Del 5: Kap. 37-43 Internet and WW Basics

1. Del 5: Kap. 37-43 Internet and WW Basics How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2. Opplegg for forelesningene • Del 5 er stort sett grei lesning. • Da dekker jeg bare utvalgte emner i forelesningen. • Skulle dere ha behov for hjelp så send e-post.

3. Kap. 37. Mobil databehandling Gjort mulig ved: Lettere datautstyr Kraftigere datautstyr Trådløse samband Bedre båndbredde på slike samband Bedre skjermer og tastatur Mer avanserte mobiler

4. Kontinuerlig kommunikasjon

5. Teknologi • Mange nettløsninger: • Mobiltelefoni (GSM, WAP, GPRS, 3G, 4G…) • Radiosamband (Bluetooth, WLAN…) • Flere typer av enheter: • mobiltelefon, PDA, PC, nettbrett (LCD, elektronisk papir)…

6. Fordeler Du har kontoret ditt der du er Fantastisk nyttig for enkelte, kanskje mer marginalt for andre Men, selvfølgelig avhengig av tjenestetilbudet (streaming av musikk kan være en ny applikasjon) Vi kan snakke mens vi er mobile, ikke like lett å håndtere PC’en mens vi går Enkle brukergrensesnitt blir viktig: Talestyrte systemer (du kan be om avgangstider for fly) Automatiske systemer (henter fram avg. tid for det flyet du er booket på) Push-teknologi (SAS sender deg informasjon om flyet)

7. Begrensninger De mest hendige enhetene er lette, men har små tastatur og små skjermer Bredbåndstilknytning kan være et problem (å nå nettet akkurat der du er, å få tilstrekkelig båndbredde) Batterikapasitet Kostnader Risikoen for å miste og få ødelagt utstyr

8. Enkle løsninger -eksempler SMS til banken med ”Saldo” gir saldobeløp SMS til banken med ”overfør kr 100 til konto 91372012345” Her ligger mange muligheter!

9. Kap. 38. Push teknologi Ide: Istedenfor å be om informasjon får du dette tilsendt automatisk Relevans blir viktig, ellers blir push bare spam. Spesielt nyttig der det er krevende å søke opp informasjonen (som fra mobil), eller der du ikke vet at du trenger informasjonen (forsinket fly)

10. Eksempler SMS fra banken: ”Innskudd kr. 1200 mottatt til konto 9537 20 12345” SMS fra banken. ”Lønnsinnbetaling for september mottatt” SMS fra SAS: ”SK1234 til Bergen blir 1 time forsinket fra Molde. Ny avgang 1550” SMS fra bilverkstedet. ” UR56789 er nå ferdig” SMS fra biblioteket: ”Boka/bøkene du har bestilt kan nå hentes på biblioteket” SMS fra Universitetet: Du fikk karakter B i INF111.

11. Datakvalitet Skal vi etablere slike push-tjenester krever det at grunndata er der – i med høy kvalitet! Eksempler: Er det noen forskjell på at flyet skal gå 12:15 i henhold til ruteplanen eller at du får en melding kl. 11.00 om at flyet går 12:15? Er det noen forskjell på at timeplanen gjelder for hele semesteret eller at det utgis en ukentlig plan? Når Bybanen i Bergen sier at neste tog går om 2 minutter, når forventer du at det kommer?

12. Push teknologi (eksempel) 0700 a.m. Thursday 4. October Headline news: New airline merger Blue chips rally on Wall Street Hurricane warning Weather Temp: 25 HUMIDITY: 87% WIND: WSW at 9mph SUNRISE: 06:08 am Forecast: Partly sunny, COLDER, … email (filtered): FROM SUBJECT RECEIVED Joe Meeting 10/04 08:43 09.00 Department meeting 10.00 Lecture 12.00 Lunch with project team 14.30 Airport Traffic, no delays. Trains delayed. Freezer temp. low Buses on schedule. Alarms working.

13. Fordeler Vi unngår å finne ut hvordan vi skal be om informasjon Vi unngår mange tastetrykk Vi unngår telefonsamtaler Får informasjon når vi trenger den

14. Kap. 39. Dynamiske Web-sider HTML gir statiske sider All kommunikasjon må gå via server Men det er også mulig å lage dynamiske Web-sider: Scripts Applets

15. Opplegg Brukeren fyller ut ”forms” på Web-siden Når hun trykker ”submit” knappen får vi en GET-kommando til en Web-side (f.eks. www.sas.no/billett.asp) Web serveren, et program som håndterer Web trafikken (i HTTP), vil hente fram og starte utføringen av den aktuelle Web siden Scriptet i Web-siden utføres: Data plukkes ut fra ”forms”(f.eks. dato og strekning), Scriptet kan gjøre oppslag i databaser (f.eks. finne flights) Generere en (HTML) Web-side (f.eks. med oversikt over flights) som returneres brukeren Slik kan Browseren benyttes som et brukergrensesnitt mot datasystemer. Det gir STORE fordeler.

16. Dynamiske Web sider (server scripts) Eksempel – framhenting av informasjon om ansatte

17. Kode for skjemaet <FORM> ACTION=”http://www.firm.com/employee.asp” METHOD=post id=userdata name=userdata> <p>To get contact information, give last name of employee: </p> <INPUT type=text name=lastname size=40 maxlength=60> <INPUT name=info type=submit value=”Get info”> </FORM>

18. Server side scripts <%@ Language=VBScript %> <% set DBObj= Server.CreateObject("ADODB.Connection") DBObj.Open "Employee" %> <HTML> <HEAD> <TITLE>Directory</TITLE> </HEAD> <BODY> <H2>Contact information for <%=Request.Form("name")%> </H2> <% set stdset=dbObj.Execute("SELECT * FROM employeeTable WHERE name = '" & Request.Form("name") & "'") if stdset.eof then Response.Write("<p>No persons fulfilled search request</p>") else Response.Write("<p>Phone:" & stdset("phone") & "</p>") Response.Write("<p>Email:" & stdset("email") & </p><br>") end if stdset.close dbObj.close %> </BODY> </HTML> Her har vi brukt ASP. PHP hadde vært en annen mulighet. Scriptet kjøres på serveren Henter fram data om personen med det oppgitte navnet Legger svaret inn i en HTML side

19. Prosedyren er altså Skjemaet med navn vises av browser Vi fyller ut navn og trykker knappen Data fra skjemaet sendes til serveren Serveren starter applikasjonen (asp) Applikasjonen plukker ut navnet Slår opp i databasen og finner kontaktinformasjon og genererer en HTML side med resultatet

20. Viktig Med dette kan vi bruke Web som et standardisert grensesnitt til andre applikasjoner Vi kan tilby bank, billett, og andre tjenester uten å måtte installere egne programmer hos brukerne Serveren kan holde orden på hva brukeren har gjort, så nå frir vi oss fra den tilstandsfrie standard Web-løsningen Basis for B2C applikasjoner

21. Kap. 40 Embedded scripts Kan gjøre det mulig å utføre enkle valg og kontroller i browseren Små programmer som browseren kan utføre uavhengig av server Øker funksjonaliteten i Web grensesnitt

22. Php Scriptspråk Utviklet for å lage dynamiske Web sider Integrert i HTML koden Men brukes også i dag for egne anvendelser

23. Hei på deg <!DOCTYPE html 5> <html> <head> <meta charset="utf-8" /> <title>PHP Test</title> </head> <body> <?php echo ’Hei på deg’; ?> </body> </html>

24. Bestillingsskjema Javascript <FORM NAME="bestilling" ACTION="/direktesalg/index.php" METHOD="POST" ONSUBMIT="return isMailReady(this);"> function fixElement(element, message) { alert(message); element.focus(); } function isMailReady(form) { var passed = false; if (form.navn.value == "") { fixElement(form.navn, "Oppgi navn."); } else if (form.post.value == "") { fixElement(form.post, "Oppgi postnummer og poststed."); } else if (form.epost.value.indexOf("@") == -1 || form.email.value.indexOf(".") == -1) { fixElement(form.epost, "Oppgi en gyldig epostadresse (med @ og .)"); } else { passed = true; } return passed; }

25. Møblering av lugar

26. Kap. 41. Peer to Peer computing Utnytter at datamaskiner står i nett Programmer som administrerer nettverket Med eller uten en sentral maskin Robuste systemer, uavhengig av enkeltkomponenter i systemet Eksempler: Fildeling (musikk, video, …) Store beregninger (mange PC er erstatter en supercomputer)

27. Fildeling Programvare som lar maskiner kommunisere Ingen hovedmaskin, alle er like (”peers”) Fordeler: Robust nett Ingen å ta ved piratkopiering En ny bruker/node kommer også med sine ressurser til nettet

28. Kap. 42. Sosiale nett • Vi skal studere dette fenomenet. • Og se på framtidig bruk av slike tjenester.

29. Basert på • Blant annet en ”special report” i The Economist, 30.01.10. • Ligger i pensumlisten

30. Hva er sosiale medier? • Facebook • Weibo (kinesisk) • Twitter • YouTube • MySpace • LinkedIn • Blogger • Chat • SMS • epost • … • dvs. alt som lar oss samhandle med andre mennesker

31. Facebook • Det mest kjente ”sosiale mediet” vi har i dag • Startet februar 2004 • Den nest mest populære ”siten” på Internett (etter Google) • 1.000.000.000 brukere • Dersom Facebook var en nasjon ville den ha blitt rangert som nr 3 i folketall, etter Kina og India • Brukerne er aktive, hver dag legges det inn mer enn 55 millioner oppdateringer • 70% av brukerne utenfor USA

32. De største sitene • Orkut – stor i India og Brasil (eid av Google) • QQ – stor i Kina • Baidu, kinesisk søkemotor • LinkedIn, nettsted for profesjonelle (CV, jobbsøking, m.m.) • Tall fra 2009

33. Sagt om sosiale nett • The social networks greatest achievement has been to bring humanity into a place that was once cold and technological”, Charlene Li • This represents a dramatic and permanent upgrade in people’s ability to communicate with one another, Marc Andreessen • Ja, men vi kommuniserte med epost, chat og SMS også

34. Bruken er økende • I oktober 2009 var hver amerikansk bruker av sosiale nett logget inn i 6 timer, det er tre ganger så mye som i 2007 • De tiltrekker seg brukere i alle aldersgrupper • Både Facebook og Twitter har vist at de kan gi deg oppdatert informasjon om viktige hendelser • Barrack Obama viste også at nettet hadde politisk betydning. Han brukte disse mediene aktivt i valgkampen. • Hadde sosiale nett betydning ved revolusjonen i Tunisia og Egypt? I følge avisene var disse mediene sentrale, ifølge kritikerne var det meget få twitter- og facebook-kontoer i Egypt.

35. Eksponentiell vekst • Her har vi nettverks-effekt: Nytten øker med antall brukere. • LinkedIn brukte 16 måneder for å nå sin første million brukere, den siste millionen fikk de på 11 dager!

36. Vekst • Kommer nesten uten markedsføring, ”jungeltelegrafen” er nok • Tøft å tilby nok datakapasitet, ikke bare skal tjenestene ha muligheter for bilder og video, men de skal tilby øyeblikkelig respons • Men her er en reddet av fallende hardwarepriser • Google, f.eks., bygger store datasentre med millioner av helt enkle servere som de bygger selv. • Problemene er kostbar elektrisk kraft og kjøling

37. Personvern • Grunnideen med alle disse nettverkene er at vi skal være personlige og legge ut personlige data • Da må vi stole på tjenestene. • Det får de til ved å bygge opp sterke kontroller, der vi selv styrer hvem som skal se informasjonen. • Men dette kan komme i konflikt med markedsføring.

38. Personvern og markedsføring • For å få brukere må tjenestene kunne love at ”ingenting du sier kan bli brukt mot deg”, eventuelt at de opplysningene du gir ikke kan brukes i markedsføring • Det viser seg at 60% av voksne brukere setter restriksjoner på hva som kan brukes. • Men dette er akkurat den informasjonen siten trenger for målrettet markedsføring • Fra markedsførerens synspunkt ville det beste være at annonsen om ”pakketur til Paris” kom opp hver gang en bruker la inn en kommentar med ordet Paris. • Men vi ville kanskje føle oss overvåket om dette var tilfelle.

39. Frihet til å velge • De fleste tjenestene låser brukerne. • Få gir mulighet til å eksportere data. • Derfor er det som å starter på nytt å gå over til en ny tjeneste. • Zuckerberg, som laget Facebook, mener at vi er mer villig til å dele informasjon i dag. • Facebook endrer også sine regler mot mer åpenhet. Naturlig nok, siden det er her pengene ligger. • Skal ”Apps” virke må de ha tilgang til data. Derfor ligger det en iboende konflikt her.

40. Overvåkning • Det er nå, etter Snowden’s avsløringer, klart at NSA i USA overvåker alle data som samles inn eller lagres av amerikanske firma • Unntaket er amerikanske stasborgere, alle andre blir overvåket. • Data hentes fra Google, Facebook, Apple, Microsoft, fra Cloud-tjenester og alt annet • Da kna det være flisespikkeri å bry seg om data i markedsføring • Ja, vår egen debatt om datalagringsdirektivet blir ganske uinteressant

41. Nye tjenester • De fleste av tjenestene tilbyr ”Apps”, der uavhengige utviklere kan utvikle applikasjoner som kjører på nettverkene, og som kan benytte de dataene som ligger der • Da kan en få høy funksjonalitet kombinert med beskjedne egne utviklingskostnader • Facebook har nå en million utviklere, som til nå har laget 500.000 applikasjoner. • Twitter kan tilby 50.000 applikasjoner.

42. Connect services • Tredjepart kan bruke f.eks. Facebook-identiteten til å verifisere at brukeren er den hun sier hun er • Får tilgang til profilen • Bruker unngår innlogging (og passord) på flere siter • Sammenkopling av data • Krever gode sikkerhetssystemer • Ko et al, Socal-Network Connect services, Computer, august, 2010.

43. Eksempel: Facebook Connect • Tillater brukerne å ta Facebook til andre siter på nettet og til andre enheter enn en PC • Da kan en kjøre Facebook fra mobil, fra spillkonsoller, m.m. • Med dette kan en f.eks. kople Facebook til musikktjenester, slik at en kan få vite hva vennene laster ned – og motsatt – de kan få vite hva du gjør.

44. Er Facebook for sterk til å dø? • Med millioner av aktive brukere som på mange måter er ”låst inn” i Facebook er det lett å tro at tjenesten er kommet for å bli. • Men vi kunne sagt det samme om MySpace. • Men deres nedgang kan forklares. De gjorde flere strategiske feil i forsøket på å øke inntektene.

45. Twitter • Hvordan kan en skape suksess ut av 140 tegns meldinger? • Vel, SMS har jo allerede klart det. • Fordelen er at det er lett å lage meldingene, kan sendes ut kjapt. • Twitters eksempel på hvordan det virker er ”Du sitter på en flyplass og sender ut en tweet om det. Kanskje en av dine venner som følger deg, også er på den samme flyplassen. Da kan du få et personlig møte som ellers ikke ville funnet sted.”

46. To modeller • På Facebook kontrollerer du hvem som skal se det du legger ut, bare dine eksplisitte ”venner” får gjøre det. • På Twitter kan hvem som helst bestemme at de vil ”følge” en offentlig tweet. Da kan 3 millioner følge Oprah Winfrey. • På Twitter står 10% av brukerne for 90% av aktiviteten, 1 av 5 som har registrert seg har aldri sendt noe. • Naturlig, fordelene både her og på Facebook er størst om du bruker systemet ofte.

47. Forretningsmodeller • Det mest vesentlige spørsmålet er ofte ikke klart: Hvordan skal en tjene penger på dette? • Til nå har en satset på vekst mer enn på å tjene penger. Men dette kan selvfølgelig ikke fortsette. • Hvordan kan Facebook, Twitter og de andre tjene like mye som Google?

48. Google’s modell • På Google betaler du for ”sponsored ads”. Det gjør du ved å betale en sum pr. klikk. Den bestemmes enten med fastpris eller gjennom en auksjon. Det er også mulig å betale pr visning. • Det er selvfølgelig viktigst å betale der sjansen for at du kommer øverst i den ”organiske” listen (de vanlige referansene) er liten. • Skal du komme i sponsordelen for ”hotel London” må du betale mye, vi betaler langt mindre for å komme opp med ”Skibok Romsdal” når noen skriver Kirketaket (et kjent skifjell i Romsdal).

49. Annonser på sosiale medier • Argumentene mot denne modellen er at brukernes primære mål er å sosialisere med venner, og at de derfor vil ignorere annonsene. • Beviset er at annonsene har meget dårlige ”click-through” verdier. • Et annet argument er at siden brukerne selv genererer stoffet kan det være farlig for en annonsør å bli assosiert med dette (pornografi, nynazisme, etc.).

50. På mobil • Mange brukere flytter fra PC til mobil • På mobil blir det mer aktuelt å følge med enn å legge inn • Ikke så god plass til reklame • Alvorlig problem for Facebook • En grunn til at aksjekursen ble halvert i starten, men i dag har de nye løsninger. • ?