1 / 14

Stipendiatar og arbeidsvilkår

Stipendiatar og arbeidsvilkår. Ester K. Hasle på Ph.d.-seminar 18. januar 2011. Innhald:. Litt statistikk Strategiar og tiltak ved HiST Kva for retningslinjer finst Arbeidet vidare. HiST i tal (tala i parentes er talet på kvinner).

vilmos
Download Presentation

Stipendiatar og arbeidsvilkår

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Stipendiatar og arbeidsvilkår Ester K. Hasle på Ph.d.-seminar 18. januar 2011

  2. Innhald: • Litt statistikk • Strategiar og tiltak ved HiST • Kva for retningslinjer finst • Arbeidet vidare

  3. HiST i tal(tala i parentes er talet på kvinner)

  4. Avlagde ph.d-grader (av dei - talet på kvinner i parentes)

  5. Alder på ph.d-stipendiatane(dei 46 som pr. dato er i stip.kode 1017)

  6. Avbrutt ph.d.-studiet • Avbrudd i stipendiatperioden – lite avbrudd i forhold til ved universiteta: • I 2006: 1 frå ALT og 1 frå TØH • I 2007: Ingen rapporterte avbrot i studiet • I 2008: 1 frå AITeL, 2 frå TØH avbraut. 1 ved ASP slutta ved HiST etter endt stipendiatperiode, utan å ha disputert enno • I 2009: Ingen melde avbrudd, men 1 frå AHS og 3 frå ALT slutta ved HiST etter endt stip.periode, utan å ha disputert • I 2010: 2 frå TØH

  7. Doktorgradsstipendiatar • Sterkt fokus på gjennomføring på normert tid (del av fagmiljø, birettleiar ved HiST, forskarnettverk/forskarskole, fokus på pliktarbeid) • Kriterier for tildeling av øyremerka stipendiatstillingar (vekt på kompetansebygging, vekt på allereie sterke fagmiljø, vekt på framtidig rekruttering, og eigne, framtidige phd-program) • Talet på doktorstipendiatar finansierte av øyremerka løyving • Innhenting av eksternfinansierte doktorgradsstipend (alle eksternt retta storprosjektsøknadar bør innehalde stipendiat(ar) • Nytt frå 2012: 20% av kandidatpremien tilfell institusjonen der stipendiaten er tilsett

  8. Gjennomføringstid - PhD Departementet stressar gjennomføringstida. Vi får ikkje nye stipend dersom vi ikkje får uteksaminert kandidatane fort nok Er vi på rett veg? • Har deltaking i satsingsområde ved avdelingane bidrege til å få ned gjennomføringstida? • Bidreg birettleiar til skjerming og oppmuntring? • På agendaen: korleis skal pliktarbeidet brukast/organiserast. Blir kandidatane pålagt for mykje arbeid? Kva for arbeid? Bør mesteparten av pliktarbeidet konsentrerast først i studiet. Eigen forskrift om pliktarbeid? • Har ph.d.-studentane godt nok administrativt støtteapparat?

  9. Gjennomføringstid PhD - tiltak • Tydelege milepælar • God rettleiing undervegs (også rettleiing UT or studiet) • Birettleiar passar på at tidsskjema ikkje sprekk • Spesielt god rettleiing i sluttfasen for å avgrense ”petimeterarbeid” • Tilrettelagt pliktarbeid- kva skal stipendiatane påleggast? • ”Usymmetrisk pliktarbeid” – dvs. mest i starten, ingen ting siste (halv)året • Lønsbuffer for å takle uventa forsinkelsar (apparaturhavari, laange referee-rundar, forsinking i datinnsamling, ny innleveringsrunde etc.)? • Evt. færre interne stipendiatstillingar og meir midlar til infrastruktur? • Avsett tid til publisering i etterkant av ph.d-studiet (spesielt ved monografiar)? Er det praktisk mogeleg på avdelingane?

  10. FOR 2006-01-31 nr 102: Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (KD - frå 2006) (utdrag) • (1) Stilling som stipendiat har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. • (3) Normal åremålsperiode 4år med 25 % pliktarbeid, og skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. • (4) Ansettelsesmyndigheten fastsetter den samlete periode. Det tas hensyn til omfanget av pliktarbeidet, nødvendig tidsramme og plan for å gjennomføre prosjektet, og finansieringsgrunnlag for prosjektet • (7) I særskilte tilfeller med 50% stilling eller mer i hele eller deler av perioden, kan ansettelsesperioden forlenges slik at forskerutdanning tilsvarer tre ordinære årsverk. • (8) Opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Plan for forskerut-danning skal være godkjent seinest tre måneder etter tiltredelse. Frist for opptak til doktorgradsprogram må framgå av arbeidsavtalen. Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framgår av arbeidsavtalen, kan det gi grunnlag for arbeidsgiver å vurdere å heve arbeidsavtalen. • (11) Det skal hvert år gis rapport om framdriften i den organiserte forskerutdanningen. Stipendiat og veileder er sammen ansvarlig for rapporten. • (12) Fordelingen av arbeidsplikten mellom forskerutdanning og pliktarbeid skal framgå av arbeidsavtalen. Innholdet i pliktarbeidet utenom forskerutdanning bør også framgå. • (13) Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen. Administrative plikter bør normalt ikke utgjøre mer enn ti prosent av den samlete arbeidstid på årsbasis. • (14) Institusjonene fastsetter egne retningslinjer for innholdet i pliktarbeidet, samt fordeling av arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver må påse at arbeidsoppgavene ikke går utover den fastsatte rammen.

  11. Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Hjemmel: Fastsatt av Styret ved NTNU 17. juni 2009 • §1.Om pliktarbeid •        Normal åremålsperiode for stipendiater er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning, jf. departementets forskrift § 1-3 (3). Basert på en vurdering av tilgjengelig finansiering og passende arbeid, kan arbeidsgiver likevel velge å tilby bare tre års ansettelse. Så langt det er mulig og stipendiaten selv ønsker det, bør også eksternfinansierte stipendiater tilbys en ordning med pliktarbeid.

  12. Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Hjemmel: Fastsatt av Styret ved NTNU 17. juni 2009 (forts) • § 2.Pliktarbeidets innhold •        Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen. Administrative plikter begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn ti prosent av den samlete arbeidstid på årsbasis, jf. departementets forskrift § 1-3 (13). •        Pliktarbeid bør gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Eksempler på relevant pliktarbeid: • -Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen stipendiatens kompetanseområder. • -Gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur. • -Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid. • -Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader. • -Universitetspedagogisk kurs, HMS-opplæring og lignende som anses nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet.        • Lovpålagte valgte verv i universitetets styrer og råd, samt pålagt utvalgsarbeid uten særskilt honorar, godkjennes som pliktarbeid. For stipendiater uten pliktarbeid godkjennes slike verv og utvalgsarbeid som lønnet forlengelse i tid dersom samlet møte- og forberedelsestid utgjør mer enn to uker. Det kan samlet maksimalt godkjennes 3 måneders pliktarbeid for ovennevnte oppgaver. Styreverv i arbeidstakerorganisasjon eller i stipendiatenes interesseorganisasjon godkjennes med ett månedsverk. Eventuelle forlengelser finansieres av det nivå som har vervet eller utvalgsarbeidet. Dersom det gis særskilt honorar for verv eller utvalgsarbeid, har stipendiaten rett til permisjon eller forlengelse uten lønn.

  13. Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Hjemmel: Fastsatt av Styret ved NTNU 17. juni 2009 (forts) • § 3.Fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang •        Pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden fastsettes av arbeidsgiver (instituttleder) i samråd med stipendiat og veileder. Fastsatt plan for pliktarbeidet oppdateres årlig med status for utført og planlagt pliktarbeid. •        Oppdatert plan for pliktarbeidet vedlegges stipendiatens årlige framdriftsrapport i forskerutdanningen. •        Pliktarbeid bør fordeles slik at det siste året kan brukes til rein forskerutdanning. Dersom det likevel er nødvendig å legge pliktarbeid til det siste året, bør dette begrenses til 10 %. •        Stipendiatens pliktarbeid godskrives i henhold til faktisk medgått arbeidstid eller fakultetets/instituttets normer. For originalforelesninger gis stipendiater 50 % ekstra uttelling i forhold til normert tid for vitenskapelig ansatte. Det kan etter individuell vurdering også gis ekstra uttelling for andre særlig tidkrevende oppgaver. •        Det er arbeidsgivers ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden

  14. Bør HiST vedta eigne retningsliner? • Til diskusjon: • - Moment i evt. retningsliner (forskrift) ved HiST • - Kven bør evt. delta i arbeidet? • - Framdriftsplan • - Anna av betydning for stipendiatars arbeidsvilkår?

More Related