hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon PowerPoint Presentation
Download Presentation
Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 34

Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon - PowerPoint PPT Presentation


  • 92 Views
  • Uploaded on

Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon. Helga S. Løvoll Rehabilitetskonferansen Ålesund, 24. oktober 2013. Bakgrunn. Fra 2009 - PhD -stipendiat, UIB, psykologisk institutt Fra 2003 – Høyskolelektor, HVO (seksjon for idrett og friluftsliv) Spesielt opptatt av:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon' - yosefu


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon

Hvordan nye opplevelser kan skape endring i motivasjon

Helga S. Løvoll

Rehabilitetskonferansen

Ålesund, 24. oktober 2013

bakgrunn
Bakgrunn

Fra 2009 - PhD-stipendiat, UIB, psykologisk institutt

Fra 2003 – Høyskolelektor, HVO (seksjon for idrett og friluftsliv)

Spesielt opptatt av:

Hva kjennetegner gode opplevelser?

Hvordan kan situasjoner og opplevelser skape endring på motivasjon?

positiv psykologi
Positiv psykologi

.

Vitenskapen om well-being:

Motivasjon

Livstilfredshet

Personlig vekst

Optimisme, håp, «flourishing», vitalisering

Det gode liv og det gode samfunn

Supplerer et sykdomsorientert syn på psykologien, men er tuftet på samme vitenskapelige idealer og metoder

Martin Seligman 1942 –

LearnedOptimism 2006

Authentic happiness2002

Flourishing2011

prosjekt lykke
Prosjekt lykke

”Lykke kan læres” Lisa Vivoll Straume

(NRK, 2013)

well being p norsk
”Well-being” på norsk?
  • Velfungering
  • Trivsel
  • Velvære
  • ”å ha det bra”
  • Aktiv
grunnleggende holdning
Grunnleggende holdning

Dikotomien syk – frisk passer ikke

Opplevelse av well-beinger viktigere

Psykisk (og fysisk) syke er noen ganger kreative, skapende og livsbejaende (flourishing)

Friske mennesker kan være passive og oppleve stagnasjon (languishing) (Keyes, 2002)

konsekvenser av lav well being
Konsekvenser av lav well-being

Stagnering

Opplevd tomhet, meningsløshet

6 ganger så stor risiko for psykisk sykdom

Lav emosjonell helse

Begrensning for daglige aktiviteter

Perspektiv: Egosentrisk

(Keyes, 2002, Fredrickson, 2003)

konsekvenser av h y well being
Konsekvenser av høy well-being

Mening, livstilfredshet

Raskere frisk etter psykisk sykdom

Personlig utvikling

Evne til å produsere positive emosjoner

Evne til å løse felles problem

Perspektiv: Fellesskap

(Keyes, 2002, Fredrickson 2008, Seligman 2011)

dagens tre tiln rminger
Dagens tre tilnærminger:

1. Selvregulering

2. Kultivere positive emosjoner

3. Legge til rette for flyt gjennom individuelle styrker

1 selvregulering
1. Selvregulering

Forsøk på å endre egne tankerog følelser for å opprette balanse eller normal fungering.

Kvaliteten på våre liv avhenger av vanene for vår oppmerksomhet, noe som vi kultiverer fra øyeblikk til øyeblikk(James, 1890).

Vanene for vår oppmerksomhet kan trenes!

hvordan st r det til p en skala fra 1 10
”Hvordan står det til” på en skala fra 1-10?

De fleste rapporterer at de generelt er tilfredse med livet sitt.

Set pointtheory(Brickman & Campbell, 1971):vi har en grunntilstand/disposisjon som vi vender tilbake til (hedonisk tredemølle)

Nyere tilnærminger: Strukturene ikke så fastlåste. Varig endring er mulig (Diener 2009).

v re to psykologiske selv kahnemann 2007
Våre to psykologiske selv (Kahnemann, 2007)

Erfaringens selv

Behag – ubehag

Våt – tørr

Kald - varm

Sliten – uthvilt

Trist – glad

Stress – kontroll

(Flyktig)

Hukommelses selv

”Det store bildet”

Historien om mitt liv

Verdier

Identitet

Hvem jeg ønsker å være

(Det vi husker)

endring gjennom tankesett
Endring gjennom tankesett

”Tankesett er de indre teorier vi har om oss selv som i stor grad styrer våre forventninger, våre valg, våre reaksjoner på ulike situasjoner, og ikke minst hvor lenge vi holder ut i møte med motstand”

(Lisa V. Straume, MIND, 2012).

Mulighet til å skape endring gjennom bevisstgjøring, valg og mental trening

forklarende stiler
Forklarende stiler

Positiv: Forklarer mindre gunstige hendelser som situasjonsbetinget: ”jeg synes beslutningen var urettferdig”

Negativ: Forklarer mindre gunstige hendelser på et generelt grunnlag: ”jeg er alltid uheldig”.

(Seligman, 2006)

Hvordan møter vi livet som kommer til oss på både godt og vondt ?

styring av oppmerksomheten diener biswas diener 2008
Styring av oppmerksomheten(Diener & Biswas-Diener,2008)

Føle seg bra:

  • Oppgavefokusert, samtidig åpen for nye impulser
  • Evne til å filtrere informasjon
  • Tanker om seg selv: «personlig raushet»

Føle seg dårlig:

  • Tillært hjelpesløshet
  • Perfeksjonistisk? Mer oppmerksom på små detaljer?
  • Negative selvoppfyllende forventninger?
mental trening
Mental trening

Huskeliste, 5 om dagen(NEF, Nic Marks, 2009):

Knytt sosiale bånd

Vær aktiv

Vær oppmerksom

Fortsett å lære

Gi

Endring gjennom trening.

Anbefalt av Rådet for psykisk helse: Prosjekt Hverdagslykke 2012, 2013

http://neweconomics.org/projects/five-ways-well-being

2 positive f lelser
2. Positive følelser

Styrker immunforsvaret – mindre rennende nese, mindre smerte, lavere blodtrykk, bedre søvn (Fredrickson, 2009)

Forebygger depresjon (Seligman, 2002)

Lever lenger – forebygger sykdom (men pos følelser i forbindelse med sykdom gir ikke økt levealder, derimot bedre livskvalitet) (Fredrickson, 2002)

Mer robusthet (resilience) (Fredrickson, 2009)

slide18

Mindre stress (Diener & Biswas-Diener, 2008, Fredrickson, 2009)

Bygger psykologiske styrker. Selvutvikling/ selvrealisering, mer mening (human flourishing) (Fredrickson, 2009)

Kreativitet (openminded) (Csikzentmihalyi 2002, Fredrickson, 2009)

Høyere livstilfredshet, lykke (Fredrickson, 2009, Lyubomirsky, 2007)

Mer optimisme (Seligman, 2002)

positivitetsratioet
Positivitetsratioet

For hver negative følelse trenger vi 3 positive følelser for å veie opp den negative følelsen.

”1-3 regelen”

Positive følelser mer usynlige enn negative følelser.

Vi kan trene opp evnen til å rette oppmerksomheten mot positive følelser

Barbara Fredrickson, 2005

3 positive f lelser
3 positive følelser

3

1

1 negativ følelse

dyrking av positive emosjoner
Dyrking av positive emosjoner

Mindfullness

Her og nå: Ta vekk forstyrrende element

Ta vare på gode minner

Lage portefolio

Dele rike beskrivelser

Rette oppmerksomheten mot sanseerfaringer

Prøve nye aktiviteter

to typer av lykkef lelser vitters 2013
To typer av lykkefølelser (Vittersø, 2013)

Hedonisk

Behagelig

Lykkelig

Tilfreds

Måles på aksen

Behagelig - ubehagelig

Eudaimonisk

Interessant

Engasjert

Entusiastisk

Kan være smertefullt, ubehagelig, krevende, men meningsfylt

slide23

Ulike positive følelser gir ulik informasjon (Vittersø, 2013)

interesse

velbehag

Orientert mot handling,

Endring

På ”alerten”

Mot det ukjente

Drive framover

Orientert mot stabilisering

Harmoni

Vane

Trygghet

Likevekt

slide24

Øvelse:

1. Tenk gjennom ett høydepunkt fra jobben i løpet av de 2 siste ukene . Tenk så detaljert som mulig rundt dette høydepunktet. Hva gjorde du, hva følte du, hvilke sanseerfaringer hadde du?

2. Del disse minnene med sidemann.

3 flyt og spontan motivasjon
3. Flyt og spontan motivasjon

Arv

Trekk/disposisjoner Følelser

Spontan

endring

Disposisjon

flyt og interesse
Flyt og interesse:

FLYT (flow) som identifisering av bevissthetstilstand: lykkelig, sterk, motivert, aktiv og velfungerende (Moneta & Csikszentmihalyi, 1999)

n r skjer flyt
Når skjer flyt?

Når man blir så oppslukt i noe at man blir helt uforstyrret

Det store og viktige spørsmålet: Hva er det som gjør at man kan bli SÅ oppslukt av noe?

Øvelse: Håndtårn

slide28
Flyt

Ikke så «magisk», mer trivielt

En tilstand som fluktuerer. Inn og ut av flyt i løpet av dagen

Relatert til engasjement og konsentrasjon

«Effortlessattention» (Csikszentmihalyi & Nakamura 2010)

hva avbryter flyt
Hva avbryter flyt?

Når utfordringene blir altfor store

Når vi blir oppmerksom på oss selv:

hører egen stemme

tenker på hvordan vi ser ut

Når redsel tar over

Når noe blir kjedelig

Når andre bryter inn for å få din oppmerksomhet

endring gjennom opplevelse
Endring gjennom opplevelse

Aktivitet tilpasset den enkeltes interesser

Nye opplevelser

Hente fram høydepunkt

Styrkeveiledning

http://www.viacharacter.org/www/en-us/home.aspx

positive f lelser gjennom opplevelse
Positive følelser gjennom opplevelse

Styrker indre motivasjon

Spontant engasjement

Følelsenes dobbeltfunksjon (Lazarus, 1991, Frijda, 1989 m.fl.)

Et oversett felt i motivasjonspsykologien?

3 redskap til aktiv endring
3 redskap til aktiv endring

Selvregulering

Kultivere positive emosjoner

Legge til rette for flyt gjennom individuelle styrker

TAKK FOR MEG!

helgal@hivolda.no

referanser
Referanser

Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: the psychology of optimal experience. New York, USA: HarperPerennial.

Diener, E., & Biswas-Diener, R. (2008). Happiness: Unlocking the Mysteries of Psychological Wealth. USA: Malden: Blackwell Publishing.

Csikszentmihalyi, M., & Nakamura, J. (2010). Effortlessattention in everydaylife: A systematicphenomenology. Massachusetts, USA: The MIT Press.

Fredrickson, B. L. (2003). The value of positive emotions - The emerging science of positive psychology in coming to understand why it's good to feel good. American Scientist, 91, 330-335.

Fredrickson, B. L., Cohn, M. A., Kimberly, A. C., Pek, J., & Finkel, S. M. (2008). Open hearts build lives: Positive emotions, induced through loving-kindness meditation, build consequential personal resources. Journal of Personality and Social Psychology, 95, 1045-1062.

Fredrickson, B. L., & Branigan, C. (2005). Positive emotions broaden the scope of attention and thought-action repertoires. Cognition & Emotion, 19, 313-332. doi: 10.1080/02699930441000238

Frijda, N. H., Kuipers, P., & terSchure, E. (1989). Relations among emotion, appraisal, and emotional action readiness. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 212-228.

forts referanser
Forts. referanser

Kahneman, D., & Riis, J. (2007). Living, and thinking about it: Two perspectives on life. In F. A. Huppert, N. Baylis & B. Keverne (Eds.), The science of wellbeing (pp. 282-304). Oxford New York: Oxford University Press.

Keyes, C. L. M., Shmotkin, D., & Ryff, C. D. (2002). Optimizing Well-Being: The Empirical Encounter of Two Traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022. Keyes, C. L. M., & Annas, J. (2009). Feeling good and functioning well: Distinctive concepts in ancient philosophy and contemporary science. The Journal of Positive Psychology, 197- 201.

Lazarus, R. S. (1991). Emotion and adaption. New York: Oxford University Press.

Seligman, M., Rashid, T., & Parks, A. (2006). Positive psychotherapy. Am Psychol, 61, 774 - 788.

Vittersø, J. (2013). Functional well-being: Happiness as feelings, evaluations and functioning. In S. David, I. Boniwell & A. C. Ayers (Eds.), Oxford handbook of happiness (pp. 227-244). Oxford, UK: Oxford University Press.