
fl erkulturell profesjonsut velse akt r og diskurs
Flerkulturell profesjonsutøvelse - aktør og diskurs

9

Når likhet som premiss utfordres:

  • ”Annerledeshet” i fagfelt
    • Opplevelse av
      • Usikkerhet  manglende handlingskompetanse
      • Asymmetri  manglende gjenkjennbarhet
      • Institusjonelle ”rytmeforstyrrelser” – slik gjør vi ikke her
  • Posisjonsforskyvelse
    • Profesjonsutøver – ikke brukere/kolleger i fokus
    • Profesjonsutøver ”får et problem” ved å skulle ”hanskes med et problem” (brukere/kolleger)
individuelle og kollektive identitetsforst elser
Individuelle og kollektive identitetsforståelser

Individorientert:

Borger – stat

Rettighetsorientert

Autonomi

Krav

Ansvar/skyld

Kollektivt orientert:

Individ – familie

Individ/slekt, klan

Individ stat

Lojalitetsorientert

Autoritet

Plikt

Ære/skam/vanære

10

premiss for likeverdighet pasienten brukere som kategori eller individ
Premiss for likeverdighet:Pasienten/brukere som kategori eller individ?

Daae-Qvale, 12.mai 2010

11

  • Minoriteter som ”kultur”, ”etnisitet” og ”religion” (De/Vi)
  • Tap av manglende gjenkjennbarhet:
    • individuell og lokal identitet
    • hva slags minoritet?
    • historie  alder, kjønn, utdanning, tidl. status,
    • migrasjon som årsak/prosess (være i): gjennom kroppsliggjorte og mentale erfaringer
kj nn og likeverdighet i flerkulturelle m ter
Kjønn og likeverdigheti flerkulturelle møter

12

  • Migrasjon kan endre kjønnsroller – behov for å bli identifisert og å identifisere seg
    • Biologisk og sosialt kjønn
    • Kjønn – historisk, sosialt og kontekstuelt – kjønn skapes og bekreftes
    • Kjønn er noe man gjør – (ikke er)
    • Likestilt versus komplementært
  • Sensitivere kjønnsdimensjonen i behandling
    • Kjønnsintegritet kan endres gjennom migrasjon og krenkelser: Underkjenning av maskulin og feminin integritet
    • ”Ansvar for” og ”beskyttelse av” kan bli frarøvet
    • Manglende mulighet til å gjenopprette tidligere status – krenkelser og tap av ansikt:
      • Arbeidsledig – manglende evne til å forsørge – plikter overfor familie i hjemland
      • Kulturell diskvalifisering – tap av rolle og status - degradert sosialt/kulturelt/faglig
      • Tap av autoritet mellom foreldre og barn – hvem veileder i det nye samfunnet? Barn som ”pårørende og hjelpere”
medisinske systemer ikke universelle men relative
Medisinske systemerikke universelle – men relative

13

Kulturelt konstruert kategorier

  • påvirket av særlig sosiokulturelle, religiøse/livsfilosofiske, politiske, økonomiske kontekster

disiplinerte kommunikasjonssystemer (habitus)

  • Naturalistiske
    • Balanseteorier: varme/kulde
      • Unani Tibb, Ayurveda, Tradisjonell kinesisk med.
  • Personalistiske
    • Krefter utenfra
      • Overtro, hekseri, magi, ”onde øye”, ”onde øret”, guds straffedom, forfedretro
  • Naturvitenskapelige (biomedisin og kiropraktikk)
    • Symptomer i fokus
      • Årsak - virkning
kulturelle uttrykk for helse sykdom og behandling hvilke konsekvenser for likeverd
Kulturelle uttrykk for helse, sykdom og behandling – hvilke konsekvenser for likeverd?

”Vestlig”

Sykdom  naturlig fenomen

Åpenhet (sannhet er verdi)

Autonomi (egenomsorg)

Helsepersonell og pasient i dialog

Konfidensialitet

”Ikke-vestlig”

Sykdom  ubalanse,prøvelse, belønning eller straff

Skåne (”å vite” kan forverre tilstand – sile inf.)

Paternalisme(andreomsorg)

Helsepersonell og pårørende i dialog

Liten/ingen tillit til statlige institusjoner

14

sykdom som sosial rolle og ansvar manglende mestring hvilke konsekvenser for pasienten
Sykdom som sosial rolle og ansvar – manglende mestring , hvilke konsekvenser for pasienten?

15

Minoritetspasientens ståsted:

  • Hvilken forståelse av tilpasning og mestring i vårt offentlige system?
  • Forståelse av selvstendighet i sykerolle?
  • Hvilken tilgang til forståelse av institusjonelle koder og normer?

Vestlig helseforståelse:

  • Egenomsorg og selvbehandling som helsefremmende strategi
  • Individualisme og risikofokus  ansvar/skyld
  • Å regulere seg selv – og å bære et moralsk ansvar
  • Reiser diskusjonen:
    • Hvilke grenser for selvstendighet og hvilket grunnlag for etisk ansvarlighet? (Alan Petersen 1996, 1997)
kognitive kart premisser for kommunikasjon av informasjon og l ring
Kognitive kart - premisser for kommunikasjon av informasjon og læring

16

  • Regelbunden læring – kunnskap som et sett sannheter/lovmessigheter
    • Reproduksjon av kunnskap
    • Prosedyreorientering/gjøremålsrettet (konkrete handlinger)
  • Læring gjennom refleksjon og syntese
      • Analytisk/problemløsende tankegang
      • Argumentasjon og drøfting
      • Anvende prinsipiell forståelse
  • Forhold ekspert (profesjon)/bruker
    • Autoritært  eksperten trekker slutninger, bestemmer, gjør valg for den andre
    • Liberalt  dialogiske prosesser – ”hva tenker/ønsker/velger du…”
samtalen som redskap for tillit ord har makt magiske blir til virkelighet
Samtalen som redskap for tillitORD har makt (magiske)  blir til virkelighet

17

Sentral verdi:

dialog og erkjennelse

  • Ord forløser
    • smerte
    • angst
    • erfaringer
    • det onde

Verbalisering knyttet til

åpenhet og kontroll

Sentral verdi:

taushet og glemsel

  • Ord befester
    • smerte
    • angst
    • erfaringer
    • det onde

Taushet knyttet til tabuer,

håndtering av skam, ære,

utlevering og kontroll

compliance i et komparativt perspektiv
Compliance i et komparativt perspektiv
  • Compliance sentralt i biomedisin ”å etterleve medisinske regimer”
    • Det å ikke etterfølge legens instruks blir å oppfatte som et problem  ”hører ikke på”
    • Forklares: manglende kommunikasjon, forskjeller i språk og kultur hindrer pasienter i å følge legens instruks
  • Annen forklaring som speiler pasientens kulturelle kontekst:
    • Pasienten foretar selv vurderinger ut i fra egne ideer, situasjon og interesser
      • Sykdomsforståelse som kulturelle system – varme/kulde  andre reguleringskrav
      • Medikasjon og døgnrytme
      • Standardisering av moderne medisiner (fastsatt døgndose pr.kg. legemsvekt) vs. tilpasning til den enkelte persons egenskaper, sosiale situasjon og preferanser
      • Seponerer selv medisiner dersom det oppstår bivirkninger eller annet ubehag
      • Kroniske lidelser som ikke-eksisterende fenomen (jeg tar medisiner når jeg føler meg syk)
      • Seponering av medisner når symptomer opphører
      • Finner frem til doser de selv føler seg vel med

(Ingstad 2007)

likeverdige tjenester brukerforankret tiln rming
Likeverdige tjenester -brukerforankret tilnærming

19

  • Lytt til den enkelte - profesjonsutøver er vitne til en fortelling
  • Om å bli trodd - den enkeltes bakgrunn har relevansfor helse/sykdom og lidelse
  • Tid som ressurs - tilstrebe tillit og relasjon
  • Skape gjenkjennbarhet – kunnskap og spørsmål
  • Lytt mellom linjene – livserfaringer speiles ofte i ”det jeg engang var”

OBS:

  • Forsterkende diskriminerende variabler - interseksjonalitet(farget, arbeidsledig, analfabet)
  • Profesjonsgrupper som symbol for tillitsbrudd - kan ha vært medløpere i menneskerettighetskrenkelser (angivere og deltakere)
  • Statlige institusjoner som arena for aktivering av krenkelser (overgrep/tortur)
konsekvenser ved ignorere likeverdig tjenesteyting
Konsekvenser ved å ignorere likeverdig tjenesteyting

20

Brukergrupper eksistensielle erfaringer blir ikke kjent

Brukergruppers demokratiske deltakelse reduseres/opphøres

Fravær av offentlig (åpen) profesjonsdiskurs

litteratur
Litteratur

Bourdieu, P. (1995): Distinksjonen. Pax forlag A/S.

Daae-Qvale, I (2009): Minoritetselever i videregående skole – ressursorientering, usynliggjøring og problemfokus I: Eide, Qureshi, Rugkåsa, Vike (red): I: Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk.

Douglas, M. (1997): Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabuer. Pax forlag A/S.

Eriksen, T.,H., Sørheim, T. A. (2006): Kulturforskjeller i praksis. Gyldedal Akademisk.

Giddens, A. (1997): Modernitetens konsekvenser. Pax forlag A/S.

Gullestad, M: (2002): Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget.

Helman C. (2007). Culture, health and illness. John Wrights & Sons, Bristol.

Ingstad, B. (2007): Medisinsk antropologi. En innføring. Fagbokforlaget.

Petersen, A (1996): Risk and the regulated self:the discourse of health promotions as politics of uncertainy. Aust N Z Sociol (119: 1 -16).

Petersen, A (1997): Risk, governance and the new public health. I: Petersen, A., Bunton, R.(red): Foucault, health and medicine. London, Routledge.

Varvin, S. (2003). Flukt og eksil. Traume, identitet og mestring. Universitetsforlaget.

Varvin, S. (2008). Flyktningepasienten. Universitetsforlaget.

Vike, H. (2004). Velferd uten grenser. Akribe.

21