JUS102

1. JUS102 Dag 4 25.02.14

2. Dagens program • Prisavslag • Heving • Avbestilling • Angrerett og bytterett • Erstatning

3. Eiere Leverandører Bedriften Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Kunder / forbrukere

4. Mangler Holde kjøpesummen tilbake Kreve oppfyllelse (retting) Kreve heving Kreve erstatning og Kreve prisavslag Kreve omlevering Forsinkelse Holde kjøpesummen tilbake Kreve oppfyllelse (levering) Kreve heving Kreve erstatning Krav som oppstår vedved selgers kontraktsbrudd

5. Prisavslag

6. Prisavslag • Prisavslag kan opprettholde balansen i kontrakten – kjøperen har fått noe av mindre verdi enn avtalt • Kjl. § 38, avhl. § 4-12, hvtjl. § 25, fkjl. § 31 • Ikke krav til ”vesentlig mangel” • Det forutsettes at mangelen har ført til en verdireduksjon • Avvik fra kontrakten fører ikke alltid til mindre verdi - eks: feil farge på kjøleskapet. Men kjøperen kan da ofte heve.

7. nedsatt prisverdi i mangelfull tilstand = avtalt pris verdi i kontraktsmessig tilstand Prisavslag • Hvordan beregnes prisavslaget? • Kjl. § 38: forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal tilsvare forholdet mellom mangelfull og kontraktsmessig verdi • Verdi og pris er altså ikke det samme – det finnes gode og dårlige kjøp også Verdi 10000 og verdireduksjon 1000 fører til: Pris 8000 -> prisavslag 800 Pris 12000 -> prisavslag 1200

8. Prisavslag • Hvordan beregnes prisavslaget? • Gode kjøp får mindre prisavslag • Begrenser spekulasjon fra kjøpers side • Kan være bedre for kjøper å kreve erstatning i stedet • Den objektive verdien vurderes etter forholdene på leveringstiden • Ikke ved avtaleinngåelsen eller reklamasjonen • Reparasjonskostnadene er et brukbart utgangspunkt • Ved kjøp av brukte ting kan verdiene være vanskelig å anslå • Eks: gammel bil levert med 5 små bulker i stedet for 4

9. Prisavslag • Spesielle regler for beregning av prisavslag etter avhendingsloven • Avhl. § 4-12,2: Skal tilsvare reparasjons-kostnadene ”med mindre noko anna vert godtgjordt” • Altså ikke beregning etter forholdstall • Fordel: Enkelt å finne beløpet – slipper å lage hypotetiske verdier • Ulempe: Kan slå hardt ut for selger uten at kjøper får stor bedring • Rt 2000 s. 199 (Pelsdyrhallene): Høyesterett brukte sikkerhetsventilen ”noko anna”. Fant det bevist at reparasjon ikke ville føre til særlig stigning i markedspris.

10. Retten til heving

11. Heving • Hva er heving? • Avtalen faller ikke bort • Begge parters oppfyllelsesplikt opphører • Aktuelt både ved forsinkelse og mangler • Hvis noe er blitt ytet skal det om mulig tilbakeleveres • Eks: Vanskelig ved levering av strøm • Heving kan ramme den annen part hardt • Det kreves vesentlig mislighold av avtalen

12. Heving • Heving krever et vesentlig kontraktsbrudd • Kjl. §§ 25, 39 og 54 • Avhl. §§ 4-3 og 4-13 • Hva er vesentlig? • Kan gå fram av avtalen • Kan være lovregulert • Som regel en konkret helhetsvurdering etter prinsipper fastlagt av rettspraksis • Hovedspørsmålet: Er misligholdet av slikt omfang og type at den ene part har rimelig grunn til å komme ut av hele greia?

13. Heving • Hevingsvurderingen er en avveining av interesser – Eks: Rt. 1999 s. 408 (Garasjedommen) • Momenter • Betydningen for kjøperen? • Er kjøper like godt hjulpet med andre kontraktbruddskrav? • Vil heving ramme selger særlig hardt? • Årsaken til misligholdet? • Har selger utvist uaktsomhet? • Flere feil av ulike typer kan legges sammen – eks: flere mangler pluss forsinkelse eller store samarbeidsproblemer

14. Heving • Hevingsoppgjør – kjl. §§ 64 - 66 • Ytelsene skal leveres tilbake i samme stand • Enkelt med penger • Ting kan ha falt i verdi på grunn av bruk – må kompenseres • Avkastning skal tilbakeføres • Renter av penger • Eks: leieinntekter av kjøpt hus • Nytte i form av innsparinger regnes også med • Påkostninger skal erstattes • Eks: Huskjøper har malt huset før heving – selger må dekke malejobben

15. Avbestilling

16. Hva er avbestilling? • Ikke koblet til kontraktsbrudd fra selger • Har ikke med heving å gjøre • Har ikke med ugyldighet å gjøre • Kjøper ønsker å gå fra avtalen • Kontraktsbrudd fra kjøper hvis ikke avtalen åpner for avbestilling • Ulike typer avbestilling • Med og uten erstatning/gebyr • Varer, tjenester, tilvirkningskjøp • Før og etter levering • Bytterett og angrerett er egentlig ikke avbestilling

17. Avbestilling:Hovedregler • Utgangspunkt: Avtaler skal holdes • Pacta sunt servanda – Norske Lov 5-1-1 og 5-1-2 • Hovedregel: Kjøper kan ikke avbestille • Selger kan ikke ta risikoen for kjøpers innfall • Kjøper heller selge tingen videre hvis han ikke har bruk for den • Men: Kan være ulønnsomt for samfunnet å fortsette tilvirkningen av en ting det ikke er behov for • Viktige unntak • Avbestillingsrett kan følge av partenes avtale • Noen lover gir avbestillingsrett til forbrukere • En god del regler om avbestillingsrett mot erstatning til selger

18. Avbestilling:Tjenester og tilvirkningskjøp • Prinsipielle skiller mellom varer og tjenester • Grensene trekkes i lovene • Sentrale regler: Kjl. § 2, fkl § 2, hvtjl §§ 1 og 2 • Avbestillinger gjelder ofte avtaler der tjenester spiller en rolle • Kjøpsloven § 52,2 • Tilvirknings-selgeren må som hovedregel innstille sitt arbeid • Kjøperen må dekke selgerens tap • Erstatningsutmåling etter vanlige prinsipper (økonomisk tap, årsakssammenheng, adekvans, tapsbegrensningsplikt). Kan utregnes som sammenlagte tap etter avbestillingen, eller som avtalt kjøpesum minus fordeler for selger. Resultatet skal bli likt.

19. Avbestilling:Forbrukeravtaler • Håndverkertjenesteloven §§ 39 og 40 • Håndverkeren må som hovedregel innstille sitt arbeid • Kjøperen må dekke selgerens tap • Reglene er mildere mot kjøper enn reglene i kjl § 52 • Forbrukerkjøpsloven §§ 41 og 42 • Kjøper kan avbestille før levering • Selger skal ha erstatning for tapet • Etter levering er det for sent å avbestille, men det finnes egne regler for angrerett og bytting.

20. Angrerett og bytterett • Angrerettsloven 21. des 2000 nr. 105 • Uavhengig av kontraktsbrudd • Mangelfri vare kan returneres • Gjelder bare spesielle salgskanaler • Internett, telefonsalg, postordre med mer. • Litt forskjellige regler for internett og telefonsalg. § 14 vs. § 15. • Forbrukeravtaler over kr 300 • Bytterett er opp til selger – ingen lovrettighet • Må avtales før kjøpet eller bero på selgers godvilje • http://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/angre-+og+bytterett

21. Retten til erstatning

22. Ansvarsgrunnlagene:Skyldansvar • Hva er skyldansvar? • Ansvar for egne uaktsomme handlinger • En parallell til uaktsomhet som grunnlag for straff • Burde personen handlet annerledes? • En objektivisert vurdering • Innfridde skadevolderen de krav som omverdenen rimelig kan stille til forsiktighet og omtanke hos den som opptrer på dette livsområdet? • I dagliglivets ting sammenligner man med vanlige folk • I jobben sammenligner man med folk i samme yrke

23. Objektivt ansvar og arbeidsgiveransvar • Objektivt ansvar • Ansvar uavhengig av skyld • Ingen kan bebreides, men skaden oppsto på grunn av din virksomhet • Eks: produktansvar for Gilde • Eks: ansvar etter naboloven ved sprengning • Arbeidsgiveransvar • Objektivt ansvar for ansattes skyldansvar • Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 kapittel 2 • Gjelder bare under utføring av oppdrag fra arbeidsgiver • Eks: kranbilfører

24. Skyldansvaret i kontrakt • Skyldansvaret blir strengere • Standarden for aktsomhet tilpasses bransjens krav • Eks: svært høye krav for leger og advokater • Ingen mildere krav til den som er ny i bransjen eller nyutdannet • Ansvaret utvides til kontraktshjelpere • Ansvar også utenfor egen bedrift når man setter bort kontraktsarbeid til andre • Går lengre enn arbeidsgiveransvaret • Den som har inngått kontrakten kan må ta ansvar for hjelpernes uaktsomhet – vurdert som kontraktsparten hadde gjort handlingen • Eks: veifraktloven § 6 • Grense trekkes mot helt generelle hjelpere. Eks: posten Kjl § 27,5

25. Objektivt ansvar i kontrakt • Garanti • Garanti er et løfte om å ta ekstra ansvar • Ordet ”garanti” er ikke avgjørende • Noen ganger gir ikke ”garantien” mer enn man uansett hadde krav på etter vanlige regler • Garantiutsagn må tolkes • Pengemangel • Eks: Bilverkstedet får ikke tak i deler fordi banken har stoppet kreditten deres – må erstatte tap som følge av forsinkelsen • Vanhjemmel • Eks: Selger har i god tro solgt noe det viser seg at han ikke eier

26. Kontrollansvaret • Kontrollansvaret er det vanligste ansvarsgrunnlag i kontraktsforhold • Ikke avhengig av skyld • Objektivt ansvar med visse unntak • Først brukt i kjøpsloven av 1988 • For å oppfylle FNs konvensjon om løsørekjøp (CISG) • Finnes i de fleste kontraktslover • Økende bruk i alle kontraktstyper

27. Kontrollansvaret • Elementer i kontrollansvaret • Eks: kjl § 27,1 • Utgangspunktet er objektivt ansvar • ”kan kreve erstatning for det tap han lider” • Ansvarsfri hvis de fire unntaksvilkårene er oppfylt • Hindring • Utenfor debitors kontroll • Som han med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning • Som debitor ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av • Før 1988 gjaldt et objektivt ansvar med unntak for force majeure • Force majeure = krig, naturkatastrofer, store branner o. l. • Det er vilkåret om kontroll som er nytt – skulle være mildere for selger

28. Kontrollansvaret • Kontrollsfæren • De fire vilkårene glir over i hverandre • Selger har bevisbyrden – må ”godtgjøre” • Hindring • Kreves ikke at det er umulig å oppfylle kontrakten • Men ikke nok at det er vanskelig • Unngå eller overvinne følgene • Grensen må ses i sammenheng med hva det er rimelig å kreve i denne typen kontrakter • Tatt i betraktning på avtaletiden • Trenger ikke ha vært veldig sannsynlig at hindringen skulle oppstå • Ting debitor hadde oppfordring til å vurdere • Eks: Forsinkelse i bygging pga vanskelig klima på stedet

29. Kontrollansvaret • Kontrollsfæren • Utenfor kontroll • Kontrollsfæren er der selger har hatt kontrollmulighet hele veien • Hva er typisk innenfor kontroll? • Driftsopplegg, planlegging, administrasjon • Produksjonskapasitet, råvaretilgang, vedlikehold av eget utstyr • Dessuten må selgers leverandør være ansvarsfri • Kjl. § 27,2 (gjelder bare i kjøp)

30. Kontrollansvaret vedmangler • Kontrollansvaret er egentlig tilpasset forsinkelsestilfellene • Hva med mangler? • Kjl § 40: ”reglene i § 27 gjelder tilsvarende” • Mangler som skyldes uriktige opplysninger er kontrollerbart • ”mandagsprodukter” skyldes svikt i kvalitetskontroll • Spesielt strengt for generiske produkter • Artsbestemt, masseprodusert • Rt. 2004 s. 675 Agurkdommen

31. Hvilke tap dekkes av kontrollansvaret? • Kontrollansvaret har spesielle regler for erstatningens omfang • Skille mellom direkte og indirekte tap Ikke-økonomisk tap = ingen erstatning uansett Skyldansvar = vanlig erstatning for økonomisk tap Indirekte tap Direkte tap Annet tap Kontrollansvar = pådras lettere en skyldansvar, men dekker mindre

32. Generelt om erstatningsberegning i kontrakt • Det må foreligge et økonomisk tap • Kan være vanskelig å påvise hvis kjøperen er forbruker • Ingen kompensasjon for plunder og ergrelser • Svært ulikt amerikansk rett • Eventuelle fordeler som oppstår på grunn av kontraktsbruddet trekkes fra i erstatningen • Eks: Slipper å leie lagerlokaler når varene ikke blir levert • Den som har tapet har plikt til å begrense følgene – får ikke dekket tap som kunne vært unngått • Eks: kjl. § 70 • Kontrollansvaret dekker ikke alle økonomiske tap – bare ”direkte tap”

33. Generelt om erstatningsberegning i kontrakt • Det må være årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og tapet • Hvis tapet hadde kommet uansett blir det ikke erstattet • Spesiell situasjon når tapet ikke skyldes mangel eller forsinkelse, men ugyldighet. Da er det utgiftene til å inngå avtale som erstattes. (Negativ kontraktsinteresse) • Veiledende prinsipp: Sammenligne utviklingen etter kontraktsbruddet med hvordan det ville gått uten dette problemet.

34. Generelt om erstatningsberegning i kontrakt • Tapet erstattes så langt det er påregnelig / adekvat • Tap som man med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge (kjl. § 67) • Gjelder først og fremst hvilken type utgifter, men også størrelsen • Liten tue kan velte stort lass – selger av kritiske smådeler må være forberedt på store tap hvis delen svikter. (Eks: agurkdommen) • Påregnelighet må vurderes i forhold til hvilket ansvarsgrunnlag det gjelder • Dessuten litt annen vurdering utenfor kontrakt – påregnelighet vurderes da ikke i forhold til et kontraktsbrudd. (Eks: Rt. 1973 s. 1268 Flymanøverdommen)