KunsthistOrien - PowerPoint PPT Presentation

tavita
kunsthistorien n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
KunsthistOrien PowerPoint Presentation
Download Presentation
KunsthistOrien

play fullscreen
1 / 13
Download Presentation
KunsthistOrien
120 Views
Download Presentation

KunsthistOrien

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. KunsthistOrien ANTIKKEN

  2. Antikken • Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk, innen kunsten i Gresk kunst og Romersk kunst.

  3. Sokrates

  4. Antikke greske skulpturer ble hovedsakelig skapte i to typer materialer: stein og bronse.Stein, spesielt marmor eller annen kalkstein av høy kvalitet, ble mest benyttet og hogget for hånd med metallredskaper. Steinskulpturer kunne være frittstående og var uthogget hele vegen rundt (skulptur) eller delvis uthogget som en del av en vegg eller bakgrunn, eksempelvis en frise eller Stele|gravstele (relieff).

  5. Akropolis

  6. Tempelanlegg i Athen. Fjellet var bebodd alt i steinalderen og mykensk tid (ca. 1500 f.Kr.). • Siden var det dels festning, dels helligdom. Peisistratidene bodde på borgen og begynte • reisningen av praktbygninger, som ble herjet og ødelagt av perserne i år 480 f.Kr. • Ved gjenoppbyggingen etter seieren over Xerxes gikk Akropolis over til utelukkende å bli tempelplass. • Grunnflaten ble utvidet og planert, og i fyllmassene som da ble brukt, • har nyere utgravninger brakt for dagen viktige levninger av • arkaisk kunst fra tiden før perserkrigene, bl.a. en rekke yndefulle kvinnestatuer.

  7. Under Perikles og i Peloponneserkrigens tid fikk Akropolis sin klassiske utforming. Midtpunktet var Athene Parthenos' tempel Parthenon, bygd i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates i årene 448–438 på samme sted som et ufullført tempel, som skulle ha avløst borggudinnens eldre helligdom, det såkalte Hekatompedon.

  8. søyler • En søyle er et bygningselement • Jonisk • Dorisk • Korintisk

  9. Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7. århundre f.Kr. og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på stylobat, skaftet er rifla, kanellert, og noe videre nede enn oppe, og kapitelet er en enkel utkraging eller mangler helt. Over kapitelet ligger en kvadratisk plate - abakus - som bjelken hviler på. Vitruvius hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. Det doriske bjelkeverket består av arkitrav, frise med metope og triglyfer og øverst geison gesims. • Den joniske søylen ble utvikla i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr. Den er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrullapergamentrull med uthugde blomsterbånd, volutter. Søylen har også dype kanellyrer. Det joniske bjelkeverket har tannsnitt, eggestav, arkitrav.

  10. Den korintiske søylen har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er ment å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt. Søyler har også vært brukt som frittstående monumenter på åpne plasser, f.eks. Vendômesøylen i Paris.

  11. Kilder • http://www.google.no • http://kunsthistorie.com/fagwiki/Gresk_kunst#Skulpturen_i_arkaisk_tid