Barnemishandling

1. Barnemishandling Grete Vigemyr Overlege Barneavdelingen Haugesund sykehus

2. mishandling av barn • Omfatter både fysisk vold og sviktende omsorg, enten som et engangstilfelle eller vedvarende i barnets hverdag. • Sverige: 10% opplever vold i hjemmet, 5% ofte • Forventet forekomst av alvorlig fysisk mishandling som krever kontakt med helsevesenet: 1000-1500 barn pr år (1-1,5/1000) I USA venter de 15-42/1000 • Disse må vi se etter!!!!

3. Flere saker de siste år hvor helsevesenet ikke har oppdaget mønstre, også dødsfall etter 5 og 10 tidl. kontakter med sykehus/helsestasjon/lege • Vår bekymring er kanskje en av mange • Shopper sykehus og leger/helsestasjon • Ingen reaksjoner på helsepersonell som har meldt ubegrunnet siste 10 år! • Vår lojalitet må ligge hos barnet, ikke foreldrene

4. Risikomomenter for omsorgsvikt • Bor med en person som ikke er i biologisk familie • Foreldre/omsorgspersoner har rus-problemer • Foreldre/omsorgspersoner med psykiske problemer • Foreldre/omsorgspersoner utsatt for overgrep selv • Foreldre/omsorgspersoner har problemer i yrkeslivet • Unge foreldre • Kronisk syke eller funksjonshemmede barn • Krevende barn

5. obs-situasjoner • Familien har flyttet, men har ikke med seg barnets journal videre. • Fall med barnet under seg (naturlig reaksjon er å snu seg med barnet unna underlaget) • Unaturlig skadelokalisasjon • Høyenergitraume finner vi etter trafikkulykker, ikke i hjemmesituasjon • Fall hos barn som ikke beveger seg frem for egen maskin • «Mishandling» er også for dårlig oppsyn med barnet

6. påført skolding

7. skoldingsuhell • Alder! • Hva kan • de selv • klare?

8. påførte blåmerker • mål opp i • cm, angi • lokalisasjon • og dybde av • skade

9. blåmerker ved skade Barn som ikke går selv får ikke fallskader

10. tegn hos barnet • Barnet kan være stiv/anspent/skvetten • Angst-depresjon –uro hos barnet • Barnet vil ikke søke naturlig trøst hos foreldre/omsorgspersoner • Dissosiativ adferd • Reaksjon på påkjenninger: -Hyler/skriker, tilkaller oppmerksomhet. Høyt stressnivå. -Flykter/slåss. Veldig redd. - Apatisk/stille. ”Lammet”

11. sykdomsgrupper barneavd. • ytre skader på spedbarn: en grunn til å kle av alle • shaken baby: kan være bare utilpass og med dårlig matinntak • Uklare anfall, kan det være blokkert luftvei? • hode og magesmerter: Har dere det hyggelig hjemme? Hva gjør dere når dere har det hyggelig?

12. Avdelingsovergripende prosedyre • I prosedyrehåndboka på overordnede prosedyrer/kjerneaktiviteter/pasient beh. Somatikk/barn • Skal gi praktisk hjelp for hvordan gå frem for best mulig resultat for barnet ved klar mishandling • Hjelpe oss til å være oppmerksomme på barn vi ser som kan behøve beskyttelse • Vi er vant til å informere, her er situasjoner der vi skal holde tett en stund

13. Lovgrunnlag: • Lov om helsepersonell §33: • ”Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. • Uten hinder av taushetsplikt etter §21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. Lov om barneverntjenester §4-10, -11 og –12.” • Også der barn har vist vedvarende og alvorlige adferdsvansker skal dette meldes til barnevern, uavhengig av hvordan omsorgssituasjonen blir vurdert. Lov om barnevernstjenester §4-24 • Lov om helsepersonell §31: • Helsepersonell skal varsle politi …dersom det er nødvendig for å unngå skade på person…(mishandling regnes pr def som noe som gjentas og derfor meldes) • samt straffelovens § 47- nødrettsparagrafen (for å unngå skade eller død)

14. Gangen i saken • Den av helsepersonell som får mistanke om mishandling, omsorgsvikt eller overgrep mot et barn/ungdom kontakter den overlege på sin avdeling med mest erfaring innen dette, som på det tidspunkt er tilgjengelig. (Dette kan f eks være ortoped, radiolog, gen. kirurg, anestesilege eller pediater.) Ethvert helsepersonell har plikt til å melde til barnevern, men det kan være godt med støtte. Alle slike mistanker må tas alvorlig. Det er i hovedsak pasientansvarlig lege som må ta stilling til melding i hastesaker. • Ved mistanke om alvorlig mishandling skal politi (og ev. barnevernet i pasientens hjemkommune) kontaktes raskt for å sikre spor, da skal ikke foreldrene varsles. • Sjekkliste for ortoped og kirurg brukes ved mottak av alle skadede barn under 7 år. Veiledning for ortoped: ”Mistenkelige frakturer” • Se ”risikomomenter for mishandling” og ”oppdage mishandling” samt røntgenavd prosedyre. • Dersom helsepersonell/overlege fra p 1 er en annen enn overlege i pediatri, kontaktes overlege på barneposten om det er på dagtid, overlege som har vakt utenom vanlig arbeidstid. • Der man etter samtale mellom overlegene fra p 1 og 2 har mistanke om mishandling, omsorgssvikt eller overgrep (obs undersøkelser ved mistanke om seksuelle overgrep sentraliseres til Stavanger) legges barnet inn til observasjon i barneposten om medisinsk tilstand ikke tilsier annet (intensiv). Dersom intensiv må benyttes må spl fra barnepost nedom innimellom å se til familien og hjelpe intensivspl med observasjon og dokumentasjon. Se egen ”observasjonsveileder for spl.” NB sykepleier og LIS skal ikke si noe om mistanken om mishandling til pårørende! • Fastvakt eller minst hyppige uanmeldte visitter av erfaren sykepleier. • Føre nøye rapport. Comotioregime. • Lav terskel for CT caput (kan haste), øyeundersøkelse(neste hverdag) og rtg. totalskjelett (kan ev vente 1-3 dg)

15. Anonym drøfting med barnevernet pr tlf kan være nyttig. Når man melder pr tlf skal skriftlig melding også sendes. NB der sjansen for mishandling er betydelig kontakt politi, men ikke informer foreldrene. • For utforming av meldingen se ”bekymringsmelding til barnevernet - veiledning” fra sosionomtjenesten på fonnanett:LINK • Der det fortsatt er tvil om videre tiltak setter kompetansegruppen (Grete Vigemyr, Åshild Hustoft, Sigbjørn Eilerås, Winifried Rüger, sykepleier fra barnepost, sosionom og/eller jurist) seg sammen senest neste hverdag og blir enige om videre tiltak og melding til barnevern og/eller politi. Det er viktig å ha avklart stedfortreder i kompetansegruppen, så den ikke forsinkes av at noen mangler. • I saker med alvorlige, mulige påførte skader må barnet ikke utskrives før mistanken om mishandling er avklart og/eller politiet og barnevern har sagt at det er i orden. • I saker med lavere hastegrad der man over tid finner grunn til å tro at omsorgen ikke er god for et barn, eller der det er vedvarende alvorlige adferdsvansker bør involverte helsepersonell sammen med fagpersoner innen barnevern f eks konsultasjonsteam i Helse Fonna v/Ellen Andreassen (mob: 466 18847 ellen.andreassen2@bufetat.no) diskutere saken anonymt og finne frem til en god løsning for barnet. • Sykehusets kontaktperson informeres før eller etter at melding og tiltak er iverksatt, alt etter hastegrad, og undertegner dersom praktisk mulig. Vedkommende skal kunne uttale seg i denne type saker ved å innhente informasjon.

16. Flytdiagram: skader på barn under 7 år navnelapp • (sett ring rundt beste alternativ) • Er det uforklarlig langt tidsintervall • mellom skaden og tidspunkt for å søke legehjelp  ja • nei •  • Er forklaringen på skaden konsistent  nei • (spør igjen, spør andre pårørende) • ja •  • passer skaden med det angitte traumet  nei • (energi/mekanisme) • ja •  • Finner du ved undersøkelser skader som ikke kan forklares  ja • Nei •  • Har barnet flere skader tidligere, spes før 18 mnd  ja • Nei •  • Er barnets opptreden/psykiske status og  nei • samspill med omsorgspersonene • som forventet • ja  •  • Bare svar fra denne kolonnen: Et eller flere svar fra denne kolonnen: • Ikke mistanke om mishandling Mistanke om mishandling.. • Kontakt bakvakt som konfererer med vakthavende pediatrisk bakvakt, innleggelse i barneavdeling • Signatur • Lege • sykepleier

17. Husk grundig anamnese! • - Samsvar mellom skadeomfang og anamnese? • Spør opp igjen, samme historie eller endres denne? • Få komparentopplysninger, andre som så skaden? • Skade skjedd i barnehagen → kontroller opplysningene i anamnesen med barnehagepersonellet. • Kontakt bakvakt/kollega for tilsyn av pasienten; samme anamnese? • Suspekt dersom foreldrene ikke aner hvordan skaden skjedde. Kartlegg om det er andre som har passet barnet. Barnevakt? Dagmamma? Søsken som har passet barnet eller lekt med dette uten supervisjon? • Barn under 3 mndr. som ikke har lært å rulle rundt ennå faller ikke fra stellebordet!

18. Frakturtyper en skal være spesielt obs på: Frakturer i lange rørknokler hos barn som ikke har lært å gå (<1 år) • Spiralfraktur i femur, humerus eller tibia før 1 års alder (krever torsjonskrefter) • Metafysære frakturer, spesielt på femur før 2 års alder. • Humerusskaftfraktur hos barn under 18 mndr. (unntak fødselsskader) • Epifysære frakturer og metafysære ”kantfrakturer” (”corner sign”) er nærmest ensbetydende med mishandling, spesielt distale femur, distale humerus, legg og ankel. • Skallefrakturer, sternumfrakturer, scapulafrakturer og costafrakturer uten betydelig traume i anamnesen • Bakre costafrakturer og avulsjoner i processi spinosi før 5 års alder er nærmest patognomonisk for mishandling • Multiple frakturer i forskjellig tilhelingsstadium • Metacarp- og metatarsfrakturer hos barn under 5 år. • Corpusfrakturer og subluksasjoner i columna hos barn under 5 år.

19. Shaken baby syndrom=ristet barn • Subduralt hematom + skader i hjernevev • øyenbunnsblødninger • Ev andre følgeskader (bakre ribber?) • Hematom+ diffus aksonal skade→ • pustestopp-episoder • →Diffus oksygenmangelskade • →Ødem 1/3 død, 1/3 perm skade, 1/3 frisk