1 / 33

Gjennomgang av fakultetsoppgave

Gjennomgang av fakultetsoppgave. 18. April 2013 Einar Bergsholm, UMB. Innledning. Litt om gjennomgang av kursoppgaver Som hjemmeoppgave eller på eksamensvilkår? Tar utgangspunkt i at dette er en hjemmeoppgave Mange måter å gjøre ting på Og det er ikke gitt at bare én er riktig.

starbuck
Download Presentation

Gjennomgang av fakultetsoppgave

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gjennomgang av fakultetsoppgave 18. April 2013 Einar Bergsholm, UMB

  2. Innledning • Litt om gjennomgang av kursoppgaver • Som hjemmeoppgave eller på eksamensvilkår? • Tar utgangspunkt i at dette er en hjemmeoppgave • Mange måter å gjøre ting på • Og det er ikke gitt at bare én er riktig

  3. Om oppgaven • ”Redegjør for vilkårene i granneloven § 2 for når en eiendom anses utsatt for en urimelig skade eller ulempe fra naboeiendommen” • I følge læringskravene kreves det god forståelse for naborett • § 2 er grannelovens kjernebestemmelse • Pensum: • Naboretten er behandlet i både innføringslitteratur (Bull & Winge), hovedlitteratur (Falkanger), samt tilleggslitteratur (Brækhus/Hærem)

  4. Om oppgaven • I følge læringskravene kreves det også god forståelse for hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser i eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentlige interesser • Avtaler mellom naboene • Betydningen av offentlig godkjenning • Forholdet til forurensningsloven

  5. Om oppgaven • Bestemmelsen har to klare alternativ som er samlet i en formulering • Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som urimelig er til skade eller ulempe på granneeigedom • Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom

  6. Litt historie • Granneloven § 2 var ikke noe markert brudd med det som gjaldt tidligere • Bestemmelsen bygger stort sett videre på reglene i den gamle granneloven (1887) slik de i praksis ble brukt av domstolene (rådsegn 4 s. 26 - 27) • Rettspraksis fra før 1961 kan ha interesse • Om ikke annet for å klarlegge ”kva som er lagt i dei nye reglane i somme tilfelle” (Mons Nygard, Ting og rettar s. 181)

  7. Plassering av § 2 i granneloven • Under kapitelet om allmenne føresegner • Forbudsregeler • §§ 3 – 5 er spesialregler til utfylling og nærmere presisering for særlige tilfeller • Ingen av dem setter § 2 ut av spill • § 2 gjelder på siden av disse spesialreglene • Naboloven § 3 siste ledd

  8. Forholdet til andre lover • Nabolovens tålegrense brukes også i andre lover • Vederlagslova § 8 • Forurensingsloven § 56 • Vannressursloven § 49

  9. Området for grannelova § 2 • Ordvalget ”ha, gjera, eller setja i verk noko..” favner så vidt at de fleste tenkelige årsaker går inn under bestemmelsen. • Bestemmelsen ble formulert slik for å unngå tidligere avgrensingsproblemer (rådsegn 2 s. 27) • Rene naturtilstander er således nok (å ha) • Frøugras som slår seg ned på granneiendommen • ”Noko” fanger opp de fleste tilfeller

  10. Skade og ulempe • Skade • Ta og føle på • Ulempe • Alle slags ulemper går inn under loven • Også psykiske ulemper • For eksempel at noe er farlig • Estetiske ulemper • Tar vekk en fin utsikt • Sivillovbokutvalget forslo ”uhugnad” for å få fram at også psykiske ulemper skulle omfattes • At departementet endret dette til ”ulempe” var kun av språklig betydning • Den samlede virkning er avgjørende, Rt 1983 s 152

  11. Skade og ulempe • Redusert bruksverdi uten at den gir seg utslag i nedsatt pris er også en ulempe • § 10 annet ledd • Rett til vederlag • § 9 • Rett til erstatning for økonomisk tap • Begrensingen til økonomisk tap var nettopp for å markere at § 2 hadde en videre ramme (Nygard s. 184 – 185 med videre henvisninger)

  12. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles mellom naboer? • Kompensasjonshensynet. Det som en dag er til ulempe for den ene er neste dag til ulempe for den andre. I det lange løp jevner det seg ut • Godtaking. Den som flytter til en ny plass får godta den som den er (det gamle ordtak; skikken fylger, land fly) • Rådsegn 2 s. 16

  13. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Prioritet • Best i tid, best i rett • En videreføring av godtakingssynspunktet • Planer er lettere å gjøre om enn tiltak som alt er satt i verk (Nygard s 176) • Avtale eller stilltiende forutsetning • Prinsippet om avtalefrihet

  14. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Passivitet • Klanderverdig passivitet • Sivillovbokutvalget er klar på at tålmodighet er forståelig i naboforhold, og dessuten av det gode • Når folk bare er sikre på at de ikke mister retten sin er ”dei mykje langtolugare og lettare å koma utav det med” (rådsegn 2 s. 17)

  15. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Hensynet til eiendomsutnyttelsen • Det er viktig å få lagt rettsreglene ”såleis til rette, at eigedomane vert til mest mogleg nytte for eigarane og dermed for samfunnet i det heile” (rådsegn. 2 s 17 og 18)

  16. Om tålegrensen • Tålegrensen i naboforhold må i siste omgang fastsettes etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering • Rådsegn 2 s. 18 • Høyesterett Rt 2006 s 486 • Naboskjønn § 7 • Skape klarhet før bygging • Nygard s 191.

  17. Om tålegrensen • Behov for normalisering av vurderingene • Normalisering etter forholdene på stedet har en stabiliserende virkning på vurderingen • Individuelle forhold kommer i bakgrunnen • Vi tenker oss en normalisert tilstand på begge sider. • Hva må man normalt tåle? • Hva må man normalt godta?

  18. Om tålegrensen • Hvor langt bør man gå i normalisering? • Samme normalmål for hele landet? • Enklest, for eksempel målbare grenser i dbl. • Eller etter forholdene på hver enkelt plass? • Fra distrikt til distrikt og plass til plass • Grunntanken er normalisering etter forholdene på plassen • I likhet med det mange andre land bygger på • Rådsegn 2 s. 48 – 52.

  19. Om tålegrensen • Normalisering etter forholdene på stedet gjør også at prioritetsspørsmålet kommer noe i bakgrunnen • Ikke avgjørende hvem av naboene som var først ute med tiltaket sitt • Rent individuelle forhold kommer i bakgrunnen • Den ”kollektive” tidsprioritet (Nygard s 179) • Først når en bruk har grepet slik om seg at den har satt sitt preg på plassen får den vekt

  20. Om tålegrensen • Normalisering for hele landet? • Noen eksempler om støyulemper • Forurensningsforskriften § 5-4 • Miljøverndepartementes rundskriv T-1442: ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging”

  21. Om urimelig ulempe • Utgangspunkt: Konkret interesseavveining • Generelle retningslinjer i forarbeidende • Ulempen for naboen må aldri være større enn nytten for tiltakshaveren (rådsegn 2 s. 18) • ”I røynda er nok tålegrensa stort sett fastlagt i nedervd rettskjensle og skikk og bruk” (rådsegn 2 s. 18)

  22. Om urimelig ulempe • Men for nye ulemper (etter 1961) kan det være behov for prinsipielle retningslinjer • Sivillovbokutvalget mente slike vurderinger som hovedregel kan skje etter en sammenligning av tilsvarende ulemper andre steder • Medfører ofte kasuistiske vurderinger (typetilfeller) • Flyplassstøy • Veganlegg • Industri • Vanlige naboforhold • Kraftutbygging • Forurensning

  23. Om urimelig ulempe • Lovbestemte retningslinjer i § 2 andre og tredje ledd (normalisering av tålegrensen) • Innført ved lovendring i 1989. • Lovgiver mente det var mest hensiktsmessig å etablere en felles tålegrense for forurensingsskader og skader og ulemper i naboforhold • Behov for mindre justeringer i § 2 (Ot.prp. nr 33 (1989-1990) s 37 - 38) • Opprinnelig lovtekst (annet ledd) • ”I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden. Er det ikkje verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader, skal det ikkje reknast for urimeleg”.

  24. Om urimelig ulempe • Dagens annet ledd: • ”I avgjera om noko er urimeleg eller uturvande , skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfoldet på staden.” • Mest praktisk i forhold til alternativet; uturvande til skade eller ulempe • Faller utenfor vår oppgave

  25. Om urimelig ulempe • Den viktigste retningslinjen finnes i tredje ledd • Det skal legges vekt på om det er ”venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader” • Hovedregel: Hvis skaden eller ulempen enten er ventelig eller sedvanlig er det normalt ikke tale om noen urimelighet, tiltaket er lovlig (Falkanger s ) • Ofte en sammenheng mellom det som er ventelig og det som er sedvanlig

  26. Om urimelig ulempe • Men; Lovgiver (1989) ønsket en særregel (fjerde ledd)som på nærmere vilkår gir adgang til å fravike hovedregelen om at ventelige og sedvanlige skader og ulemper ikke er erstatningsbetingede • For eksempel er forurensning som er ventelig eller sedvanlig og som fører til en vesentlig forverring av bruksforholdene til en begrenset krets av personer. • Begrunnelsen for fjerde ledd var å redusere betydningen av etableringstidspunktet i forhold til om noe er ventelig • Særlig ved gradvise forverringer av forurensningssituasjonen Ot.prp nr 33 s 40

  27. Om urimelig ulempe • Som følge av at ”sikkerhetsventilen” i fjerde ledd ble derfor § 2 noe oppmyknet (større ansvar for tiltakshaver) • I dag er ”venteleg” og ”sedvanlig” to temaer som inngår i en større vurdering av om skaden eller ulempen er urimelig (Ot.prp nr 33 (1988-1989) s 39) • Før 1989 ble det sedvanlige tillagt absolutt vekt, det sedvanlige var ikke urimelig

  28. Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? • Normalisert vurdering • (eller som i Rt 1973 s 1193 (Bodø); ”Vurderingen av ventelighetskriteriet må skje ut fra en objektiv bedømmelse av situasjonen på den tid vedkommende huseier etablerte seg i området”) • Rt 2006 s 486 avsnitt (62) • ”Det som truleg, eller etter måten sannsynleg vil koma til å skje er venteleg”. Venteleg er det ein ventar vil skje. Påregnelig er derimot slikt – som kan tenkjast koma til å skje”

  29. Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? • Det ventelig påvirkes av den alminnelige samfunnsutvikling • Rt 2011 s 780: • ”Ved vurderingen av om viktige samfunnstiltak, slik som vindkraft, er ventlige på stedet, må den alminnelige samfunnsutvikling tillegges stor vekt”

  30. Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen • Forholdet til offentlige planer og offentlig godkjenning (dispensasjoner) • Plan- og bygningsloven 2008 • LA-2011-20446: ”Når det foreligger kommunal godkjennelse, som etter klage opprettholdes av fylkesmannen, skal det etter rettspraksis mye til før naboloven § 2 kan anses overskredet, jf. LB-2003-19146 og LB-2004-17229 ”. • Likevel Rt 1974 s. 122.

  31. Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen • Kan det legges vekt på samfunnsnytten? • litt ulike holdninger i juridisk teori og rettspraksis • Nygard, Naboer må ha krav på samme vern uansett tiltakets nytte (Ting og Rettar s 206) • Lovutvalget fra 1989 bekrefter dette synet, men legger til at rettspraksis ikke har vært konsekvente (ot. prp. nr 33 s 37) • Det vises til at nytten for eksempel er trukket inn i forbindelse med ulempeerstatning i forbindelse med ekspropriasjon

  32. Litt om fjerde ledd • Åpner for at også ventelige eller sedvanlige ulemper kan regnes som urimelige • Vilkår • Vesentlig forverring av bruksforholdene • Erstatning kan kreves der det oppstår en skjev fordeling mellom de forurensningsmessige byrder, uten hensyn til om det er yngre eller eldre naboer som blir hardest rammet (NOU 1982 :19 s 263) • Som rammer en begrenset krets av personer • Rt 2002 s. 1080

  33. Virkninger av at tålegrensen er overskredet • Grannelova §§ 9 og 10 • Ikke naturlig å gå nærmere inn på disse bestemmelsene

More Related