1 / 36

Foredrag i Sandvika Rotary 26. februar 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Kan skogen redde verden? Mer kunnskap om fotosyntesen viser hvordan plantene fanger CO 2 og avløser de fossile energikildene. Foredrag i Sandvika Rotary 26. februar 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap. Fotosyntesen – den glemte kunnskap. Kulldioksidassimilasjonen

river
Download Presentation

Foredrag i Sandvika Rotary 26. februar 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kan skogen redde verden? Mer kunnskap om fotosyntesen viser hvordan plantene fanger CO2 og avløser de fossile energikildene. Foredrag i Sandvika Rotary 26. februar 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

  2. Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: •Solenergi •CO2 •Mineralsk materiale Og skaper: •Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

  3. Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! • Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale – fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO2. • Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. • Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjons-apparat.

  4. CO2 også et råstoff:– Gjenvinningsstrategien • Helhetlig og global kretsløpsøkonomi - et virkelig grønt samfunn! • Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO2 i atmosfæren øker. • Økningen av CO2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre tilbake. • Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 til 1 prosent.

  5. Det biologiske karbonlageret • Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. • Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

  6. Norske utslipp av klimagasser Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

  7. Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

  8. Kan skoggapet fylles? • Opptak i skog 2010: 33 mill. tonn CO2 • Opptak i skog 2030: 20 mill. tonn CO2 Nødvendig økt årlig tilvekst for å erstatte sort karbon eller øke det grønne lageret: 6 mill. m3 .

  9. Planting på nye arealer

  10. Globale karbonstrømmer

  11. La skogen redde verden

  12. «Pøbelgrana» er død

  13. Mediekamp Nationen 22.02.14

  14. Klipp og lim i Naturredaksjonen Norsk Skogbruk nr .1-2014

  15. En fundamental misforståelse «Hele premisset for programmet er det faktum at de nordlige boreale skogene lagrer betydelig mer karbon enn de tropiske. Årsaken til dette er nettopp at karbonet fra de gamle, råtne trærne ikke slippes tilbake til atmosfæren, men lagres i stabile karbonforbindelser i bakken. Dette karbonlageret har bygd seg opp over lang tid og derfor ligger det betydelig mer karbon lagret i norsk skog enn i et areal med tropisk skog». Sitat Ulf Myrvold i NRK-programmet «Skogen verden glemte»

  16. Klimakrisenendrer skogforvaltningen Fra tradisjonell bærekraft: • Avvirkningen skal ikke overstige tilveksten Til dynamisk bærekraft: • Avvirkning, tilvekst og stående masse øker samtidig

  17. Forvaltningen av det boreale jordbunnslageret • Dette øker i takt med utnyttelsen av det biologiske produksjonspotensialet • Skogreising øker utvilsomt jordbunnslageret • Sitkaeffekten

  18. Biomassegrunnlaget globalt • Årlig global biomasse-tilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk • Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk

  19. 2050 Bioenergy Potentials & Deployment Levels Past Literature Range ofTechnicalPotentials 0-1500 EJ 2050 GlobalEnergy AR4, 2007 Chapter 10Modelled Deployment Levels for CO2 Concentration Targets Technical PotentialBased on 2008Model and LiteratureAssessment 2008 Global Energy Total Chapter 2 PossibleDeployment Levels Global Primary Energy Supply, EJ/y 2000 Total Biomass Harvest for Food/Fodder/Fiberas Energy Content 440-600 ppm <440 ppm Land Use 3 and 5million km TechnicalPotential Percentile 300 Maximum 300 265 2011 IPCCReview* 2 2050 Global Biomass AR4,2007 190 75th median 2008 Global Biomass Energy 150 100 118 25th 80 25 20 Minimum 2050 Projections [IPCC-SRREN, 2011]

  20. Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn • Vi planter ny skog • Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år • Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år • Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år • Planter en km2 for 1 million kroner • Dette binder 100 000 tonn på 100 år • Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 • Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn…

  21. Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: • All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). • Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. • …og energipolitikken.

  22. Menneskehetens historie Tre viktige begivenheter For 10 000 år siden: • Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: • Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon • Den grønne økonomien - bioøkonomien

  23. Jared Diamond: «Våpen, pest & stål» «Ved å velge ut og dyrke de få plante- og dyreartene vi kan spise, slik at de utgjør 90 prosent i stedet for 0,1 prosent av biomassen på 1 hektar jord, kan vi utvinne langt flere spiselige kalorier pr mål».

  24. Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fòr til husdyr og fisk!?

  25. Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: • til å gi planter og dyr nye egenskaper • foredle og utnytte biologisk materiale

  26. Skogen og bioøkonomien • For forståelsen av bioøkonomiens potensial har skogen en overordnet interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet. • Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet.

  27. Skogbruki Norge i forhold til Sverige Sverige = 100 Norge: Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

  28. Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess- strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

  29. Norsk rovhogst i fire århundrer Reduksjon av stående volum 1500 - 1900

  30. Suksess-strategien varte i hundre år Perioden 1900-2000

  31. Den tapte muligheten – så langt Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

  32. Forvitrings-strategien Leverte skogplanter 1950 - 2010

  33. Bioøkonomien: Tre store utfordringer De tre store utfordringene for Norge: • Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer. • Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd. • Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi.

  34. Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn!

More Related