1 / 94

.

Kvalitet i prosjekter. Diskusjoner. Hva forbinder vi med kvalitet?Hva betyr ordet?Hvordan m?ler vi kvalitet?Er kvalitetsarbeid fortsatt like "in"?. Hva er kvalitet?. Et produkts evne til ? tilfredsstille brukers behov, ?nsker, krav og forventninger?Et produkts egnethet til bruksform?let?Overenstemmelse med spesifikasjoner?.

tasmine
Download Presentation

.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. …. … … …

    2. Kvalitet i prosjekter

    3. Diskusjoner Hva forbinder vi med kvalitet? Hva betyr ordet? Hvordan måler vi kvalitet? Er kvalitetsarbeid fortsatt like ”in”?

    4. Hva er kvalitet? Et produkts evne til å tilfredsstille brukers behov, ønsker, krav og forventninger? Et produkts egnethet til bruksformålet? Overenstemmelse med spesifikasjoner?

    5. Husk å skille mellom Kvalitet ”Grade” Ønske om profesjonalitet

    6. Hvordan måle ”kvalitet”

    7. Fra ”begeistring” til ”sinne”

    8. Kvalitetsstandarder NS-ISO 8402: Terminologi NS-ISO 9000: Kvalitetsledelse og kvalitetssikringsstandarder NS-ISO 9000-3: Retningslinjer for bruk av ISO 9001 ved utvikling av programvare NS-ISO 9001: Kvalitetssystem for utvikling, konstruksjon, tilvirkning, installasjon og ettersyn NS-ISO 9002:Kvalitetssystem for tilvirkning, installasjon og ettersyn NS-ISO 9003: Kvalitetskontroll ved sluttprøving og sluttkontroll ISO 10006: Guidelines to quality in project management

    9. Vi skal levere KVALITET – en floskel? Bør vi unngå å bruke ordet “kvalitet”?

    10. Hovedprinsipper for kvalitetssikring Alles ansvar Fokus på de små forbedringsmuligheter Etterprøving Læring av feil

    11. Demings 14 punkter Skap forpliktelse for forbedring av service og produkter Kvalitet er selvfølgelig og nødvendig for å overleve La ikke inspeksjon være nødvendig for å oppnå kvalitet Unngå fokus på pris på innkjøpte tjenester Forbedring skal skje kontinuerlig Opplæring skal skje kontinuerlig Sørg for ledelse ved eksemplets makt Driv bort all frykt Bryt ned avdelingsvise skiller Unngå floskler og slagord Unngå kvantitativ målstyring Unngå det som fratar ansatte yrkesmessig stolthet Innfør et ambisiøst program for opplæring og egenforbedring Forbedring er alles ansvar

    12. Shewart-sirkelen

    13. Trinnvis forbedring? Holdninger? Svar fra ledelsen på begrunnet forslag til forbedring etter kritisk avvik: ”Skal se på dette, men det er nok greit slik vi har det i dag. Det er jo ikke så ofte slikt skjer (heldigvis)”

    14. Hva hører til kvalitetsfilosofien? Vinnerkultur Tenk positivt Vekkelser Inspirasjon Radikale endringer

    15. TQM/BPR

    16. - Og hvordan passer dette med prosjekttankegangen?

    17. Hva med ”Kvalitet i prosjektarbeid”? En PROSJEKTLEVERANSES evne til å tilfredsstille interessenters behov, ønsker, krav og forventninger? Beste mulig prosesser i prosjektet? Prosjektet tilfredsstiller de krav og behov som førte til at det ble startet? (PMBOK) Eller en annen definisjon?

    18. Kvalitet i prosjekter – mer krevende enn i drift

    19. Hvorfor kvalitetsstyring i prosjekter Vi skal sikre at prosjektets leveranse er i henhold til spesifikasjonene (verifisering) og at spesifikasjonene er i henhold til behov, krav og forventninger (validering) Vi skal sikre at prosjektet gjennomføres i tråd med foretakets policies, standarder og regler

    21. Quality – if time permits Det er når våre basisinstinkter –overlevelse, selvfølelse, forplantning, territorier osv. trues at vi blir emosjonelle Vi blir emosjonelle når vi kritiseres for dårlig kvalitet – ikke når vi kritiseres for dårlig kvantitet Markedet setter lave krav til standard, vi må følge våre egne Alle medarbeidere ønsker å lage bra kvalitet Lave kvalitetskrav – satt av bruker og sjefer – gir lav produktivitet

    22. Hva hindrer kvalitet? Tidspress? Likegyldighet? Manglende anerkjennelse? Feil person? Uklare oppgaver? …..

    23. Ikke så enkelt Det er ikke nok at vi gjør vårt beste, vi må også vite hva som kreves. Det er ikke nok at vi vet hva som kreves og gjør vårt beste, kunnskap og utvikling må videreformidles

    24. Diskusjon Kvalitetsfilosofien fokuserer på forbedring i små forsiktige trinn Prosjekter legger grunnlag for større endringer og usikkerheten er stor Hvordan kan en normal prosjektfremgangsmåte reflektere kvalitetsfilosofien? (Tenk firetrinns-modell)

    25. HVOR oppstår kvalitetsproblemene?

    26. Kvalitetsproblemer oppstår i grenseflatene

    27. Hvor finner vi dette i PMI’s 9 kompetanseområder?

    28. 10 kvalitetsprosesser i følge ISO 10006 1. Strategiske prosesser 2. Prosesser for håndtering av avhengigheter 3. Omfangsrelaterte prosesser 4. Tidsrelaterte prosesser 5. Kostnadsrelaterte prosesser 6. Ressursrelaterte prosesser 7. Personalrelaterte prosesser 8. Kommunikasjonsrelaterte prosesser 9. Risikorelaterte prosesser 10. Innkjøpsrelaterte prosesser

    29. Hvordan sikres kvalitet i Utredningsprosjekter Anleggsprosjekter Forskningsprosjekter Produktutviklingsprosjekter IT-prosjekter

    30. Kvalitetssikringsarbeid

    31. Kvalitetsaktiviteter i prosjekt

    32. Rammeverket for kvalitetsssystemet Kvalitetssikringsorganisasjonen Configuration manager Kvalitetskoordinator Audits, reviews, assessments (Revisjoner, gransking, utredninger)

    33. Kvalitetsstøtte-aktiviteter Configuration Management Security and safety HMS Endringshåndtering Dokumentstyring Overvåking av patenter og rettigheter Kost/nytte-analyser Benchmarking Best practices Design of experiments ........

    34. Prosedyrer/prosesser Prosjektprioritering (hvem og hvordan) Prosjektplanleggingsprosedyrer Underveisevaluering Sluttevaluering Postevaluering Prosjektmøter .....

    35. Sjekklister Er målene etterprøvbare? Er målene situasjoner? Er målene og milepælene løsningsnøytrale? Støtter prosjektet opp om strategien? .....

    36. Men – kan det bli for mye? Unngå i størst mulig grad å påtvinge gruppen og medarbeidere styrte metodikker og prosedyrer Krav til voluminøs dokumentasjon er en del av problemet, ikke en del av løsningen Standarder skal være enkle og greie. Den totale mengde standarder som påtrykkes medarbeidere må ikke overstige 10 sider

    37. Revisjon, underveisevaluering og utredning

    38. Møter

    39. Endringer Fange opp endringsforslag Utrede forslagene - finne konsekvenser Beslutte formelt Oppdatere planer og kommunisere beslutning Sørge for at endringen gjennomføres

    40. Spesifikasjonsarbeid

    41. Kvalitetstap

    42. Behov, forventning, krav, spesifikasjon

    47. Produktutviklingsprosjekter – en dominerende prosjekttype i USA og mange industrialiserte land Hva er spesielt?

    48. Raskt og riktig til markedet Hastighet gir konkurransemessig fortrinn Hastighet gir økt lønnsomhet Hastighet betyr færre overraskelser i markedet Hastighet er viktigere enn presisjon og lave produksjonskostnader!

    49. Raskt til markedet

    50. Markedsføringseksperimentet som prosjekt Husk: Hastighet er ofte viktigere enn presisjon og lave produksjonskostnader! Derfor kan det forsvares at produktutviklingsprosjektet gjennomføres som et eksperiment som inkluderer drift som produksjon og salg

    51. Innovasjonskompetanse Peter Drucker: Settet av kjernekompetansene er forskjellige i alle organisasjoner. Men enhver organisasjon må ha INNOVASJON som en del av kjernekompetansene for å overleve.

    52. 4 typer innovasjon å tjene penger på Produktinnovasjon - nye produkter og tjenester. Prosessinnovasjon - nye måter å organisere arbeid eller produksjon på. Marketing-innovasjon - nye måter å selge, markedsføre, prise, distribuere osv. Ledelsesinnovasjon - nye måter å lede på, eller ny overordnet organisering.

    53. Kilder til innovasjon Uventete hendelser Mistilpasninger Behovet for forbedring av prosesser Markedsendringer Demografiske endringer Endringer i oppfatning Ny kunnskap

    54. Hvorfor utvikle nye produkter

    55. Sammenheng mellom investeringsverdi og innovasjonsevne

    56. Totalproduktet

    57. Metaproduktet - produktets immaterielle del Profil, image, personlighet, sjel Metaproduktet forbeholdes merkevarer Merkevarer er mindre sammenlignbare og mer unikt Vi kan heve oss over pris/etterspørselsmekanismer Faktisk kan en prisøkning heve metaproduktet

    58. Om å lykkes med nye produkter Det er ganske vanlig at en bedrift lykkes kun én gang. Å lykkes første gang skyldes ofte en god idé og en god porsjon flaks For å lykkes flere ganger er det nødvendig med en styrt prosess.

    59. ”Nye” produkter kan være så mangt

    60. Spesifisering av nye produkter

    61. Vi tenker løsning mer enn behov Vi har en tendens til å uttrykke behovet som en løsning som vi selv kan forestille oss. Derfor et det uhyre viktig å avdekke det reelle behov. “Behov” uttrykkes best som et verb og ikke som et objekt.

    62. ”Løsning i stedet for behov” maskerer de gode løsningene ”Jeg vil ha kontor med vindu” Hvorfor: Det er for varmt på kontoret om sommeren. Vi omformulerer til ”Jeg vil ikke føle meg varm når jeg jobber” Løsning: Air-conditioning

    63. Kartlegge kundebehov Vi vil vite tre ting: “hva er det du vil ha” “HVORFOR vil du ha det?” “Hvordan vet du når du virkelig har fått det?”

    64. Eksempel: Peiling og avstand Jeg vil ha retning og avstand på trålen! Hvorfor? Jeg har behov for å fiske nær vrak! (Kan dette løses på andre måter enn ved peiling?) Men hvordan vet du når du har fått oppfylt behovet? Når jeg kan styre trålen ved tradisjonelle metoder opp til 5 meter fra vraket og den hekter seg opp ikke mer enn 1 av 100 ganger.

    65. Potensialet for markedsundersøkelser

    66. Tradisjonelle markedsundersøkelser Forteller ”What is” og ikke ”What can be”

    67. Fra en artikkel i Fortune: ”Ignore Your Customer” Markedet sa at de ikke vil ha en MINIVAN. Chrysler lagde den likevel. Markedsundersøkelser var sterkt negative til Fax-maskiner Video PC network server 3M’s gule lapper Markedsundersøkelser var positive til New Coke Ford Edsel low fat MacDonald burger osv.

    70. Interessentene

    71. DFX

    72. Interessentanalyse ved planlegging av nytt produkt

    74. Budskapet fra Kano Vi må dekke basisbehovene Vi må komme opp med nye ting som kan BEGEISTRE Vi må unngå unødvendige fordyrende elementer som ikke dekker reelle behov.

    75. 7 suksessfaktorer 1. Vi lager produkter med unike fortrinn for kundene 2. Vi har en sterk tverrfaglig markedsorientering, tverrfaglige team finner kundenes behov. 3. Vi har en klar produktdefinisjon i det vi starter selve utviklingsprosjektet- vi aksepterer kun unntaksvis ”moving targets” 4. Toppledelsen støtter aktivt innovasjon og produktutvikling og sørger for en kobling til en strategisk visjon for hele organisasjonen. 5. Vi følger disiplinert en fasestyrt produktutviklingssprosess 6. Vi har tverr-funksjonelle prosjektgrupper og sikrer parallellitet, integrasjon og forutvitenhet. 7. Vi tar våre på den intellektuelle kapital og sørger for kontinuitet i organisasjonen.

    76. Stemmer det? Fra en undersøkelse av 25 PU-prosjekter

    77. Viktig med mange alternativer

    78. Morfologisk analyse av koffert

    79. Konseptvalg Evaluering og valg av riktig løsningsalternativ 1. Finne kriterier for valg av løsning 2. Finn relativ viktighet av de forskjellige funksjoner 3. Finn hvilket konsept som er det riktigste

    80. Pugh-analyse for konseptvalg

    83. Ekorness Samme identitet alle steder i verden Reelle fordeler må sees Gjenbruk Varianthåndtering Plattform Vite nøyaktig hva produktene koster å produsere Streng utfasing Produksjon i Norge er strategisk element Produsere selv blir billigst

    84. Små norske pengemaskiner Stor markedsandel i en nisje Teknologien og kunnskapen bedriften besittter er en knapp ressurs Produktene er unike og vanskelige å kopiere Investerer i egen bedrift for å utvikle teknologi og produkter Tilpasningsdyktige Investerer i egne ansatte Sunn industriell utvikling krever langsiktig jobbing

    85. Rottefella - skibindinger Følge med og ikke tap penger Skal du søle penger på noe, søl det på produktutvikling Vær forsiktig og ikke for stor i kjeften. Du bør tjene en krone før du bruker 50 øre

    86. TeamTec (forbrennigsovner til skipsindustrien) En floskel men, kundens behov i fokus Balansert sammensetting av økonomer, selgere og teknikere

    87. Hernis Scan Systems – videoovervåkingssystemer for skip og offshore Målrettet jobbing gjennom mange år Vi har funnet en smal nisje og blitt der Et produkt som er best i verden Lokale underleverandører

    88. Team i innovative prosjekter

    89. 4 teamtyper Reservasjonsteam – løsning av veldefinerte oppgaver over et begrenset tidsrom (for eksempel enkle prosjekter) Lagåndsteam – målrettet, fokusert og effektivt lagarbeid i intense og avgrensede perioder (for eksempel arrangementsprosjekt) Produksjonsteam – jevnt, effektivt arbeid med kontinuerlig forbedring (ikke prosjekt) Nyskapingsteam – innovasjon og manøvrering i komplekse omgivelser (kompliserte utviklingsprosjekter)

    90. Hvordan bygges reservasjonsteam? Etablere felles normer for å unngå konflikter Avklare enkeltes behov Avklare relasjoner DER det er behov for samspill Avklare individuell innsats og synliggjøre for alle

    91. Hvordan bygges lagåndsteam? Tydeliggjøre felles ansvar Skape stammekultur Synliggjøre lederen Synliggjøre felles suksesser

    92. Hvordan bygges nyskapingsteam Skap Felles syn Involvering Respekt Tillit Forpliktelse Det vil si bruk formelen for ”stimulerende prosjektmiljø” Behovet for ledelse forsvinner

    93. Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger er viktig for all teambygging Men tilbakemeldinger er vanskelig Unngå kritikk Gi rask tilbakemelding koblet til noe som er positivt Tilbakemelding må se raskt og være konkret og eksemplifisert Bruk kvalitetstankegang til å la hver enkelt selv rette opp det som er negativt

    94. Ved å skape et stimulerende prosjektmiljø

More Related