Distribusjonsnett

1. Distribusjonsnett • Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. • Jording av fjernkontrollutstyr i distribusjonsnettet.

2. Samband • Aktuelle sambandsmedier er som følger: • Linjebaserte samband: • Egne linjer • Leide linjer • Fiberkabel • Kraftlinjesamband • Radiobaserte løsninger • Faste radiosamband • Lukket radiosamband • Laveffekt radiosamband • Satellitt radio samband • Leide samband fra Telenor: • Oppringte analoge samband • Oppringte digitale samband

3. Linjebaserte samband: • Egne linjer: • Egne linjer vil si at brukeren etablerer og vedlikeholder sambandskabel mellom driftsentral og den enkelte fjernkontroll-terminal. • Det har vist seg å være et meget pålitelig sambandsmedium da brukeren selv overvåker kabelnettet sambandsmessig. • Argumentet mot å satse på dette er at det er en kostbar investering.

4. Linjebaserte samband: • Leide linjer: • Leide linjer hovedsakelig fra Telenor er et ikke overvåket samband av eieren og kan derfor medføre en del feil. • Tilgjengeligheten på denne type samband blir dårligere jo lengre man kommer ut fra urbane strøk. • Det viser seg at feilrettingstiden etter et linjebrudd har blitt betydelig forlenget de siste årene.

5. Linjebaserte samband: • Fiberkabel: • Dette sambandsmediet har en rekke fordeler fremfor de ovennevnte: • Induserte støyspenninger forekommer ikke. • Ideell beskyttelse mot overspenninger • Store overføringsavstander • Fiber kan legges inn i lav/høyspentkabel • Felles traseer med lav/høyspentkabel • Lav vekt. • Dette er for øvrig også forholdsvis kostbart samband, spesielt termineringsutstyret. • Foreløpig er det heller ikke veldig tilgjengelig for bruk i distribusjonsnettet.

6. Linjebaserte samband: • Kraftlinjesamband(BFH): • Kommunikasjon på høyspentlinjer er hovedsakelig benyttet i forbindelse med større trafo- og kraftstasjoner. • Sambandsformen er lite aktuell å benytte i fordelingsnettet på grunn av svært høye kostnader for hver avgrening. • For øvrig har dette sambandsmediet et problem når delepunkt flyttes i høyspentnettet.

7. Radiobaserte løsninger: • Faste radiosamband: • Det er noen få distribusjonsverk som har fått konsesjon på bruk av egen kanal på driftsradio for fjernkontrollkommunika-sjon. • Erfaringen er at tilgjengelighet og kvalitet på denne sambandsformen er meget bra. • Sambandet er konsesjonsbelagt som utgjør ca. kr 2000,- pr. år pr. enhet. Radioutstyr ligger på ca. kr. 12.000,- pr. enhet.

8. Radiobaserte løsninger: • Lukket radiosamband: • Benyttes primært for talekommunikasjon i forbindelse med drift/vedlikehold og feilretting, men noen få verk benytter dette sambandet også i forbindelse med fjernkontrollsamband. • Tilgjengeligheten for dette sambandet er som beskrevet over, meget bra. • Ved feilsituasjoner er denne sambandsformen mindre heldig da det ofte vil bli interessekonflikter mellom fjernkontrolldata og feilsøkingspersonell om rett til bruk av samband på samme tid. • Kostnader er som beskrevet over.

9. Radiobaserte løsninger: • Radiolinjesamband: • Radiolinjesamband har forholdsvis stor utbredelse blant de store energiverkene, og er i fjernkontrollsammenheng ofte benyttet mellom driftsentralen og kommunikasjonsknutepunkter for derfra å kommunisere ut i distribusjonsnettet i et punkt til multipunkt samband. • Kvaliteten på denne type samband har så langt vi har erfart vært bra. • Kostnadene er noe høye, ca. kr. 200.000,- pr. hopp og konsesjon ca. kr. 1.000,- pr hopp.

10. Radiobaserte løsninger: • Laveffekt radionett: • Det gis normalt konsesjon i VHF radiobåndet i 142MHZ området der maksimal tillatt uteffekt fra radio er 0,5W. Dette gir vesentlig mer begrenset dekning enn høyeffektradionettene beskrevet over. • Samme frekvens benyttes i begge retninger, simplex radiokommunikasjon og er da for det meste et pakkeswitchet samband der hver enkelt understasjonsterminal kan være en repeater. • Hvis man planlegger oppmontering av understasjonsterminaler med tanke på geografi og avstand mellom terminalene, oppnås veldig god dekning. • Kvaliteten er som øvrig radiokommunikasjon, meget bra. • Kostnadene er behaglige, ca. kr. 7.000,- pr. radio og konsesjon kr. 200,- pr. radioenhet.

11. Radiobaserte løsninger: • Satellitt radio samband: • Foreløpig er det levert relativt få antall satellittbaserte systemer til elforsyningen og erfaringene er derfor noe begrenset. • På grunn av stor avstand til satellitt, er tidsforsinkelse i dataoverføring et problem man må ta hensyn til, i tillegg kan man ha mange skyggesoner i våre mange dype og trange daler. • Grunnen til at dette sambandet ikke er så utbredt i distribusjonsnettet, er trolig at kostnadene for dette er høyt i forhold til alternativene nevnt ovenfor,ca. kr. 200.000,- for hovedstasjon og ca. kr. 60.000,- for fjernterminal. I tillegg kommer leie av satellittkapasitet.

12. Leide samband fra Telenor: • Analogt samband telefontype: • Dette er en sambandsform som er mye benyttet for dataoverføring i fjernkontrollsammenheng. • Kvalitet og tilgjengelighet for denne type samband er svært varierende og avhenger mye av om det er benyttet luftlinjekabel eller jordkabelnett. • Luftlinjekabel som gjerne benyttes utenom urbane strøk og dermed det som er tilgjengelig der man ønsker fjernkontroll av distribusjons-nettet, er ofte utsatt for linjestøy og meget utsatt i tordenvær. • Ved å benytte selvreparerende sikringer(250mA), mot telefonlinjen i fjernkontrollterminalen har spart mange utrykninger og gjør at man unngår lange sambands-brudd. • I tillegg til gjeldende tilkoblingsavgift og abonnement, vil et fjernkontrollmodem(FSK) ligge på ca. kr 4.000,-

13. Leide samband fra Telenor: • GSM mobilsamband: • Telenors GSM-mobiltelefonnett har etter hvert fått opp mange linkstasjoner og man kan vel si at tilgjengeligheten for samband med mobiltelefonmodem er blitt veldig bra. • Vi har imidlertid opplevd at linkstasjonene sjelden holder den batterikapasitet som loves og sambandet har falt ut sammen med at lavspentforsyningen til linkstasjonen faller. • Dette er når man har behov for kommunikasjon med fjernkontrollterminalene. • I tillegg til gjeldende abonnementspriser for datakommunikasjon, vil et mobiltelefonmodem ligge på ca. kr 4.000,-

14. Leide samband fra Telenor: • ISDN samband: • Utbygging av ISDN nettet de senere år har medført en prisreduksjon på denne type samband og gjort det til et attraktivt alternativ til tradisjonelt analogt oppkoplet telefonsamband. • Kvaliteten på dette nettet er vesentlig bedre og oppkoplingstid er mye raskere enn analogt samband. • I likhet med analogt samband, betales en innmeldingsavgift som utgjør ca. kr. 1.000,-. Abonnementsavgift pr.måned er ca. kr. 100,- pluss tellerskritt.

15. Konklusjon: • Vår erfaring er at de kommunikasjons-mediene som energiverkene selv er eier av og selv har overvåkingen over, er de mest stabile for bruk i mindre urbane strøk pr. i dag. • En kombinasjon av linjer/radiolinjer fra driftsentral til utkanten av sentrale strøk og derfra kommunisere med under-stasjonsterminaler i distribusjonsnettet på radiosamband har vist seg å være en stabil kombinasjon.

16. Jording: • Det er selvsagt viktig at jording av fjernkontrollutstyr er utført på rett måte. • Vår erfaring er at i effektbryter-kiosker/lastbryterkiosker, er jording normalt ikke noe problem. Her legges en jordforbindelse fra fjernkontrollskapets jordklemme til kioskens hovedjord. Alle signalkabler jordes i fjernkontrollskapet og kun der.

17. Jording: • Det er mer problematisk å få til god og riktig jording av terminaler lokalisert på steder som bilde viser. • På punkter som dette, mener vi at fjernkontrollutstyr skal jordes separat fra gjennomgående jord ved å legge ned egen jording. Gjennomgående jord føres ikke ned på den stolpen fjernkontroll-terminalen er plassert.

18. Jording: • På punkter der det er satt opp mastemonterte effektbrytere/SF6-lastbrytere, mener vi at også bryterens betjeningsskap bør jordes separat fra bryterarrangementet i mastetoppen. Betjeningsskap og fjernkontrollskap legges mot eget felles jordingspunkt. Signalkabler jordes kun i den ene enden. Det bør føres ned jording samt gnistgap i stolpe foran og bak bryterpunktet.

19. Understasjon type Nettkon 10

20. Slutt Takk for oppmerksomheten !