klimaflyktinger l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
KLIMAFLYKTINGER PowerPoint Presentation
Download Presentation
KLIMAFLYKTINGER

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 26

KLIMAFLYKTINGER - PowerPoint PPT Presentation


  • 94 Views
  • Uploaded on

KLIMAFLYKTINGER. Av Marie, Kristina V, Andreas og Are 2C.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'KLIMAFLYKTINGER' - uma


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
klimaflyktinger

KLIMAFLYKTINGER

Av Marie, Kristina V, Andreas og Are

2C

slide2

”Hvis vi fortsetter med utslippene kan en sjettedel av verdens befolkning bli hardt rammet som følge av at isbreer smelter og redusert tilgang på mat og vannressurser. Havnivået vil stige. 200 millioner mennesker kan ende som klimaflyktninger.”

Hallgeir H. Langeland, stortingsrepresentant

(Utdrag fra en kommentar)

slide3

En flyktning er en person som har måttet flytte på grunn av fare for sitt liv og helse. Dette kan skyldes personens religiøse tro, etnisk tilhørighet, politiske meninger eller lignende.

Ofre for politiske konflikter kan få beskyttelse, mat og tak over hodet av hjelpeorganisasjoner og regjeringer. Men klimaflyktningene oppfyller ikke FN sin flyktningkonvensjon fra 1951.

rsaker
Årsaker

Årsaker til at det oppstår klimaflyktninger er forskjellige klimaforandringer som f. eks.:

  • Ørkenspredning
  • Erosjon
  • Forsaltning
  • Vannmangel
  • Havstigning

Jo sterkere drivhuseffekten er, jo flere katastrofer oppstår, og jo flere må flykte.

dette skyldes
Dette skyldes…
  • Deposisjon – miljøforurensning med giftstoffer
  • Degradasjon - lokale miljøødeleggelser som gjør normalt liv umulig, som f.eks. vannmangel
  • Katastrofe – katastrofer, også menneskeskapte
  • Destabilisering – på grunn av miljøødeleggelse, nedbrytende sosiale systemer som også kan føre til krig.
deposisjon milj forurensning7
Deposisjon/Miljøforurensning
  • Miljøforurensning skyldes ofte industri som forurenser luften, vannet og jorden.
  • Det amerikanske Blacksmith Institute la i oktober 2006 fram en ti på topp liste over de mest forurensede områdene i verden.
  • Tre av dem ligger i Russland, og de største ligger i Ranipet i India, som har problemer på grunn av avfallstoffer fra garving (som rammet 3,5 mill mennesker) og Tsjernobyl i Ukraina (i utgangspunktet 5,5 mill rammede mennesker).
  • Dette gjelder også mange flere områder, spesielt i de hurtigvoksende industrinasjonene i Asia som Kina, India og Japan. Antallet slike steder vokser.
slide9
Kjemisk jorddegrasjon

Planter som vokser i monokulturer kan ikke vokse hvis andelen av mineralstoffer forandres for mye.

Forsuring, med en for lav pH-verdi minker jordens fruktbarhet. Grunnen til at jorden blir surere, kan også være på grunn av sur nedbør.

Jordens forsaltning fører til at planter ikke klarer å ta opp vann og mineraler slik at den tørkes ut.

Forgiftning, forurensing av skadestoffer

Fysisk jorddegrasjon

Jorderosjon (jord som transporteres bort) av vann

Jorderosjon av vind

Jorderosjon av overflater som er lukket av menneskelig bebyggelse, som gjør at nedbøren ikke kan gå inn i bakken. Dette kan føre til høyvann.

Komprimering av jorden på grunn av menneskers maskiner, forhindre gassutveksling.

Degradasjon skjer mest i jorden. Jorddegrasjonen kan deles i kjemisk og fysisk jorddegrasjon. Dette kan gjøre området ubeboelig, slik at innbyggerne må flytte eller muligens flykte. Mesteparten av dette skjer spesielt i Nord - og Sør-Amerika og Afrika.

slide11
Katastrofer er den hyppigste årsaken til at det oppstår klimaflyktninger.
  • Vi har i de siste årene hatt relativt mange oversvømmelser, stormer, ekstremt kalde perioder og ekstremt varme perioder i Europa og Amerika. Samtidig tørkes regioner i Asia og Afrika ut. Men for eksempel vulkanutbrudd kan også føre til at mange blir flyktninger.
destabilisering nedbrytning av sosiale systemer
Destabilisering/Nedbrytning av sosiale systemer

Klimakatastrofer kan føre til ulik fordeling av penger som fører til mer fattigdom og hungersnød.

Det kan oppstå konflikter som kan føre til revolusjoner, protester og kriger.

I dag er det flere slike konflikter i U-land. Flyktningene som kommer fra slike områder kan også være økonomiske flyktninger.

Politiske beslutninger har ofte skyld i miljøproblemene som oppstår. Men dersom naturressursene forsvinner, forsvinner også det økonomiske grunnlaget for at mennesker kan leve i området. Flytting kan derfor også oppstå av økonomiske årsaker. Dette gjør det vanskelig å betegne en flyktning for en klima- eller miljøflyktning, fordi menneskene flytter for å få et bedre økonomisk utkomme, slik at de kan forsørge familien sin.

globale klimaflyktninger
Globale klimaflyktninger
  • Ifølge FN er det i dag rundt 20 millioner mennesker på flukt fra naturkatastrofer.
  • Det er flere klimaflyktninger enn flyktninger fra krig og politiske konflikter.
  • Når klimaendringene blir større som følge av global oppvarming vil frekvensen av naturkatastrofer øke og flere millioner mennesker vil måtte flykte fra hjemstedene sine.
  • Folk i fattige land ved lavtliggende områder er mest sårbare for klimaendringer.
  • FN anslår at innen 2010 kan antall klimaflyktninger øke til 50 millioner og stige til 150 millioner innen 2050.
utsatte omr der
Utsatte områder
  • Ifølge Kirkens nødhjelp er områdene ved ekvatorbeltet også spesielt utsatt ved endringer i klimaet: Sentralamerika, Sahara-området, Afrikas Horn, Kenya, India, Bangladesh, og Stillehavsøyene.
  • Mange av stillehavsøyene der høyden over havoverflaten bare er noen få meter, er i fare for å bli totalt oversvømt.
  • Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 °C anslår man at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til 2100.
  • Forskere innen havstigning mener at det i verste fall kan bli 160 millioner mennesker som blir truet av havstigning. Blant annet 70 mill i Kina, 25 mill i Bangladesh og 20 mill i India i 2050.
slide16
Et kjent eksempel på et sted der innbyggerne har måttet forlate landet sitt på grunn av havstigning, er stillehavsøyen Tuvalu.
  • Øyens høyeste punkt ligger fem meter over havet.
  • Høye og voldsomme bølger skyller over hele øyen.
  • Saltet i havet ødelegger jordsmonnet og fører til at det ikke går an å dyrke noe der lenger.
  • Tuvalu er med på listen over stater som kan forsvinne i havet, og dermed bli strøket av verdenskartet.
  • I februar 2000 ble det bestemt av statsministeren i Tuvalu at de skulle be andre land om hjelp til å ta imot øyens 11000 innbyggere. De ble kjent som de første som ikke lenger klarte å bekjempe havstigningen.
  • Flere innbyggere har allerede flyttet til New Zealand, som har forpliktet seg til å ta opp 750 innbyggere fra Tuvalu hvert år.
rkenspredning
Ørkenspredning
  • Global oppvarming fører til ørkenspredning. Ørkenspredning forringer beiteområdene og gir nedgang i matvareproduksjon. Mennesker sulter og fattigdommen øker. Mange nomader og mennesker som livnærer seg ved jordbruk vil miste livsgrunnlaget sitt, og må dermed prøve å finne annet arbeid. Om lag 480 millioner mennesker vil i 2025 bo i områder med underskudd på vann.
milj flyktninger i kina
Miljøflyktninger i Kina
  • Gobi – ørkenen i Kina vokser med om lag 10 400 kvadratkilometer hvert år.
  • Miljøødeleggelsene truer Kinas økonomiske vekst fordi delen av landet som kan brukes til landbruk og bosetting ble halvert i løpet av de siste 50 årene.
  • 186 millioner mennesker i Kina fra de vestlig regionene blir nødt til å omplasseres fordi landet er så økologisk belastet at de ikke kan bære befolkningen. Dette vil bli en stor utfordring for Kina som er et av landene med størst folketetthet i verden.
  • Ifølge den kinesiske miljøvernministeren har de andre provinsene ikke mulighet til å ta opp mer enn 33 millioner mennesker. Kina kan derfor få omkring 150 millioner miljøflyktninger.
orkanen katrina20
Orkanen Katrina
  • Sommeren 2005 ble New Orleans i USA truffet av orkanen Katrina, og dette fikk katastrofale følger for innbyggerne da store deler av byen ble lagt under vann.
  • Det bodde mange fattige i området og det var mange av disse som ikke evakuerte da myndighetene ba folk om å forlate byen. Årsakene til det var mangel på penger til transport og i noen tilfeller liten tiltro til politikerne.
  • De som evakuerte lever nå som klimaflyktinger i sitt eget land: de fleste av dem bor i trange kår og har fått økonomiske problemer som følge av et ødelagt hjem. Dette går særlig hardt utover de som allerede var fattige fordi de har få midler, som f.eks forsikring og oppsparte midler som kan hjelpe dem i krisetider.
norske klimaflyktninger
Norske klimaflyktninger?
  • Det er ingen i Norge i dag som lider økonomisk eller setter livet i fare som følger av endringer i klimaet. Men mange flytter til steder der klimaet er mer behagelig: vestlendinger flytter f.eks til østlandet på grunn av mye regn og pensjonister flytter til land som Spania for å leve i varmere omgivelser.
  • Om 30 år har situasjonen i Norge trolig endret seg: Man tror at befolkningen i sør vil øke som følger av mer ekstremt vær som gjør det vanskeligere å bo i de nordlige og vestlige områder av landet.
  • Om 100 år spås det at havet kan stige inntil 1 meter som følger av global oppvarming. Ved stormflo kan vannet i verste fall skylle innover store deler av Bergen sentrum.
  • Til tross for store nedbørsmengder, stormer og eventuelle oversvømmelser, kommer Norge gunstig ut i forhold til mange andre land som følge av klimaforandringer. Det er ingen grunn til å tro at vi vil måtte flytte fra Norge de nærmeste hundre årene som følger av endring i klimaforholdene.
hva skjer med norge om gr nlandsisen smelter
Hva skjer med Norge om Grønlandsisen smelter?
  • Noen forskere hevder at det er en risiko for at innlandsisen på Grønland vil smelte dersom den globale oppvarmingen fortsetter å utvikle seg. Dette vil eventuelt ta flere tusen år, men dersom det skjer, vil det få katastrofale følger for Norge:
  • I første omgang vil havet stige inntil 7 meter, da vil det bli mange ubeboelige områder i kyststrøkene av Norge og vi får lokale klimaflyktninger.
  • Dersom all isen på Grønnland smelter, vil dette påvirke havstrømmene. Da er det fare for at golfstrømmen stopper opp slik at temperaturen i Norge vil synke drastisk. Uten golfstrømmen vil temperaturen synke så mye at det kan oppstå en ny istid i Norge.
  • Dette er svært usannsynlig og hvis det eventuelt skjer, er det snakk om flere tusen år fram i tid.
  • Ved en eventuell istid, vil Norge bli ubeboelig.
hvis gr nlandsisen smelter
Hvis grønlandsisen smelter…
  • Bildet viser hvordan Bergen vil se ut dersom grønlandsisen fortsetter å smelte.
klimaflyktninger i fremtiden
Klimaflyktninger i fremtiden?

Her er eksempler på miljøendringer som vi kan vente oss i Framtiden hvis det ikke det blir gjort tiltak for å stoppe klimaendringene:

  • Fram til 2040: Flere ødeleggelser fra kraftigere orkaner. Tørre strøk som i middelhavslandene og områder i Nord – Afrika kan rammes av tørke og dårlige avlinger som kan bidra til hungersnød i de fattigste landene. USA og Australia vil kunne rammes av skogbranner.
  • 2040-2070: Havstigningen fortsetter. Ørken spres og det blir færre landbruksområder. Det vil bli en spreding av skadedyr, pest på viktige jordbruksprodukter, sykdommer som denguefeber spres og det kan komme malariamygg til Europa. Det vil bli stadige flommer i Sentral-Europa.
  • 2070-2100: Havet vil ha steget med omtrent en halv meter, og mange steder i verden vil være ubeboelige, som kan føre til at jorda får omkring 150 – 200 mill klimaflyktninger. Mye av infrastrukturen må bygges om. Klimaet vil stadig være i forandring, som kan føre til at samlet jordbruksproduksjon går ned.

Kilde: Jørgen Randers, leder for det norske lavutslippsutvalget, professor ved Handelshøyskolen BI og styreleder i Verdens Naturfond Norge.

hovedkilder
Hovedkilder
  • http://www.changemaker.no/
  • http://www.klimatiltak.no/
  • http://www.vg.no
  • http://www.fn.no
  • http://www.aftenposten.no
  • http://www.bt.no
  • Bilder fra google
  • Wikipedia
  • Geografi, Cappelen