E -bøker

1. E-bøker ABI – 20.05.14 – HR

4. Multitekst «vvv på www» vvv = verbalt, visuelt og vokalt Kan i kombinasjon danne en «tekstaksjon» http://apboardwalk.com/

5. Medieprofessoren Clifford Lynch: E-bøkerkanvære«products that blur the line between works like plays, movie scripts, and epic poetry as texts and as performances» Blanding avulikemedier

6. Nick Cave: Bunny Munros død (på norsk 2009) «- Du kan også trykke hvor som helst i teksten, og vips, Nick Cave leser avsnittet høyt for deg gjennom ørepluggene. I tillegg har Cave og Bad Seeds-kollega Warren Ellis spesialskrevet musikk som kan akkompagnere fortellingen om Bunny Munro»

7. «Aschehoug kommer med en applikasjon for iPad og iPhone som vektlegger lesetrening for barn. Man kan velge mellom å få bøkene opplest eller å lese dem selv. Det vil også være mulig å ta opp lyden når man leser. Illustrerte fortellinger fra Line Baugstø og Elisabeth Moseng er første bok ut.» (Dagbladet 8. august 2011 s. 49)

8. Tilleggsstoff på Verdensveven Reiseguider Lærebøker Romaner

9. Samspill mellom p-bøker og e-bøker «Berikete e‐bøker» («enhanced e‐books») Flerversjonsalg av e-bøker Bonusspor og ekstramateriale (som på film-utgivelser)

10. Melville House Books «The ebook accompaniment is something like 360 pages long; Bartleby is 60 pages long. So that would have been a very expensive book – 400 pages to publish. But [with a hybrid] we can have coloured art – we can have art at all! – things that would have been very expensive to do in print.»

11. «tekst» = alt på skjermen Alle komponentene og innslagene på skjermen er i samspill med hverandre for leseren

12. Avmaterialisering/digitalitet Ifølge George P. Landow er digitalitetdette: - «virtuality» (steder som ikke tar plass) - «fluidity» (f.eks. ikke klare grenser mellom tekster, bilder etc.) - «adaptability» (materiale kan tilpasses av den enkelte leser)

13. - «openness(or existingwithout borders)» (stor tilgjengelighet) - «processability» (omformbarhet og manipulerbarhet) - «infiniteduplicability» (kan enkelt kopieres) - «capacityfor beingmovedaboutrapidly» (materiale kan sendes lynraskt fra sted til sted) - «networkability» (flere kan arbeide på det samme materialet samtidig)

14. Digitale bøker: først leksikon, ordbøker, bibliografier – verk som ikke leses i sin helhet Enkel søkbarhet Enkelt å oppdatere Tar ikke fysisk plass i bokhylla Raskt tilgjengelig (lese en god anmeldelse og få tilgang til teksten etter få minutter) Sjeldne bøker tilgjengelige i faksimile (for forskere)

15. Bøkene er tilgjengelige lengre Den lange halen Nisje-publisering

16. Leseutstyr Lesebrett, nettbrett, smarttelefon og PC Skjermer basert på e-blekkteknologi som fungerer godt også i sollys Flytende layout (teksten tilpasser seg skjermstørrelsen på leseutstyret) Gyroskop-teknikk Visuelle metaforer som orienteringshjelp

17. Tre ulike filformater dominerer e-bokmarkedet i dag: 1. PDF (Portable DocumentFormat), eid av firmaet Adobe, regnes som en åpen standard 2. EPUB (Electronic Publication), en åpen standard utviklet av International Digital Publishing Forum (IDPF); valgt av alle norske forlag og foretrekkes også av alle internasjonale nettbokhandlere bortsett fra Amazon 3. Kindle, Amazon-eid format

18. E-bokas utvikling har blitt hemmet av tekniske sperrer og begrensninger som skal hindre «misbruk» Bruksmåter og spredning som rettighetshaverne ikke ønsker «Digital rightsmanagement» Forlag vs bibliotek Finne en god utlånsmodell som tjener alle parter (forlag, forfatter, bokhandler, kjøper, låner …) Strømming av bøker

19. Fortsatt avventende brukere/kjøpere Problemer med skjermlesing Standardisering Prisfall Vareutbud Endrete prosesser for seleksjon, tilegnelse, lesing og fjerning av tekst

20. Fordeler ved papirbøker (p-bøker): Trenger ikke strøm Kan mistes i gulvet Kan bli våte Trenger ikke bruksanvisning … E-bøker: Endringer når det gjelder størrelse/vekt, skjermkvalitet, pris … Vanskeligere å fjerne for undertrykkende regimer Miljøvennlig

21. Paolo Coelho, 2008 «free versions of his novels on the Web have boosted sales in some parts of the world, like Russia. «They read a few pages and think, my God, it is so much easier to buy a book rather than read on this screen – so they go out and buy the book,»he said.»(sitertfra Moore 2008)

22. Stephen King: The Plant(2000) Solgt direkte på hans hjemmeside på Verdensveven King lovte at neste kapittel ville bli publisert på samme nettside hvis minst 75 % av leserne betalte en dollar Mot slutten av året hadde 41 000 personer lastet ned kapitlet og 78 % hadde betalt for det «Ny skrekk for lesere – og forleggere»

23. Amanda Hocking 27-åringen fra Minnesota er en av 11 forfattere i verden som har solgt over én million e-bøker via Amazons lesebrett Kindle

24. «I diskusjonsfora på nettet forteller flere lesere at etter at de skaffet seg et lesebrett, kjøper de mange flere bøker enn før. Mange håper at lesebrettene kan gi et oppsving for sjangre i kortformat, og forlagene Gyldendal og Aschehoug har allerede lansert herlig enkle og elegante iPad-applikasjoner for henholdsvis dikt og noveller. […] I løpet av en knapp uke før påske hadde 70 000 lastet ned Kindle-singelen (ebok i kortformat) «Three Cups ofDeceit» fra Amazon.» (Dagbladet 2. mai 2011 s. 46)

25. Frode Saugestads roman En ung manns bekjennelser om kjærlighet (2013) «I papirboka trykkes lenker til filer man i ebok-versjonen kan følge direkte: videoer, avisklipp og lydklipp dokumenterer romanens fakta, for eksempel hovedpersonens forbruk av kokain (og antidepressiva, og heroin, etc.). En annen lenke fører til en lydfil hvor farens kjæreste framsetter trusler over telefon. Slik overskrider romanen etiske grenser med solid margin.» (Klassekampens bokmagasin 18. mai 2013 s. 9)

26. Usikkerhet i markedet Myndighetenes kultur- og litteraturpolitikk Utlån: Eksemplarmodellen: Denne tilsvarer utlånsordningen for papirbøker. Biblioteket kjøper inn et antall lisenser av hver tittel. Disse lånes ut til én låner av gangen. Når alle lisenser er utlånt, oppstår ventelister. Leiemodellen: Denne innebærer at biblioteket betaler en sum for hvert utlån. Her utnyttes mulighetene i det digitale, det blir ingen ventelister, men prisen kan bli høy hvis etterspørselen er stor og det ikke legges begrensninger.

27. «I USA har bibliotekenes gode forhold til e-bøkene fått et skudd for baugen. I årevis har bibliotekene kjøpt inn e-bøker fra forlagene, og avtalen har vært at e-produktet kan lånes ut et uendelig antall ganger. Men i forrige uke tvang gigantforlaget HarperCollins (med blant andre Sarah Palin og Doris Lessing i stallen) frem en endring: Når en e-bok er utlånt 26 ganger, er den utslitt, eller eventuelt utgått, eller hva man velger å kalle det. Deretter må bibliotekene kjøpe ny. Dette innebærer at de populære titlene må kjøpes på nytt cirka hvert annet år, mens smalere diktsamlinger nok kan vare en stund. Endringen har ført til sjokk og avsky i bibliotek-USA. En boikott av HarperCollins’ bøker er i gang rundt omkring i landets biblioteker, skriver New York Times.» (Morgenbladet 18. – 24. mars 2011 s. 38)

28. «Tenk om e-boka fans berre i eitt bibliotek (nasjonalbiblioteket), men tilgjengeleg via alle biblioteka sine kataloger. Tenk om e-boka var tilgjengeleg for alle når dei sjølv ville lese ho. Tenk om forfattarane fikk betalt etter talet på nedlastingar. Vederlaget kunne vere høgt det første året og så lågare. Opphavsretts-organisasjonene bør kunna sikrast ein del av vederlaget.Tenk om bibliotekene kunne betale for nedlastingar etter lånar sin bustadskommune. Ventelister og fjernlån ville være eliminert og bibliotekene hadde fått frigjeve ressurser til å driva med formidling av litteraturen! Og plass til møter mellom lesarar og forfattarar.» (bibliotekar Eli Seim på e-postlista biblioteknorge@nb.no 21.09.11)

29. Folkebibliotekenes kompensasjonssum til forlagene – 20 kr per eksemplar – tvinger dem til å sette et budsjettak for e-utlånet

31. Ny sjangrer i fokus og bruk? «I diskusjonsfora på nettet forteller flere lesere at etter at de skaffet seg et lesebrett, kjøper de mange flere bøker enn før. Mange håper at lesebrettene kan gi et oppsving for sjangre i kortformat, og forlagene Gyldendal og Aschehoug har allerede lansert herlig enkle og elegante iPad-applikasjoner for henholdsvis dikt og noveller. […] I løpet av en knapp uke før påske hadde 70 000 lastet ned Kindle-singelen (ebok i kortformat) «Three Cups ofDeceit» fra Amazon.» (Dagbladet 2. mai 2011 s. 46)

32. «Blir bøker bedre dersom forfatterne visste hvordan bøkene ble lest? Det finner de som bruker Scribd ut. Det er et slags Spotify for bøker, der brukerne mot en sum får adgang til et digitalt bibliotek. Men Scribd beholder også data på hvordan bøker leses: Hvilke bøker folk gir opp etter ti sider og når de hopper rett til slutten. Disse data tilbys forfattere, som kan optimalisere sitt produkt.» (Dagbladet 3. januar 2014 s. 53) «Kindleog andre e-boklesere vet hva du leser, og hvor lang tid du bruker på det. I følge Wall Street Journal kan forlagene og forfatterne nå få detaljert informasjon om våre lesevaner – hvor vi stopper, hvor lang tid vi bruker, hva vi fester oss ved. 18 000 Kindle-brukere skal ha markert den samme passasjen i The Hunger Games» (Morgenbladet 6. – 12. juli 2012 s. 45)

33. Anne Mangen ved HiOA: Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet Leseren mister følelser av helhet (kan ikke kjenne taktilt hvor lang teksten er) Leseren trenger et mentalt kart over hele teksten

34. «Flere studier viser at hvis du leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet. Hvis du derimot leser den samme teksten på skjerm, kan du riktignok også gjenfortelle innholdet. Men du kan ikke bruke innholdet like lett i andre sammenhenger. Kunnskapen har ikke på samme måte blitt en del av deg selv. Derfor viskes også innholdet raskere ut av minnet. Skjermen er best til overflatisk og rask lesing.»

35. «Empirisk forskning på den litterære leseopplevelsen: Hva kan eksperimentelle tilnærminger tilføre litteraturforskningen?» (2013) Naturvitenskapelig inspirert leseforskning Nevrovitenskap og psykologi (i kombinasjon – tverrfaglig) Målbarhet («psykometriske metoder») Polemikk mot tendenser innen litteraturvitenskap Sammenlignende (komparativ) metode

36. Ulemper ved e-bøker ifølge Mangen: Kortere oppmerksomhetsspenn (s. 366) Digital surfing som «modell» for lesing Ikke kroppslig følelse for tekstomfang (s. 368) Vanskelig å vite hvor i teksten en er (s. 379)

37. Kritikk av Mangen: For stor tiltro til naturvitenskapelig tilnærming til lesing? Lese- og forståelsesmåter endrer seg med tilvenning – uforutsigbart P-bøker kan også gi orienteringsvansker Overdreven uro for e-bøker?

38. «Etter månelandinga sa visstnok alle at «nå er det bare snakk om et par tiår, så kommer alle til å dra på sydentur til månen». Sånn var det bare. Man kan se seg blind på teknologisk utvikling, og det er jo ikke så rart: fra at ingen hadde vært på månen, til at man hadde vært på månen, var det en veldig bratt kurve. Men så har det jo ikke skjedd noe på 30-40 år. Sånn kan det jo bli med eboka også.» (designprofessor Martin Lundell i Dagbladet 3. januar 2013 s. 48)

39. Visualisering og estetisering av tekster Persepsjonsoverflaten blir stadig viktigere, og flere valg å ta Richard Lanham: «lookingthrough» vs «looking at»

40. Elektronisk litteratur Nettlitteratur Technotext Liter@tur Hyperfiksjon Interaktiv fiksjon Interfiksjon (interfiction) New Media Poetry Digital poesi (Digital poetry) E-poesi p0es1

41. George Landow: «thewreader» – potensielle tekster som leseren både velger i og (med)skaper Leseren kan lese (selektivt) basert på egne interesser, forkunnskaper og behov Like mange tekster som det er veier å klikke seg gjennom nodene på Michael Joyce: leseren «considerparallels, explore multiple alternatepossibilities, and participate in theuncertainprocessofdiscovery and creation» skriver (Joyce 1995 s. 139)

43. Hyperfiksjon: Michael Joyce: Afternoon (1987; 1990); brukte programmet Storyspace Stuart Moulthrop: Victory Garden (1991) M. D. Coverley, J. Yellowlees Douglas, Edward Falco, Carolyn Guyer, Shelley Jackson, Deena Larsen, Judy Malloy, Cathy Marshall, John McDaid, Jim Rosenberg, Stephanie Strickland, Rob Swigart

44. Hyperfiksjon «The Eastgate School»: http://www.eastgate.com/ http://www.eastgate.com/catalog/Fiction.html Michael Joyce: Afternoon (1987) http://etjanst.hb.se/bhs/ith//3-99/ag1.htm Stuart Moulthrop: Victory Garden (1991) - 993 noder og 2804 interne linker http://www.eastgate.com/catalog/VictoryGarden.html http://etjanst.hb.se/bhs/ith//4-97/ket.htm

45. http://www.findelmundo.com.ar/wordtoys/

46. Rhizom(vev, nettverk)

48. Aristoteles: Poetikken, kap. 7: En historie (intrige) har en begynnelse, en midte og en slutt, og gode historier verken begynner eller slutter tilfeldig

49. Lesestier Pekerne som gir tilgang til de ulike delene av hele hyperfiksjonen, kan være lette å finne, eller skjulte slik at de må letes etter av leseren «Den strukturoppløsningen vi finner i hyperfiksjoner kan sies å representere en usikkerhetens estetikk.» (Rustad 2008 s. 276)