1 / 18

Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm

Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm. Temaer: Overblikk over pensum Lit tom styring, arkitektur med mer Litt om semantiske teknologier, XML samhandling Relevant Pensumstoff: Kjos, Innføring i Informasjonsteknologi , 2009. Kap. 7.2-7.3 Om XML. Se nettside .

rumor
Download Presentation

Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm Temaer: • Overblikk over pensum • Lit tom styring, arkitektur med mer • Litt om semantiske teknologier, XML samhandling Relevant Pensumstoff: Kjos, Innføring i Informasjonsteknologi, 2009. Kap. 7.2-7.3 Om XML. Se nettside. Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) , se nettside Om semantisk web. Se nettside. Se også : http://www.brreg.no/samordning.html Engels & Myrseth: Åpne og lenkede data. En informajonsinfrastruktur for elektronisk samhandling, Kap. 3 og 4 (10 sider). Se nettside. Tim Berners-Lee, m fl: The Semantic Web. Scientific American. Se nettside.

  2. Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet nedenfra “Evigvarende” Evolusjonær utvikling Ingen kontrollerer helt Standardiserte grensesnitt mv Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Utviklet ovenfra Begrenset levetid (Ofte) Revolusjonær utvikling Noen kontrollerer (sentralt) Standardisering etter behov Problem Problem Løsning Demokrati eDemokrati IKT Innsyn, offl mv Forvaltning Informasjons- system Som rettslig beslutningsprosess Infrastruktur Transformering eForvaltning Styring og organisering Begreper Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig Systemutvikling Organisering Prinsipper Åpenhet , medvirkning Evalg outsourcing Digitaliseringsprogrammet Semantisk web

  3. SOFTWARE 2013 - Arild Jansen AFIN , UiO Hvordan styres eforvaltningen Forvaltningspolitikken: St. mld. 19(08-09) + Økonomi-regl. budsjett-rutiner, KS1/KS2 m Politikk – styring og prioritering Nasjonal IKT politikk: St.17) Felles IKT-arkitektur Digitaliseringsprogrammet: Digitalt førstevalg mm. Generelle mål, rammer og virkemidler for IKT-politikken Ledelse, juss og organisering Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, Operativt : IKT ogFag Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning 739 - - . - . . . 3

  4. Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Prinsippene • Tjenesteorientering • Interoperabilitet • Tilgjengelighet • Sikkerhet • Åpenhet • Fleksibilitet • Skalerbarhet Difi om arkitekturprinsippenetp://www.difi.no/digital-forvaltning/virksomhetsarkitektur/arkitekturprinsipperrkitekturprinsippene

  5. Felles arkitektur i offentlig sektor I

  6. Sematiske teknologier : Hva dere bør kunne • Hva betyr sematikk • Kort hva er semantisk web • Hva brukes XML til, forskjell mellom XML og HTML • Hva RDF er (på et overordnet nivå • Generell t forståelse av web-services,.. • Hvilken rolle har SERES i arbeidet med samhandling ( Interoperabilitet)

  7. Semantikk: Hvorfor forstår dere dette ? Arild Jansen Professor AFIN, UiO Pb 6706, St. Olavs plass , N 0130 Oslo, Norway + 47 22850075 , +47 95954421 Professor Arild Jansen UiO, AFIN Pb 6706, St. Olavs plass , N 0130 , Oslo, Norway +47 95954421 , + 47 22850075 Semantikk: Er den grenen av språkvitenskapen som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte) (Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter – setninger. En del av en grammatikk) .

  8. Data og metadata : Noen definisjoner • Data : [Her forstått som] formalisert representasjon av informasjon i en eller annen form (tekst, lyd, bilde) Data kan være fri tekststrenger eller strukturerte data med bestemt formell betydning • Dataelement: Enhet av data som er udelelig, f eks. f. navn, e.navn. p.nr, telefonnr. ,.. • Datadefinisjon: Type og formatbeskrivelse av et dataelement • Metadata : Data om dataelementer, inkl. datadefinisjon, dataeierskap, tilgangsrettigheter,….. • Metadata brukes både i tradisjonelle (relasjons) databaser og andre typer databaser, f eks. XML-baserte databaser. Metadata omfatter mer enn [rene]datadefinisjoner • Grunndata : • Det er ”nøkkelinformasjon” som benyttes av flere virksomheter/sektorer for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer, se f eks:

  9. Litt om organisering av tekstlig informasjon Et tekstlig dokument kan (blant annet) karakteriseres ved • Innhold: Hva teksten utrykker/formidler (semantikk) • Eks: Roman, dikt, fagstoff, lovtekst, offentlig rundskriv, brosjyre, • Struktur :Måten innholdet er organisert, (Syntaks ) • Eks. Bind, kapitler, avsnitt, nummerering, referanser,… • Form/utseende (Layout, ”design”) • Skrifttyper/størrelser, farger/grafikk, sidestørrelse, spalter, bokser, Disse er ikke uavhengige av hverandre

  10. HTML: ”Markup –språk ” : • Beskriver utseende (layout,format), ikke innhold (noe) I HTML merkes ”tagges” tekst for å angi format • (Stammer fra boktrykkeriene, eks å markere ”ingresss”, avsnitt” i margen på en side) Eks: HTML-sekvensens: …..Vanlig tekst <B> uthevet <B/> <I> kursiv </I> <br> ny tekst blir såleledes : Vanlig tekst uthevet kursiv ny tekst • HTML består av et bestem sett av markeringer (Tag-typer) • HTML –setninger kan leses av alle nettlesere (forutsatt at de bruker standard) • Word kan oversette fra .doc format til .html (men lager dårlig .html-kode !!!

  11. Kort om XML • Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater (struktur og innhold: semantikk , • XML kan brukes til å utveksle data mellom systemer • XML kan brukes til å lagring av semistrukturerte data, f eks. boktekster, web-sider, … • XML har en strengere syntaks (grammatikk) enn HTML Se mer: http://www.w3.org/XML/ • Se eksempler på http://www.brreg.no/samordning/grunndata/gr1b_basisdatamini.html

  12. XML – Extensible markup language tekst tekst tekst tekst tekst • XML kan beskrive struktur og innhold • Eks. en beskrive struktur i en bok Bok Bok-tittel Forord Indeks Kapittel Tittel Avsnitt

  13. Eksempel på XML-kode, inkludert HTML-kode <?XML versjon =”1.0” Encoding = ”ISO-8859-1”?> <bok> <desciption> <title> Elektronisk forvaltning </title> <author> <first-name> Arild </first name>, <Last-name Jansen</last-name> </author> </description> <body> <Forord > I dag er det stort sett … forord> <chapter title =”Innledning” > <p> I dette kapitlet ser vi på …..… …………….. </chapter > Chapter title =” Fra Emma til AltInn ” </body> <book> ( )

  14. Steinar Skagemo SW: RDF-data uttrykt med N3 @prefix skdf: <http://sms.skatteetaten.no/freg#> . @prefix sms: <http://sms.norge.no/#> . sms:peder skdf:navn "Peder Ås"; skdf:barn sms:synnove .

  15. Steinar Skagemo SW: RDF-data og tabeller

  16. Noen forskjeller mellom HTML og XML • HTML beskriver bare utseende – ikke hva dataene betyr • HTML har en løs syntaks (feil oppdages ikke lett) • HTML har et begrenset sett av fast definerte markeringer og tilhørende attributter (egenskaper) • XML kan beskrive både struktur og utseende • XML har en strengere syntaks • Dette gjør at feil kan oppdages før et program brukes • XML tillater egendefinerte markeringer og attributt-navn

  17. Hvorfor trenger vi felles grunndata i forvaltningen? • Det er et generelt ønske om å forenkle, samhandling mellom myndigheter og borgere, og med næringslivet • Vi skal slippe å sende samme data til mange offentlige etater • Det er ønskelig å unngå at samme data lagres mange steder • Det er ønskelig å effektivisere og forbedre samhandlingen mellom offentlige etater • Målsetningene i eNorge 2009 og spesielt MinSide forutsetter bedre samhandling Dette krever standardisering og økt tilgjengelighet av grunndata og andre felles data

  18. Samordningsarbeidet av næringslivets innrapportering til det offentlige • Opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995: De samarbeidende registrene: Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Statistisk Sentralbyrås bedriftsregister, Foretaksregisteret …… • Oppgaveregisteret ble opprettet i 1997. Hovedoppgaven er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter til samordning og forenkling. • Oppgaveregisteret sørger for at etatene får kunnskap om hvilke data som allerede finnes hos andre, og opplysningene kan dermed utveksles ved hjelp av organisasjonsnummeret. • SERES (forkortelse for SEmantikkRegister for Elektronisk Samhandling) er en nettbasert løsning hvor brukere kan etablere og forvalte sine egne metadata til bruk i informasjonsforvaltning og tjenesteproduksjon. Se: http://www.brreg.no/ https://altinnett.brreg.no/no/SERES/

More Related