Forebygging i skolen og felles faglig plattform

1. Forebygging i skolen og felles faglig plattform : Øystein Gravrok NNK - Rus

2. ”Skolepakken”: Kunnskaps plattform Pedagogiske anbefalinger Iverksettings strategier Anbefalte tiltak Lanseres september/oktober 2006

3. Hva bygger kunnskapsplattformen på? En rekke nyere kunnskapsoppsummeringer innenfor forebyggende – og helsefremende arbeid, samt pedagogisk forskning Erfaringer fra skolehverdagen

4. Hvorfor skole og kunnskapsplattform om forebygging? Skolen er en sentral arena for forebyggende arbeid. -treffer all ungdommen - treffer foreldre og foresatte Det er grunn til optimisme innenfor visse typer skoletiltak med henblikk på gode resultater og målbare effekter.

5. Perioder med pendling fra intuisjon til kunnskapsbasert forebygging Data-basert Intuisjon-basert Teori-basert Sannsynlig effekt Dokumenterteffekt Intensjon Kunnskapsbasert forebygging Begrepet "kunnskapsbasert" forebygging omfatter tiltak med sannsynliggjort og med dokumentert effekt

6. Hva er forebygging? Ett skille mellom; Helsefremmende tiltak som tar sikte på å fremme overskudd, trivsel og livskvalitet, og Sykdomsforebyggende tiltak som forsøke hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødelighet. Forebyggende tiltak kan kategoriseres etter hvem de retter seg mot og hvilken antatt risiko disse har for å utvikle atferdsproblemer

7. Tre ”byggesteiner" i skolenes rusforebyggende – og helsefremmende arbeid - Lokal skolestrategi

8. I. Gode læringsmiljøer Gode læringsmiljøer beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge.

9. Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene kjennetegnes bla; • av sterk faglig ledelse, • klare regler og konsistent regelhandhevelse, • differensiert undervisning, • elevdeltakelse i beslutningstaking, • positive klassemiljøer, • stor voksentetthet, • velordnet sosialt og fysisk miljø = allmennpedagogiske tilnærminger og – ”i forkant strategier” (proaktive)

10. Skolens fysiske miljø • En nedslitt skole og skolegård vil kunne invitere til hærverk og mobbing. • Skoler med dårlig utformet utemiljø har en høyere forekomst av aggressivitet blant elevene sammenliknet med skoler som har godt tilrettelagte uteområder • Attraktive utemiljø (skolegårder) vil kunne bidra stimulere til bla lærelyst og trygghet.

11. Beskyttende – og risikofaktorer i skolen

12. Risikofaktorer i skolen • mange elever • liten skolemotivasjon, • lave gjennomsnittsprestasjoner og "antiskole”holdninger • uklare regler og få krav til elevene , • ikke-støttende klassemiljø, • dårlige relasjoner mellom lærer og elev, • svak lærerkompetanse, • liten grad av elevinnflytelse i undervisningen, • manglende plan for det forebyggende arbeidet, • framstår som sentrale risikofaktorer og ser ut til å ha en sammenheng med høyere konsumav tobakk og alkohol

13. Beskyttende faktorer; Et godt læringsmiljø vil kunne påvirke de beskyttende faktorer; • læring av sosial kompetanse, • evne til å motstå gruppepress, • god selvtillit, • positiv selvfølelse, • evne til å mestre problemer, • evne til å vurdere og til å ta beslutninger,

14. Beskyttende faktorer; • etablering av gode relasjoner mellom elev og lærer (lærerne tydeliggjør sine forventninger overfor elevene), • samarbeid mellom hjem og skole, • tilrettelegging for fysisk aktivitet (mye fritidsvirksomhet blant elevene er vanligere på skoler med lav problemforekomst), • utvikling av positive jevnalderrelasjoner, • at elevene opplever at de har mulighet til å påvirke sin egen situasjon

15. II. Skolens samarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø

16. Skolens samarbeid kan deles i; • Samarbeid med foreldre og foresatte, • Skolen bør ha en arena for dialog mellom foresatte om felles grenser overfor barna, samt bevissthet og kompetanse som ungdomsoppdragere. Dette bør også inkludere en arena for dialog mellom foresatte og de unge 2. Lokalmiljøsamarbeid, • Det er behov for arenaer i lokalmiljøet som gir mulighet for fysisk utfoldelse og for sosialt samvær. 3. Samarbeid med frivillig sektor, • Viktig at den enkelte skole eller kommune har klart for seg hva den ønsker å oppnå med et samarbeid med frivillige, før den inviterer til samarbeid, eksempelvis idrett eller kultur 4. Forankring i kommunale planer, • For å sikre gjennomføring av forebyggende innsatser, bør tiltak nedfelles i kommunale planverk

17. III. Helhetlig plan forebyggingstiltak i skolen

18. De fleste elever har liten risiko for utvikling av adferdsproblemer Med støtte i forskning anslås det at; • ca 80 –90% av elevene i grunnskolen har liten risiko for å utvikle adferdsproblemer, • ca. 5 - 10 % er i moderat risiko for å utvikle problemene. • ca. 1–2 % av norske skoleelever har eller er i høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

19. :Barn i høy risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 1-2%) Multisystemiske tiltak (indikative tiltak eller tertiærforebygging ) :Barn i moderat risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 5-10%) Elevsentrerte tiltak (selektive eller sekundærforebygging) :Barn i liten risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 80 -90%) Skoleomfattende/klassesentrerte tiltak (universelle tiltak eller primærforebygging). Eks.: VÆR røykFRI, Olweus antimobbeprogram og Unge & Rus. Hvilke strategier for hvilke elever?

20. Strategier i rusforebyggende arbeidfør og nå Tradisjonen i skolen; • Innretningen i det rusforebyggende arbeid i skolen har tradisjonelt hatt fokus på formidling av faktakunnskap. Både den tradisjonelle ANT-undervisningen slik den er nedfelt i lærebøker og mange enkelt tiltak har hatt fokus på faktakunnskap I dag; • Sosial-kognitive strategier(sosiale påvirkningsmodeller) evalueres positivt, her forsøker en å påvirke det sosiale miljøet i retning av mindre bruk av rusmidler,mindre mobbing eller røyking. Her har en fokus på bla : • verdier • sosiale normer • personlige forpliktelser • mestrings- og resultatforventninger • Støtte og oppmuntring fra familie, venner, kolleger og betydningsfulle personer i ens eget miljø • Harmonerer med mål i Kunnskapsløftet

21. Skolebaserte tiltaksmodeller kan sorteres i tre kategorier • Skoleomfattende/klassesentrerte tiltaker tiltak for hele barne- og ungdomsgrupper med liten risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnetsomuniverselleellerprimærforebyggende tiltak • Elevsentrerte tiltaker tiltak for spesifikke/utsatte grupper barn og unge i en populasjon/elevgruppe med moderat risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer,også betegnet selektive tiltak eller sekundærforbyggende tiltak • Multisystemiske tiltaker individuelt tilpassede, intensive tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for/tilstedeværelse av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som indikative tiltak, eller tertiærforebygging om.

22. Tilnærminger til forebyggende arbeid Hensiktsmessig og effektiv læring fremmes av et positivt sosialt miljø med muligheter til gode relasjoner mellom elevene og mellom elever og lærere. Konstruktiv tilbakemelding fra lærere til elevene, positiv forsterking av hensiktsmessig atferd og ros til elevene når de gjør noe bra, er bærebjelker i et godt læringsmiljø og helhetlig forbyggingsstrategi. Aktiv deltakelse av elevene i læringsprosessene er dessuten en forutsetning for gjennomføring av hensiktsmessige forebyggende tiltak. Problembasert læring (PBL) og Deltakende Læring og Handling er pedagogisk/metodiske innretninger som er lovende og blant annet prøvd ut i skolebaserte og klassesentrerte forebyggingstiltak i ungdomsskolen Det finnes en rekke andre teoretiske modeller som belyser hvordan atferd læres.

23. barnehage barnetrinn mellomtrinn ungdomstrinn vgs. skole Sosial kompetanse/mestring Røyking Når bør ulike tiltak iverksettes i skolen? : Tema Alkohol Illegale rusmidler Hovedpoenget er at den forebyggende innsatsen i skolen har fokus på en type problematikk som er aktuell for aldersgruppen

24. Veien videre –gjennomføring av tiltak • Hvordan gjennomføring av forebyggende tiltak foregår (Implementering) er avgjørende for et godt resultat. • Betydningen av implementering er ofte undervurdert i forebyggende arbeid. • Halvveis og dårlig gjennomføring av tiltak kan bidra til at problemer utvikles og forsterkes. • Momenter som; • Kompetansebehov hos lærene (hvilken, hvor mye…. • Kunnskapsbasert tilnærming (hvilken målgruppe, når…. • Organiseringen og planlegging (forankring, økonomi, rollefordeling…

25. Husk de tre ”byggesteiner”i en lokal skolestrategi for forebyggende og helsefremmende arbeid • Godt læringsmiljø • Helhetlig plan for forebyggende arbeid i skolen • Skolen og lokalmiljøet