Norske bankers situasjon, utlånsevne og kapitalbehov

1. Norske bankers situasjon, utlånsevne og kapitalbehov Direktør Bjørn Skogstad AamoStortingets Finanskomite 13.02.2009.

2. UTGANGSPUNKT: • INTERNASJONALT: • TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE SKAL AVVIKLES. • Krisens årsaker: – Dårlig regulering og lave renter. • Halvparten av det amerikanske kredittmarked var ikke underlagt kapitalkrav og banktilsyn. • Datterselskap (SIV’s mv) av banker i mange land var ikke inkludert i regnskap og kapitalkrav. • I årene fra 2003 til 2007 fordoblet de amerikanske investeringsbankene sin virksomhet og utvidet med datterselskaper og filialer i svært mange land. • Da den fjerde største, Lehman Brothers, ikke ble reddet, ble det sjokk og stopp i interbankmarkedet, og innlånsstopp også for norske banker. Store tap på finansprodukter for banker i mange land. • Finanskrise ga realkrise som så øker finanskrisen osv

3. Reguleringer og bankpraksis har bidratt til å begrense virkningene for norske banker • I Norge omfatter finansreguleringer, kapitalkrav og finanstilsynet alle deler av finansmarkedet. • USA har et oppsplittet tilsyn – flere føderale banktilsyn, uavhengig SEC (verdipapir) og delstatsansvar for forsikring og mindre banker. • Kredittilsynet ble i 1986 første vestlige integrerte tilsyn for finansmarkedet – bank, forsikring og verdipapirer. • Finansinstitusjonene kan ikke lage datterselskap uten at de tas inn i balansen og underlegges kapitalkrav. Det er meldeplikt og tilsyn. • Strenge krav til verdipapirisering. Bare lån med panteverdier opp til 75% kan verdipapiriseres som Obligasjoner Med Fortrinnsrett. • Norske banker har styrt unna eksotiske kredittprodukter og er lite rammet av problemene i Lehman, Madoff etc..

4. EGENKAPITALENS NØKKELROLLE • Solid egenkapital er grunnlag både for bankenes utlån, særlig til næringsliv, og for å kunne hente inn finansiering (funding) i markedet. • Norske bankers soliditet var tilfredsstillende i 2008 – det var likviditeten som var problemet høsten 2008. • Den kapital som var høy nok i 2008 vil ikke være høy nok i 2009, fordi tapene og redningsaksjonene i andre land har hevet markedenes krav til egenkapital, og fordi det er stor fare for tap som kan svekke resultater og soliditet. • Kredittilsynet ba i 2008 ut fra Basel II-reglene mange banker øke sine mål for kapitaldekning og en del banker om å øke sin faktiske kapital. Markedets krav har på mange måter løpt forbi myndighetenes krav.

5. BANKENES SITUASJON ETTER 2008 • Foreløpige rapporter viser at 25 av de 30 største bankene vil ha overskudd for 2008. Vesentlig større tap og underskudd for mange banker når 4. kvartal sees isolert. • De fleste banker mener de har soliditet og likviditet til å møte egne kunders behov og øke utlån med 4–7 prosent. • Bankene har liten kapasitet til å gi lån til nye kunder og større foretak som ikke får kreditt fra utenlandske banker, fra banksyndikater eller fra obligasjonsmarkedet. • Det er i første rekke næringsliv og samfunn som har behov for at bankene kan øke sine utlån. Bankene selv er ikke i krise og virkemidlene må tilpasses dette, men bankene selv vil også rammes av en negativ utlånsspiral. • Kredittilsynet støttet derfor hovedtrekkene i Norges Banks initiativ og mener Regjeringens forslag nå har fått en hensiktsmessig utforming. Tilsynet spilte inn forslag om å gjøre noe for obligasjonsmarkedet. Forslaget er bra!

6. 10 større banker* – Vekst og resultat i 2008 * Konserntall. Utlånsvekst inkluderer lån overført til OMF-foretak. Sandnes (7) og Sør (11) offentlig 17.02. Plus ( 12) er med istedet. De 10 største norske bankene utgjorde 64 prosent av totale utlån fra kredittinstitusjoner. To filialer av utenlandske banker er betydelige aktører på utlånssiden

7. Beregning av mulig behov økt kjernekapital • Tilråding: 35 – 50 mrd. kroner 1) Forventet intern tilførsel av kapital (egenkapitalgenerering over drift med 0 i utbytte) er hensyntatt. 2) DnB NOR, Nordea Bank Norge, Storebrand Bank, Sparebanken Vest, Sparebank 1 SR-bank, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebanken Møre

8. Finansfondet kan tilføre banker kjernekapital i form av: • 1. Fondsobligasjoner (hybrid-kapital) – kjernekapital (Tier 1) • Kan på gitte vilkår utgjøre inntil 15 prosent av total kjernekapital. Finansdepartementet har foreslått å øke grensen til 35 prosent. • Bedre prioritet enn ordinær aksjekapital/grunnfondsbeviskapital under løpende drift (tar ikke tap) og ved avvikling, men særskilte regler om nedskriving ved reduksjon av bankenes kjernekapital. • 2. Preferansekapital – ren kjernekapital (Core Tier 1) • - Tar tap parallelt (”pari passu”) med ordinær aksjekapital/grunnfondsbevis under løpende drift og ved avvikling • Vil være aksjer/grunnfondsbevis med særskilte egenskaper. Rett til løpende avkastning foran utbyttebetaling til de øvrige aksjonærene/grunnfondsbeviseierne. Behov for nærmere avtaler.

9. OPPSUMMERING • Norske banker har et bra utgangspunkt. • Finansfondet vil være viktig for å kunne møte nye behov for lån, særlig fra litt større bedrifter. • Samspillet med Obligasjonsfondet bidrar til å avlaste bankene og er viktig for større foretak. • 50 mrd til Finansfondet tar høyde for usikkerhet. • Ren kjernekapital er viktig for bankenes risiko-bærende evne og utlånsevnen overfor foretak. • Tilførsel av hybridkapital er positivt for bankenes tilgang til og vilkår for funding og letter overgangen mot et mer normalt marked.