Artikulasjonsvansker; presentasjon av og erfaringer med Oral Placement Therapy Line Kristiansen Avers, logoped NLL- Fre

1. Artikulasjonsvansker; presentasjon av og erfaringer med OralPlacement TherapyLine Kristiansen Avers, logoped NLL- Fredrikstad, 15.6.2012 www.barnasspraksenter.no line@barnasspraksenter.no

2. Hvordan ble TalkTools til? Sara Rosenfeld-Johnsen TalkTools til?- Sara Rosenfeld-Johnsen • Hva gjør ergo/fysio som vi logopeder ikke tradisjonelt gjør? • Se på meg..nå kan du gå!

3. Er ikke du logoped da? • Hvorfor ble jeg interessert i metoden? • Jobbet på Riksen- er ikke du logoped, skal ikke du se inni munnen hennes? • Betydning av 5 ord vs. 10! • Sikling • Spising

4. Hva er TalkTools/Oral Placement Therapy Placement Therapy • Muscle based therapy • «The feel of speech» • Se på meg- si /bil/ • Hør på meg- si /bil/ • OPT uses proprioceptive-tactile input to attain tactile phonetic placment, (Bahr, Rosenfeld-Johnsen, 2010)

5. Tale er avhengig av vår taktile sans!-faktisk! • Taktilt betinget- på fest vs etter tannlegebesøk, mistet taktil tilbakemelding- er det like OK å snakke.... • min lille private studie... • når vi drar til Frankrike...

6. Hvordan vet jeg når jeg bør bruke metoden? • «Musclebased»- når vi ønsker å bedre mobilitet, presisjon, utholdenhet i de orale strukturene og musklene som påvirker snakking og spising • En del av en større helhet • Et supplement! Aldri en erstatning! • bør ikke ta mer enn ca. 20 min.

7. Hvem er metoden nyttig for? • Egen erfaring med barn med CP, Down syndrom, dyspraksi, artikulasjonsvansker/fonologiske vansker, velocardiofacialt syndrom

8. Hva er egentlig tale og spising? • Muskelbevegelse! • Stabilitet i kroppen gir mobilitet i munnen • «What´s on your hips, is on your lips»

9. Arbeid med talespråk • Sett fra et motorisk ståsted, er det 4 komponenter en må mestre for å kunne snakke: • 1. En må ha bevissthet omkring taleapparatet. Dette vil si at man er bevisst på at når man sier en /t/ så er tunga plassert oppe, bak tennene. Dette er naturligvis ikke noe en vanligvis går rundt og tenker på. Men, hvis man har god bevissthet omkring taleapparatet er man i stand til å kjenne etter og svare på plassering av tunge. Hvis et barn eller voksen ikke kan kjenne posisjonen til tunge eller leppe, vil dette påvirke evnen til å kunne produsere språklyder og snakke tydelig.

10. Arbeid med talespråk • 2. En må ha kjenneskap til plassering. Tradisjonell tilnærming som går på å gi barnet auditive eller visuelle cues, jobber ikke med den viktige faktoren at barnet trenger å kjenne og føle hvor i munnen lyden skal lages. Derfor bruker en i denne metoden ”verktøy” i form av fløyter, sugerør, eller andre ting som skal gi barnet en taktil tilbakemelding på akkurat hvordan det skal kjennes ut når eksempelvis /g/ lages.

11. Arbeid med talespråk • Muskelminne. Vi trenger å øve mange, mange ganger på talebevegelsen (uten lydproduksjon) så musklene skal lære seg hvilke bevegelser som må til for å produsere de ulike lydene. • Produksjon. Tale er muskelbevegelse. Det må jobbes med muskelbevegelsen før lyd koples på. Det anbefales at selve muskelbevegelsen jobbes med ca. 50 ganger før en ber barnet om produksjon

12. Sensorikk- hvorfor er dette viktig? • Hypersenstiv- overreaksjon til taktil berøring • Hyposensitiv- underreaksjon til taktil berøring • Kombinasjon av begge- «pockets of sensitivity» • Hvor er barnet jeg jobber med...- og hva så!

13. Muskelbevegelse • Dissociation - «the separation of movement based on adequate stability in two or more muscle groups»- musklene må kunne bevege seg uavhengige av hverandre • Grading- «controlled segmentation of movement based upon dissociation , strength and stability»- graderte bevegelsesmønstre- finmotorikk

14. Muskelbevegelse • Fixing- «abnormal movement pattern which occurs secondary to reduced stability and is used to compensate for the lack of grading within a muscle group, fixing inhibits mobility»- det å stivne, fiksere, ikke klare å bevege seg gjennom musklene

15. Kjeven- taleapparatets fundament • Tunge • Leppe • Kjeve

16. Kjeven • Hvorfor er denne viktig! • TMJ-«There are more nerve endings going across the temporal mandibular joint- from sensory neurons or to motor neurons activating muscles of the face- than any other place in the body» Tortora, 1990 • Barn som totter, smokker, biter på ting, selvstimulerende skriking... • Voksne- stimuli når vi skal jobbe- tyggis, tygging på blyanter, penner • Virker beroligende, samlende, hjelper oss å fokusere, konsentrere oss...

17. Kjeven • spis rosiner! Etter 2-3 tygg, hvor er de? • tell høyt 1-20-hva skjer med bakre del av tunga?

18. Kjeven • Hvordan ser en svak kjeve ut? • Jaw jut/slide • hele kroppen er med! • større muskelgrupper trår til! • «han drøvtygger..»

19. Øvelser for kjeven • z-vibe….. • chewy tube • Ark grabbers • Biteblokker

20. Leppe/tunge • Prøv selv!- sugerør/sportsflaske-sutting- hva gjør tunga? • Sugerør- suging- hva gjør tunga? • Hva kan vi gjøre for å bedre tungebevegelighet?

21. Så tar vi tunga opp til nesa og ned til haka..- hvorfor? • « there is no relevance to the end product of speaking by using an exercise of tongue wagging, because there are no speech sounds that require tongue wagging»Lof, G.L., 2003 • Jeg verken spiser eller snakker utenfor munnen, gjør du?... • Jobb med bevegelser vi bruker når vi snakker/spiser!