200 likes | 352 Views
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Hvorfor ble vi opprettet? Hva gjør vi? Nina Alstad Rukke Fagansvarlig. Ytre rammer. Forurensningsforskriften kapittel 12 EUs vanndirektiv Overvåking av vannkvalitet, krav fra Fylkesmannen
E N D
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Hvorfor ble vi opprettet? Hva gjør vi? Nina Alstad Rukke Fagansvarlig
Ytre rammer • Forurensningsforskriften kapittel 12 • EUs vanndirektiv • Overvåking av vannkvalitet, krav fra Fylkesmannen • Felles hovedplan vann 2004 ny plan vann og avløp 2009 • Lokale forskrifter om utslipp, tømming og gebyrer vedtatt av Miljøutvalget 20.04.2010 og Kommunestyret 04.05.2010.
Hindre kloakk på avveie • Vet at folk blir syke • Brukerinteresser • Drikkevann • Jordvanning • Bading og rekreasjon • God økologisk status i alle vannforekomster • (EUs vanndirektiv)
Drammen kommune undersøkte 141 av 169 private brønner i 1994
Ambisjoner felles hovedplan • Nedbørfeltorientert tilnærming, på tvers av kommunegrensene. • Utstrakt fokus på lokale brukerinteresser, med særlig vekt på tilgangen til rent drikkevann, jordvanningshensyn og badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser. • En mer aktiv tilsyns- og tilretteleggerrolle, i forhold til å sikre at alle eiendommer har velfungerende vannforsyning og avløpsrensing, uavhengig av eierskap til infrastrukturen.
Strategier felles hovedplan • Alle lokale brukerinteresser knyttet til drikkevannskilder, jordvanningsuttak og tilrettelagte badeplasser skal kartlegges og vannkvaliteten overvåkes. • Det tas initiativ til å samordne og systematisere samarbeidskommunenes tilsyn og godkjenning av regionens private avløpsanlegg, herunder ca 10 000 anlegg knyttet til private boliger, og et ukjent antall anlegg knyttet til fritidsboliger. Saksbehandlingen baseres på omforente, lokale forskrifter.
Vertskommunesamarbeid • Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande • Felles kontor for tilsyn og saksbehandling etter forurensningsforskriften kapittel 12 (< 50 pe) • Deltakerkommunene gjør selv saksbehandling etter plan- og bygningsloven (byggesak)
Omfang på oppryddingen • Felles behandling av utslipps-søknader, tilsynsordning og slamtømmeordning • Forbedring gjennom områdevise løsninger, nye utslippstillatelser og krav. • Områder med forurensning eller brukerinteresser prioriteres. • Vil ta minst 10 år. Varig behov for interkommunalt samarbeid
Infiltrasjon i stedlige masser Krever god kompetanse av de som bygger anlegget. Mange anlegg underdimensjonert og / eller bygd feil. Driftssikker løsning som krever lite tilsyn. Krever støtbelastning, peilerør og vasket pukk!
Minirenseanlegg Rimeligere i innkjøp, men dyre i drift? Anleggseier må være bevisst: bl.a. ikke tilsette uønskede stoffer. Undersøkelser viser at 1/3 klarer rensekravene, 1/3 ligger litt over og 1/3 fungerer dårlig. Prøvetaking for å finne de dårlige anleggene og få dem til å fungere bedre. Der restutslipp føres til bekk, skal dette dykkes og bekk må ha helårs vannføring.
Feil på minirenseanlegg Dimensjonering Lekkasje tilførselsledning Tilsatt uønskede stoffer Overforbruk av vann Manglende opplæring
Tett tank Der andre løsninger ikke lar seg gjennomføre. I utgangspunktet kun for toalett, midlertidige anlegg (brakker). Alarm (lyd / lys). Dyrt å frakte vann med tankbil.
Felles slamtømmeordning • Sikrer at anlegget tømmes ofte nok, faste tømmetidspunkt. • Samme firma tømmer i hele kommunen, stordriftsfordeler? • Tømmefirma gjør enkel kontroll: • Manglende dykker • Skader / lekkasjer på tank / lokk skillevegger • Unormal høy / lav vannstand • Tømmehyppighet / rengjøring / tilgjengelighet • Alt tømmefirmaet gjør rapporteres til oss, kontroll på kostnadene.
Tilsynsaktiviteter • Tømmefirmaets kontroll • Prøvetaking og analyse av utløpsvann • Prøvetaking og analyse av privat drikkevann / lokale bekker • Vurdering av utslippspunkt / resipient, vannutslag, unormal lukt • Oppfølging av servicerapporter / årsrapporter • KOSTRA-rapportering • Oppfølging av anlegg med avvik
Hva koster det? • Anleggseier betaler. • Avhenger av type avvik. • Nytt anlegg avhenger av vannkvalitet, brukerinteresser, grunnforhold og avstand til naboer. • Felles hovedplan tilknytninger til kommunalt avløpsnett: Anleggseiers bidrag begrenset til 2G (ca 160 000). • Samsnakket med NAV: Startlån, bostøtte, tilskudd. • Anleggseier «står alene»: Trenger ombudsmenn og fagkyndige. • Fellesløsninger oftest rimeligere og bedre for miljøet, men vanskelig å få naboer til å samarbeide.
Tidsfrister Start Informasjonsmøte: forurensningssituasjon, rensekrav, mulige løsninger, organisering, kontakt med fagkyndige. 4 uker Brev varsel om pålegg, innsigelser? 8 uker Brev pålegg om utbedring. 6-7 mnd. Prosjektert løsning / søknad innsendes. ca 12 mnd. Evt. privatrettslige avtaler forhandlet og inngått. Tilsynet har gitt veiledning og maler. ca 17 mnd. Anlegget ferdig bygget. ca 18 mnd. Søknad om ferdigattest. Utsettelser: Kreves begrunnelse og framdriftsplan