samhandlingsreformen kva skjedde f rste ret n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 20

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året? - PowerPoint PPT Presentation


  • 75 Views
  • Uploaded on

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?. Terje P. Hagen Universitetet i Oslo. 1) Bakgrunn. To endringar i finansieringssystemet frå 2012 Betaling for pasienter som er klare for utskriving – kr 4000 per dag Erstattar ordning med 7/10 karensdagar og lokale prisar

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?' - ramya


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
samhandlingsreformen kva skjedde f rste ret

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?

Terje P. Hagen

Universitetet i Oslo

1 bakgrunn
1) Bakgrunn
  • To endringar i finansieringssystemet frå 2012
    • Betaling for pasienter som er klare for utskriving – kr 4000 per dag
      • Erstattar ordning med 7/10 karensdagar og lokale prisar
    • Kommunal medfinansiering av pasientar i medisinske DRG-ar
      • 20% av DRG-pris
      • Avgrensingar: Maksimum 30 000 kr per pasient
  • Mål: Dempe veksten i bruk av sjukehus
m la med denne presentasjonen
Måla med denne presentasjonen
  • Beskrive kva som har skjedd
    • Endring i talet på utskrivingsklare pasientar
    • Endring i etterspørselen etter somatiske spesialisthelsetenester
  • Analysere om det er forskjeller mellom kommunane
    • Kva for type kommunar har redusert talet på utskrivingsklare pasienter minst/mest?
    • Kva for type kommunar har eventuelt redusert etterspørselen etter somatiske sjukehustenester?
2 utskrivningsklare pasientar
2) Utskrivningsklare pasientar
  • Variablar som forklarer variasjon mellom kommunane i talet på dager etter UK-melding i 2011
    • Svake effektar av demografiske variablar
    • Svake effektar av antall tilsette i pleie og omsorgstenestene
    • Om kommunen var vertskommune for sjukehus eller ikkje
    • Dekningsgraden i sjukeheimane
    • Legedekninga i sjukeheimane
slide8

Om lag like stor reduksjon i talet på dagar etter UK-melding mellom kommunar med og utan sjukehus

  • Svake effektar av demografi
  • Den største reduksjonen i talet på dagar etter UK-melding frå 2011 til 2012 finn vi kommunar med
    • Høg sjukeheimsdekning
    • Høg legedekning i sjukeheimane
3 kommunal medfinansiering
3) Kommunal medfinansiering
  • Kan færre liggedøgn for utskrivningsklare pasientarvere årsaka til fleireinnleggingar?
    • Færre UK-liggedøgn gir kortare liggetider
    • Kortare liggetider gir ledige sengar
    • Ledige sengar gir fleireinnleggingar når det er ventetid til behandling
slide11

Auke i innleggingar

    • Kommunar med den største reduksjonen i liggedagar etter UK-melding, har også den største auken i innleggingar
  • Årsaker:
    • Betre tilbud til dei som står på venteliste?
    • Fleirereinnleggingar?
4 effektar p medisinske drg ar
4) Effektar på medisinske DRG-ar
  • Kommunal medfinansiering gjeld berre for medisinske DRG-ar
  • Ingen grunn til å vente store endringer i totaltala, men kanskje finn vi reduksjon i talet på innleggingar for medisinske DRG-ar?
slide14

De viktigste gruppene der kommunane kan hindre innlegging

    • Rehabilitering
    • Lungebetennelse
    • Hjertesvikt
    • KOLS
    • Palliativ behandling
slide16

Variasjonar i innleggingarfor lungebetennelse (2011)

    • Demografi
      • Andel 80 år og eldre (andel 80år og eldre som bor åleine)
    • Dekningsgradar i pleie og omsorgstenestene
      • Andel som får heimesjukepleie
      • Evt. antall årsverk i pleie og omsorgstenestene
  • Endring i innleggingar frå 2011-2012
    • Ingen klare samanhengar med kommunekjennetegn
5 oppsummering og konklusjonar
5) Oppsummering og konklusjonar
  • Ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar har
    • redusert talet på utskrivingsklarte pasientar sterkt
    • redusert liggetidene, auka kapasiteten
  • Auka kapasitet har (truleg) resultert i fleire behandla pasientar (inneliggande)
  • Effekten av kommunal medfinansiering har så langt voresvakare, men har kanskje hatt effekt på enkelte medisinske diagnosar
take home message
”Takehome” message
  • Ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar har i 2012 ”dominert” ordninga med kommunal medfinansiering
kva vil skje framover
Kva vil skje framover?
  • Vil kommunane bli meir kritiske til kvapasientardei ”tar heim”?
  • Vi vi sjå klarareeffektar av kommunal medfinansiering eller krev ordninga betre innretting, t.d. mot rehabilitering og andre utvalde diagnosar, for å gi resultat?
vidare forsking
Vidare forsking
  • Har reduserte liggetider gitt oss ein ”uplanlagt” effektivitetsgevinst i sjukehusa slik at fleire får behandling?
  • Aukartalet på reinnleggingar eller klarer kommunane å ta vare på deiraskareutskrivnepaientane på ein god måte?
  • Har terskelen for å kome inn på sjukeheim eller få heimesjukepleie for andre pasientar blitt høgare?