matrikkelforskriften 50 l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Matrikkelforskriften § 50 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Matrikkelforskriften § 50

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 11

Matrikkelforskriften § 50 - PowerPoint PPT Presentation


  • 114 Views
  • Uploaded on

Matrikkelforskriften § 50. (5) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser…

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Matrikkelforskriften § 50' - sally


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
matrikkelforskriften 50
Matrikkelforskriften § 50
  • (5) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser…
  • (6) Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelse skal være grunngitt og undertegnet.
rt 1995 1427 naturfredning f rstvoterende backer
Rt. 1995/1427 (naturfredning)Førstvoterende Backer:
  • Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes.
rt 1995 1427 tjomsland dissens
Rt. 1995-1427Tjomsland - dissens
  • ”Jeg ser imidlertid annerledes på spørsmålet om domstolenes prøvningsadgang i denne saken. Spørsmålet om domstolene kan overprøve forvaltningens konkrete lovanvendelse beror på en tolkning av den aktuelle lovbestemmelse.”
  • Kunne ikke prøve her iflg Tjomsland (”spesiell naturtype)”
rt 1995 1427 aarbakke langvand sinding larsen
Rt. 1995/1427Aarbakke, Langvand, Sinding Larsen
  • I resultat enig med Backer
  • ”Ved vurderingen av spørsmålet om i hvilken utstrekning forvaltningens avgjørelser etter naturvernloven § 8 kan overprøves av domstolene, bør utgangspunktet etter mitt syn tas i lovens ordlyd. Slik § 8 1. punktum er utformet, kan jeg ikke se at det er holdepunkter for å forestå bestemmelsen slik at den bare angir retningslinjer for forvaltningens skjønn. Den må, slik jeg ser det, leses slik at det som angis er vilkår for at et område kan gjøres til gjenstand for et fredningsvedtak. Om de lovbestemte vilkår for en forvaltningsavgjørelse er til stede, må domstolene kunne prøve fullt ut, dersom det ikke er sikre holdepunkter for noe annet.”
rt 2005 s 117 elveb ter
Rt. 2005 s 117 Elvebåter
  • (47) Lovens ordlyd – « etter tollvesenets skjønn » – taler for at skjønnet ikke kan overprøves. Dette kan også synes å ha støtte i forarbeidene. Jeg viser for det første til at Tollovkomiteen av 1959 i sin innstilling side 75 uttaler at « [f]or så vidt vil det være tollvesenets skjønn som blir avgjørende for ansvarsspørsmålet ». At komiteen kan synes å ha forutsatt at tollvesenets skjønn skulle være unntatt overprøving, indikeres også av utkastet til § 37 hvor det var foreslått at unntak skulle kunne gjøres dersom « tollvesenet finner det godtgjort at det ikke er noe å legge vedkommende til last ». Også motivene til 37 i Ot.prp.nr.19 (1965-1966) side 27 kan synes å trekke i samme retning.
slide6
Men…
  • (48) En regel hvor avgjørelsen av vareeierens aktsomhet er unntatt fra domstolenes prøvingsrett, reiser imidlertid grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. Og da dette rettssikkerhetsaspektet ikke er nærmere drøftet i forarbeidene, reduseres vekten av lovens ordlyd og forarbeidene. Den manglende drøftelsen gir grunn til å tvile på om det var lovgiverens overveide standpunkt at bestemmelsen skulle ha det innholdet som lovens ordlyd og forarbeidene umiddelbart kunne tyde på.
tolking av kompetansebestemmelser
Tolking av kompetansebestemmelser
  • Kan ses fra flere vinkler
  • Nå er vinkelen legalitetsprinsippet
  • Vi kommer tilbake til dette under temaet domstolenes prøvelsesrett

Typisk struktur: Hvis det foreligger spesiell naturtype kan forvaltningen frede.

rt 1995 s 1427 naturfredning
Rt. 1995 s 1427Naturfredning
  • Jeg er etter dette kommet til samme resultat som lagmannsretten når det gjelder spørsmålet om domstolene kan prøve subsumsjonen. Det tilføyes at jeg også er enig med lagmannsretten i at domstolene bør være tilbakeholdne med å fravike det faglige skjønn bak et fredningsvedtak.
rt 2010 s 206
Rt. 2010 s 206
  • 78 Før jeg konkluderer behandler jeg Hempels anførsel om at bestemmelsen om ansvarssubjekt i § 51 er så vag at den strider med det krav til klarhet som følger av legalitetsprinsippet. Jeg er enig i at bestemmelsen er noe vag, men, som jeg har redegjort for, ble denne lovgivningsteknikken bevisst valgt for å gi forurensningsmyndigheten mulighet til å fastsette pliktsubjektet etter en konkret vurdering, og jeg mener at dette må aksepteres.
rt 1995 s 20 tvangsspr yte
Rt 1995 s 20 tvangssprøyte
  • Det kan etter min mening ikke være tvil om at denne tvangsmedisineringen var uhjemlet. Riktignok beror politiets grunnlag for maktbruk ved arrest og andre tjenestehandlinger til dels på sedvane, jf forutsetningen om dette i politiinstruksens § 3-2. Men det er her snakk om en maktanvendelse som innebærer en inngripende integritetskrenkelse, og det er en handling som faller utenfor de tradisjonelle politihandlinger. Legalitetsprinsippet tilsier at det må kreves hjemmel i lov for at en slik tjenestehandling skal være akseptabel. Slik lovhjemmel finnes ikke.
nou 2004 6 kapittel 5 mellom effektivitet og personvern
NOU 2004: 6 kapittel 5Mellom effektivitet og personvern
  • Grensen mellom faktiske handlinger og normer er på ingen måte klar, men mye av politiets virksomhet må trolig sees på som faktiske handlinger. Av den grunn kan det reises spørsmål om legalitetsprinsippet får anvendelse for politiets faktiske virksomhet.

Alle de sentrale hensyn som begrunner legalitetsprinsippet – folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og rettsstatsprinsippet – slår til med samme styrke overfor normeringer og faktiske handlinger dersom disse medfører inngrep i borgerens rettsfære.