anabole steroider psykologiske tema i behandling n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Anabole steroider psykologiske tema i behandling PowerPoint Presentation
Download Presentation
Anabole steroider psykologiske tema i behandling

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 49

Anabole steroider psykologiske tema i behandling - PowerPoint PPT Presentation


  • 139 Views
  • Uploaded on

Anabole steroider psykologiske tema i behandling. Fokus i behandling. Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm Avhengighet, skadelig bruk Konsekvenser av bruk Psykisk helse Somatisk helse Sosialt Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold Eventuelt bruk av andre rusmiddel

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Anabole steroider psykologiske tema i behandling' - vashon


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
fokus i behandling
Fokus i behandling

Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm

Avhengighet, skadelig bruk

Konsekvenser av bruk

Psykisk helse

Somatisk helse

Sosialt

Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold

Eventuelt bruk av andre rusmiddel

Pårørende, familie

faser i behandling
Faser i behandling

Kartlegging vurdering

Motivasjon

Aktiv behandling

Tilbakefalls forebygging

s amarbeid lege viktig
Samarbeid lege viktig
  • Somatiske symptom/sjekk
    • Hjerte, lever, nyrer, blodtrykk, gynekomasti, kviser, ledd, seksuell lyst og funksjon, skader sener/muskler, veksthormon/diabetes, kvinner- androgene trekk, skader etter injeksjoner, hepatitt/HIV fra injeksjonsutstyr eller urene preparater, hormonstatus, kolesterol.
kartlegge
Kartlegge
  • Konsekvenser

familie, sjalusi, bruk av vold, aggresjon, fritid, arbeid/utdanning, hvor mye tid legges på trening & kosthold, livsstil, hva fyller bruken for funksjon, helse, økonomi

kartlegge1
Kartlegge
  • Anamnese
    • Oppvekst, familie, søsken, skole sosialt og studier, traumer, ev mobbing, nettverk
    • Psykisk og fysisk helse
    • Medikament
    • Utdanning/arbeid, bolig, økonomi
    • Kriminalitet, vold, soning
    • Fritid, interesse, resurser, nettverk
vurdere suicidrisiko
Vurdere suicidrisiko

Slutten kur/etter kur, viktig vurdere depresjon, suicidrisiko, behandle depresjon psykologisk og eventuelt medikamentelt ved alvorlig depresjon.

avhengighet
Avhengighet

Toleranseutvikling, øket mengde/minsket effekt

Abstinenser? Symptom etter avsluttet kur, selvmedisinering

Ny kur tidligere enn planlagt? Øket mengde, færre pauser

Prøvd å stoppe? Ønsket over tid å stoppe.

Mye tid leggs på bruken/hente seg inn

Andre aktiviteter minskes, sosialt, arbeid, fritid

Bruker på tross av negative konsekvenser?

ICD-10 F55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende stoffer. Steroider heller hormoner. DSM-V under øvrige avhengighetsskapende stoffer

avhengighet kanyama 2009
Avhengighet Kanyama 2009

30% av bruker utvikler avhengighet, kronisk bruk AAS på tross av alvorlige negative konsekvenser

Avhengige bruker større doser, fler preparater samtidig, fler og lengre kurer, mer aggresjon, er eldre, har mer muskler, oftere atferdsforstyrrelse, bruker oftere andre rusmiddel, betydelig økt forekomst av opiatbruk/avhengighet.

Hypotese AAS påvirker endogene opioider. Opiatavhengige har økt forekomst av tidligere bruk AAS.

Avhengighetsproblemer ventes øke. Oppstår ofte etter 30 års alder. Spridd bruk ble vanligere først fra 80-talet

avhengighet1
Avhengighet

Hamstrer selvadministrerer AAS, noen til de dør, tyder på direkte belønning. Naltraxone(opiat antagonist) stopper selvadministrering på hamstrer. Ruth Wood.

Muskeldysmorfobiøkt faktor ved debut men ikke for avhengighet. Kanayama 2009

Hypotese om biologisk sårbarhet for abstinenser som risikofaktor Kanayama 2009

Personlighet antisosial, atferdsfortstyrrelse, problem med risiko/beslutning, frustrasjontoleranse, impulsivitet. Kanayama 2009

faktorer behandle kamayama m fl 2010
Faktorer å behandle Kamayama m fl 2010

Effekter på kroppen, selvfølelse, kroppsbilde, muskeldysmorfobi – anabole effekter

Abstinenser – androgene effekter-hormonsystemet, depresjon mm

Hedonisk effekt, økt selvfølelse, aggresjon, omnipotens – mekanismer delt med andre rusmiddel , belønningssystemet

modell hva predikerer fortsatt bruk hildebrandt m fl 2006
Modell – hva predikerer fortsatt brukHildebrandt m fl 2006
  • Muskelmasse øker – gir positiv forsterkning
  • Psykologiske fordeler – gir positiv forsterkning. For eksempel bedre selvfølelse, oppleve ha mer makt over andre, bedre konsentrasjon.
  • Sideeffekter – nøyd med – gir positiv forsterkning. For eksempel økt sekslyst
  • Sideeffekter – ikke nøyd med – egenmedisinering – tilfredstillelse – gir negativ forsterkning. For eksempel søvnvansker mediseneres vekk, gir opplevelse av kontroll, mestring og av å besitte viktig kunnskap
slide14

Paranoide tanker

Kan slite med paranoide tanker, ev vrangforestillinger. Kan ta tid før behandler får vite om. Krever god allianse. Opplevelser av trussel. Indre tilstand kan være preget av fantasier, mistolkninger av virkeligheten. Kan lede til sinne, patologisk sjalusi. Kognitiv psykoterapi er virksomt men hvis virkelighetskontakt mistes kan trenges antipsykotika.

forteller ofte ikke om bruken
Forteller ofte ikke om bruken

Ofte sterke benektelseprosesser – kulturen?

Sterk psykisk lengten etter velbefinnende. Trening som noe sunt -paradoks

Utfordring å gi behandlingstilbud innenfor rusmiddeltilbud. Behov av atskilt tilbud i vært fall ved start. Ønske fra bruker. (Stavanger uteseksjonen)

Lav grad av konfrontasjon i begynnelsen grunnet forsvar, motstand, selvfølelse

slide16

Behandle avhengighet/bruk AAS med samme psykologiske metoder annen avhengighet/ bruk av rusmiddel har gitt gode resultat på flere hold

  • Motivasjonens faser
    • Føroverveielse
    • Overveielse
    • Beslutning, forberedelse
    • Handling
    • Vedlikeholdsfase
behov for behandlingstilbud
Behov for behandlingstilbud
  • Poliklinisk
  • Innleggelse
    • Suicidrisiko
    • Risiko for utagering med vold
    • Psykose
    • Ikke klarer bryte avhengighet
motiverende intervju
Motiverende intervju

Empati: Akseptering av personen uansett. Respekt.

Klargjøre/utvikle dissonans: Uoverensstemmelser med hvordan personen ønsker det skal se ut i livet og hvordan det er/blir ved bruk av AAS. Mål- konsekvenser.

Hjelp til å skape helhetsbilde: Inspirere til og utforske for å få et mer tydelig bilde av egen situasjon, mål, konsekvenser av AAS bruken, hvordan det ville være uten bruk m.m. Åpne spørsmål. Speile og forsterk bekymringer personen eller andre kring han/hun uttrykker i forhold til bruken av AAS. Speile og forsterk tendenser til endring. Speile og forsterk opplevelser av dissonans.

Støtte personens selfefficacy/mestringstroFor å endre på ting kreves både en vilje å gjøre det og en tro på at en kan klare av å gjøre det. Øke opplevelse av egen mestring. Finns det hinder for mestring som kan tas bort.

motiverende intervju1
Motiverende intervju

Gi informasjon: om konsekvenser av AAS, koplinger mellom bruk og symptom , men bare om personen uttrykker den ønsker få slik informasjon. Spør først hvis ikke personen selv ber om det.

Flyt med motstanden: Akseptere ambivalens. Motivasjon til endring blir sterkere da den kommer inni fra personen selv. Hvis man prøver presse frem endring får det oftest motsatt effekt. Hvis fastner i motstand skifte av fokus, eller bekrefte ambivalens.

Vektlegge personens egne valg, egen kontroll. Psykologisk reaktans. Vi mennesker liker å bestemme i vårt eget liv. Viktig å ha medfølelse med i dette, ikke et kalt «du gjør som du vill».

fordeler ulemper
Fordeler/ulemper

Fordeler med å fortsette

Ulemper med å fortsette

Fordeler med å stoppe

Ulemper med å stoppe

Kort sikt

Lang sikt

Hva er det som bekymrer deg med ulemper? Konkretisere

Kan samme fordeler oppnås på noen annen måte?

Kan ulemper med å stoppe elimineres

skalering
Skalering

Hvor mye ønsker du dette på en skale 1-10

Hva er det som gjør at det ikke er 2-3?

Hvor mye trur du på at du klarer av å gjennomføre på en skal 1-10?

Hva er det som gjør at det ikke er 2-3?

motivasjon
Motivasjon

Hvordan ser du for deg at livet blir hvis du fortsetter som nå?

Hva ønsker du få ut av livet?

anskueliggj re
Anskueliggjøre

Anskueliggjøre konsekvenser i forhold til positive antakelser

Vekte

Tidsperspektiv

Var det vert det?

motivasjon funksjon aas peters m fl australia 100 aas bruker 1999
Motivasjon/funksjon AAS, Peters m fl Australia 100 AAS bruker 1999

Bedre utseende og å bli større var største drivkraft

Bekymring over fysisk helse største årsak å skulle stoppe

Rekker ikke med informasjon om skadevirkninger for å vilje stoppe. Dette er ofte kjent og vektes mot fordeler.

slide25

Kognitiv modell

Avhengighet/

skadelig bruk

muskel dysmorfobi
Muskel dysmorfobi

Megareksi (omvend anorexi), ikke i norsk diagnose system men kan klasses under Dysmorfobi F45.2

Opptatthet av en oppfattet defekt når det gjelder egen kropp som gir betydelig stress eller nedsetting i funksjonsnivå, når defekten er enten innbilt eller sammenlignet med stressnivå ubetydelig

Påvirkning fra kulturen

muscle dysmorphobia
Muscledysmorphobia

Deler delvis trekk med OCD. Responderer godt på kognitiv psykoterapi. Responderer på SSRI. Kan ha psykotiske trekk men er også da mer lik OCD enn psykoselidelser, responderer ofte bedre på SSRI enn antipsykotika. Biologisk sårbarhet forsterket av sosiokulturelle faktorer som får personen å fokusere på aspekter av kroppen (Kanayama, 2011)

muscle dysmorfia kanayama 2011
Muscledysmorfia (Kanayama 2011)

Oftest men ikke alltid menn

Opptatt av å ikke være tilstrekkelig muskuløse

Tvangsmessig trening

Fortsatt ser seg som små også om de er store

Underdiagnostisert - forteller ofte ikke

Unngår situasjoner der de blir sett delvis uten klær

Ikke i Asia (liksom bruk av AAS)

Koplet til lavere livskvalitet, suicidforsøk, bruk av AAS

olivardia m fl forskning body image 2004
Olivardia m fl forskning body image 2004

Betydelig misnøye med egen kropp vanlig hos amerikanske menn. Relatert til depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av bla AAS, lav selvfølelse

Å tru at man har mindre muskler enn man har var viktig faktor koplet til depresjon

Menn trudde kvinners ideal innefattet mer muskler enn kvinners virkelige ideal

Valgte for seg selv ennå større ideal enn kvinners ideal. Hypotese: andre menns synspunkter, hierarki, maskulinitet.

Stort gap mellom realitet og ideal.

Å være nøyd med egen kropp koplet til god selvfølelse

pope m fl 2005
Pope m fl 2005

Sammenlignet med andre typer av BDD har de med muskeldysmorfobi fler suicidforsøk (50% hatt suicidforsøk), dårligere livskvalitet, mer bruk av rusmiddel og AAS.

Mange med muskeldysmorfobi også opptatt av hår, hud

likheter spiseforstyrrelser
Likheter spiseforstyrrelser

Stort fokus, mye energi på å forandre kroppen, må gjøre kraftfulle oppofringer.

Vrangforestilling om kroppen.

Har ofte klær som dekker kroppens form

Innvirkning sosial fungering.

Kan pendle mellom å være nøyde med kroppen og ikke nøyde. Kan tilbringe mye tid foran speilet

Fiksering kring mat

Ofte usikkerhet kring eget verdi. Avhengige av andre for å få bekreftet sitt verdi. Stoler mer på andres vurdering av sitt eget verdi som menneske. Narsissistiske forsvar kan hindre det å søke hjelp.

vanlig ved spiseforstyrrelser
Vanlig ved spiseforstyrrelser

Aleksitymi

Ubevisst om følelser, finner ikke ord for følelser

Utagere for å bli kvitt vanskelige følelser vanlig å spise, drikke, røyke, bruke rusmiddel.

Vanemessig utagering – blir problem, blir ikke bevisst om det virkelige problemet/følelsen men om et overveldende behov av medisinering, mat, tobakk, alkohol, rusmiddel, bli tynn, bli stor

Emosjoner i grunnen psykosomatiske, støter bort den psykiske delen blir den fysiske kvar (McDougall, Joyce, 1989)

l re av behandling anoreksi
Lære av behandling anoreksi

Får ikke lov å gå ned i vekt ytterligere

Vektoppgang i avpasset takt med psykologisk støtte. Integrering av ny kroppsbilde skjer langsomt.

Atferdsterapi for å kunne spise gradvis mer normale porsjoner. Individuell psykoterapi. Eventuell familieterapi/støtte foreldre for unge pasienter.

Ernæringsfysiolog.

Bli kjent med egen kropp/fysioterapeut.

Eventuell medikamentell behandling ved alvorlig angst/depresjon.

kbt muscle dysphoria
KBT MuscleDysphoria

Grunnantakelser i forhold til kropp/selv, automatiske tanker

Problematiske situasjoner, konkretisere, utforske og gå på dypet først, ideosynkratisk betydning

Utfordre

Unngåelse, sikkerhetsatferd

Realitetsorientere kroppsoppfatning

Eksponering, atferdseksperiment

Fobi for å være tynn (motsatt mott anoreksi vektfobi)

Overopptatthet av trening, kosthold, kosttilskudd, AAS. Skape plan for trening og kosthold som er rimelig

Tankefokus – metakognitive teknikker

personlighet
Personlighet

Personlighet – motiv eller konsekvens

Studier viser bruk gir økt voldsrisiko, personlighetsforandringer med økt aggresjon, sies ofte det forsterker den du er

Kan og tiltrekke personlighetstyper som foretrekker styrke, forakter svakhet

AAS kan øke følsomhet for kortsiktig belønning og minske følsomhet for straff.

overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster b
Overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster B

Narsissistisk (Moberg & Hermansson 2006)

Antisosial (Kanayama m fl)

Gradert forskjell

Individuelle forskjell

Gjelder ikke alle

narsissistisk pf psykoanalytisk beskrivning mcwilliams
Narsissistisk pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)

Behov av bekreftelse/påfyll fra andre stort – selvopptatthet

Selvsikker, arrogant, vital, foregripe trussel med attakk

Redsel ikke strekke til, skam, svakhet, følelse av mindre verdi – kompenserer på forskjellige måter

Følelser som dominerer skam og avund, retter ofte kritikk mot andre og følsomme for å få kritikk

Tendens rangere etter verdi, høy grad av perfeksjonisme

Redsel for å miste selvaktelse/selvoppløsning kan ofte lede til sysselsetting med kropp og helse

narsissistisk pf hva er viktig i behandling
Narsissistisk pf Hva er viktig i behandling

Holde ut med å bli nedvurdert, idealisert, tålmodighet.

Akseptere pasienten som den er

Reparere mistak, brudd i relasjon

Følsomme for ikke verbal kommunikasjon

Hjelp til å vinne selvaktelse uten å bli oppblåst eller å nedvurdere andre

Kohut : empatisk velvillighet, en vekst som trenger sol og næring den ikke fått

Kernberg : bestemt konfrontasjon, en hybrid der utvekster må skjæres vekk først

Empatisk konfrontasjon?

kognitiv modell narsissistisk pf
Kognitiv modell narsissistisk pf

Grunnantakelse: jeg er spesiell og fortjener spesielle privilegier, (jeg kan ikke elskes, jeg er hjelpeløs)

Regel: vise overlegenhet, imponere

Overutvikletskjema: selvforherligende, konkurranse

Underutviklet skjema: gjensidighet, gruppeidentifikasjon

Syn på selv: overlegen, mer verdifull enn andre, står over regler

Syn på andre: andre er underlegne, potensielle beundrer

Strategier: streve etter fremgang og status som bekreftelse på overlegenhet. Manipulasjon og konkurranse.

Affekter: sinne, depressivitet

antisosial pf psykoanalytisk beskrivning mcwilliams
Antisosial pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)
  • Har ikke erfaring fra å sterke egen selvaktelse med å kontrollere sine impulser og begjær
  • Ofte fri fra angst
  • Vil ikke vise svakhet
  • Strukturerende prinsipp overliste, manipulere andre
  • Mer grunnleggende aggresjon enn andre, medfødt
  • Autonome nervesystemets reaksjonsevne lavere gjør det vanskeligere lære av erfarenheter. Høy stimulusterskel for å bli tilfreds. «sensationseeking»
  • Lav evne gi uttrykk for følelser, agerer istedenfor. Forbinder følelser med sårbarhet, svakhet.
antisosial pf forts
Antisosial pf forts.
  • Ikke forvente høy grad av kontakt gjennom følelser
  • Forsvar omnipotent kontroll, behov utøve makt har ofte foretrede foran andre behov, mangel på samvittighet, mangel på tilknytning til andre, andre mennesker verdifulle om de kan brukes, eksternalisering.
  • Ofte anamnese med overgrep, utrygghet, kaos, omsorgssvikt. Ikke klart å utvikle tillit til egen omnipotens i adekvat utviklingsfase eller til andres evne å kunne beskytte. Prøver hele livet søke bekreftelse på omnipotens.
  • Handler ikke i grunnen om å vilje andre vondt men kan vare beredt skade andre om de står i veien for egne behov.
slide46

Antisosial pf hva er viktig i behandling

Myt ikke behandlingsbare? Overføring moralisering over atferd? (Nancy McWilliams, 1994)

Ekstremt faste rammer, prinsipper viktig

For mye empati kan bli oppfattet som svakhet

Kan vinne respekt gjennom å fremstå som tuff og krevende

Rettfrem, holde løfte, gjennomdrive trussel, ærlig over egne negative følelser for pasienten for eksempel ved trussel

Forsone seg med egne antisosiale tendenser

Være konsekvent ikke dømmende og ikke mulig å utnytte

kognitiv modell antisosial pf
Kognitiv modell antisosial pf

Grunnantakelser: Jeg er sårbar, Jeg må klare meg selv, Jeg har rett bryte regler de tjener bare andres interesser

Leveregel: ta den andre før han tar deg

Underutviklede skjema: empati, sosial følsomhet, gjensidighet

Overutviklede skjema: stridslyst, eksploatering, ta for seg

Syn på selv: Alene, uavhengig, sterk, blitt urettferdig behandlet

Syn på andre: eksploaterende motstander eller svake, udugelige, sårbare offer

Strategi: åpen attakk eller manipulasjon

Affekter: sinne

vrige tilbud behandling
Øvrige tilbud behandling
  • Familiesamtale
  • Parsamtale
  • Pårørendesamtale, viktig med støtte til pårørende
    • Lette på trykket
    • Bli bekreftet i det at det er en vanskelig situasjon å være i, bli sett
    • Få informasjon, råd, hjelp til selvhjelp
    • Ev formidle kontakt krisesenter
    • Gruppetilbud møte andre i samme situasjon
takk for meg
Takk for meg

Camilla Wahlfrid

Psykolog

Haugaland A-senter

Camilla.wahlfrid@bk-vest.no