1 / 31

Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe

Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc , Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse. Kan teknologi gi en tryggere og enklere hverdag ?. For personer med demens? For pårørende? For hjelpere fra hjemmetjensten ?.

raziya
Download Presentation

Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse

  2. Kan teknologi gi en tryggere og enklere hverdag ? For personer med demens? For pårørende? For hjelpere fra hjemmetjensten?

  3. Det kommer an på Brukerens motivasjon og funksjonsnivå Pårørendes holdninger og evne til å legge til rette Ansattes motivasjon, kunnskap og ferdigheter med å bruke teknologi

  4. Bakgrunn for erfaringene TED - Teknologi, etikk og demens (EU-prosjekt) ASTRID – En sosial og teknologisk tilnærming til bruk av teknologi i demensomsorgen (EU-prosjekt) ENABLE – Enablingtechnology for peoplewith dementia and theircarers (EU-prosjekt) MPOWER – A middlewareplatform for eMPOWERingcognitivelydisabled and elderly (EU-prosjekt) Teknologi og demens i Norden (NUH-prosjekt) Yngre personer med demens – Delprosjekt 3 om kognitive hjelpemidler (Helsedirektoratet)

  5. definisjoner Hjelpemidler Smarthus-teknologi Omsorgsteknologi Velferdsteknologi ”Brukerrettede teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.” Sintef-rapport 2009

  6. definisjoner Brukerrettedevsbrukerstøttende teknologier?

  7. Kognitive Hjelpemidler kan Støtte hukommelse og orientering Kompensere for svikt og/eller forenkle hverdagen Bidra til sikkerhet og trygghet www.helsedirektoratet.no

  8. Ulike typer teknologi Frittstående produkter (kalender, fjernkontroll, roboter) Internett-baserte produkter (digital kalender) Produkter som kan viderekobles (sende alarmer til hjelpere) Produkter som er integrert i et system (Smarthus og sensorteknologi)

  9. Kort om demens Prevalens ca 70.000 Insidens ca 10.000 Demens øker med økende alder og er en tilstand som oppstår etter sykdom og skader i hjernen. Demens kjennetegnes av en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, der sviktende hukommelse er kjernesymptomet. Alzheimers demens(60%)

  10. Hjelpemidler? Tilbud utenfor institusjon Tilbud i institusjon Funksjonsnivå Hjelpemidler?

  11. Hverdagen med demens Hvilke hverdagsaktiviteter blir vanskelige? Hvilke nye behov oppstår? Hva kan være til hjelp og støtte?

  12. å leve med demens Hverdagsproblemer for brukeren: Står opp om natta Glemmer avtaler Forveksler dag og natt Klarer ikke slå et telefonnummer Glemmer å ta medisiner Dusjer ikke Kan lese klokka, men forstår ikke tidspunktet Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs Teknologi & demens i Norden 2006-2008

  13. å leve med demens Ektefellen kan ønske å: Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemme Sove, uten å få avbrutt nattesøvnen Få noe tid for seg selv Teknologi & demens i Norden 2006-2008

  14. å leve med demens Den som har demens kan ønske å: Mestre daglige aktiviteter som før Holde på gamle vaner og rutiner Pleie sosial kontakt Oppleve seg som kompetent Gå turer i nærmiljøet uten følge Holde styr på døgnet Teknologi & demens i Norden 2006-2008

  15. Kan teknologi støtte bruker og pårørende i møtet med disse utfordringene?

  16. Ester vekket naboene Ester hadde nylig flyttet til et eldresenter. Hadde vansker med å holde styr på natt og dag. ”Hun passer ikke her!” Ester fikk en kalender som viste når det var morgen, dag, kveld og natt.

  17. Fred ville ut og gå tur Fred var glemsk og hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å få til å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst. Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m.

  18. Ella gikk surr i dagene MPOWER 2006-2009

  19. MARIA trengte påminnelser Maria har Alzheimer demens og kan lett glemme avtaler. Nå legger Maria inn avtalene sine på en digital kalender og får påminnelser når ting skal skje. Kalenderen er tilpasset hennes behov og preferanser.

  20. Berit gikk seg bort Berit har Alzheimer demens og kan gå seg vill, særlig når hun blir sliten. Berit fikk en GPS til å bære med seg. Mannen kan spore henne opp dersom hun ikke er hjemme til avtalt tid.

  21. Muligheter finnes Det finnes ulike produkter på markedet Hva velges? Hvem velger? Hva skjer hvis ingen tar valget? Hva skal til for at produktet og løsningen fungerer? Er produktene gode nok?

  22. Hva må til for at vi skal bruke velferdsteknologi i demensomsorgen?

  23. Kunnskap + kompetanse hos fagpersonen • Om • demens og kognitiv svikt • produkter og muligheter • brukerbehovsanalyse • hverdagsliv og aktiviteter • teknologi og hjelpemidler • Om samarbeid med pårørende • Ha prosedyrer for oppfølging og support, samt for opplæring

  24. personnivå • Er personen motivert for å bruke produktet? • Plassering i hjemmet? • Opplæring? • Samarbeid med pårørende • Hvilke andre aktører er aktuelle med-brukere? • Behov for oppfølging og support?

  25. produktnivå • Produktets utseende og brukervennlighet • Produktets kvalitet og funksjon, og om det er robust og til å stole på • Muligheter for tilpasninger til person og situasjon flere ganger? • Enkel oppdatering av informasjon og alderstilpasset brukergrensesnitt

  26. Strukturelle utfordringer • Organisering og infrastruktur • Hvem implementerer og følger opp? • Support mangler • Hvor skal alarmen gå? • Hvem rykker ut? • Er Internett for ustabilt? • Ansatte i hjemmetjenesten er nølende til bruk av teknologi • Krever nylæring og endring av rutiner • Frykt for å erstatte menneskelig kontakt • Organisering av fagressurser i hjemmetjenesten • Premissleverandør for innhold • Ansvarlig for teknologiske tjenester til brukerne?

  27. Look to denmark Fokus på: • Gentagnearbejdsprocesser • Bedre tidsanvendelse • Bedre anvendelse av eksisterende teknologier • Større selvhjulpenhet • Større sammenheng i borgerforløbet • Helhedstænkning ved y-og ombygning av pleie- og eldreboliger

  28. HOD: varsomhet er viktig ”Det finnes opplagte etiske problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Og hva med menneskelig kontakt, dersom tilsynsbesøket av hjemmehjelpen erstattes med et alarmsystem?”

  29. Hvor begynner vi? • Helsefag og IT-fag må møtes • Ergoterapeuter er gode emner som ’hybride personer’ • Prosjekter kan bety muligheter til å prøve ut nye produkter og metoder, og opplæring av personell • Det er en del erfaringer fra smarthus, men det går tregt med implementeringen • Leverandører – samarbeid sikrer kompatibilitet og optimale løsninger, med et tilpasset brukergrensesnitt • Infrastruktur ligger ikke til rette i kommunene – de mangler IT-kunnskap i omsorgssektoren

  30. Når nye stier skal tråkkes • Ildsjeler er nødvendige • Ledelsen må ha klare mål • Samarbeid som sikrer skreddersøm av produkter og tjenester • Kompatibilitet • Et pålitelig system som kan levere og sikre flere tjenester

  31. Takk for oppmerksomheten torhild.holthe@aldringoghelse.no

More Related