Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys - PowerPoint PPT Presentation

sosialt entrepren rskap i historisk og dagsaktuelt lys n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys PowerPoint Presentation
Download Presentation
Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys

play fullscreen
1 / 18
Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys
162 Views
Download Presentation
quinlan-rosales
Download Presentation

Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys Harald Knudsen Professor Universitetet i Agder

  2. Oversikt Hva er sosialt entreprenørskap? Universelle prinsipper eller lokal «kommunitarianisme»? En arkaisk modell for læring og utvikling Litt globalhistorie og industrihistorie Fra gamle fortellinger til moderne innovasjon; fra plan og kontroll til komplekse adaptive systemer; fra «Petter Smart» modeller og «brainstorm» til dynamisk interaksjon og teatersport; fra entreprenørskap til sosialt entreprenørskap

  3. Kjernen i sosialt entreprenørskap Avdekkeet sosialt problem eller sosialt behov – senøden Løse problemet gjennom å opptre som entreprenør, starte en virksomhet – selv om dette kommersielt sett ikke virker interessant Begge deler like viktig: Det er enkeltmennesker som ser behovene; å bygge opp en virksomhet skjer gjennom samhandling Moderne kommunikasjon, internet og virtuelle team kan hjelpe oss å se, og de åpner for helt nye former for entreprenørskap – sosialt og kommersielt – og for løsninger som bygger på helt nye samhandlingsformer

  4. En liten omvei: Universelle prinsipper eller lokal «kommunitarianisme» • Aristoteles: • En og samme konstitusjon (demokrati, diktatur, tyranni) synes noen steder å få frem det beste i befolkningen, andre steder det verste • Helt forskjellige konstitusjoner synes å kunne bringe frem like gode eller onde konsekvenser • Hvis det ikke er valg av konstitusjon som gjør forskjellen mellom gode og onde regimer, hva er det da? • Ikke loven som sådan, ikke ordlyden (eller ”modellen”) -men når befolkningen oppfatter ”lovgiveren” (mennesket bak loven/sjefen)som et rettskaffent menneske, henter de frem sitt beste - når de har en leder som inngir tillit • Tillit, lojalitet, følelse av tilhørighet og identitet, på samme måte som hva som oppfattes som god ledelse, er alltid noe kontekstuelt, personlig og relasjonelt – altså «lokalt»

  5. Eksempler • Det folk opplever som rett og galt, verdifullt eller skadelig, er nesten alltid noe lokalt • Per og Kari ser noe i hverandre som ingen andre ser • Fedrelandet er spesielt • Grendeskolen er spesiell (politikerne ser det ikke) • Ledere og ansatte verdsetter «limet» i organisasjonen – finansanalytikere ser det ikke • Men det er også lokalt hva vi ikke ser: • Folk i kulturen ser ikke at omskjæring av unge jenter er umoralsk, eller at arrangerte ekteskap strider mot et universelt frihetsideal • Karl Marx: Religionen er «opium for folket» og gjør at arbeiderne ikke ser hvordan de blir utbyttet • Den sosiale entreprenøren er en som ser. Men hvordan se, når en er en del av kulturen – jfr. «kognitiv dissonansteori», «fallacy of centrality»

  6. Jakten på universelle løsninger • Opplysningstiden (1700-tallet) • Immanuel Kant: Det finnes noen «kategoriske imperativer» for det som er absolutt og universelt godt og rett – uansett hvor du befinner deg på kloden • «Du skal handle slik at du kunne ville at regelen for din handling kunne bli en universell lov for alle mennesker» • «I all din gjerning skal du alltid behandle mennesker, enten det gjelder din egen person eller andre, som et mål i seg selv og aldri som bare et middel» • Avledet: Det som best ivaretar disse hensynene er demokrati, frihet, ytringsfrihet, markedsfrihet… • Men: Har vi i Vesten rett til å fortelle resten av verden at «vi har funnet det – dere må bli som oss»?

  7. «Catch 22» Det som gjør at entreprenørånden tennes er alltid erfaringen med noe konkret og utfordrende (som nesten alltid er noe lokalt) Det som gjør at vi ikke tenner er vanetenkningen og «in-house blindness» eller «thinking inside of the box» som også ligger i kulturen og det lokale Kan vi finne en vei ut av dette?

  8. En arkaisk læringsmodell Hva ligger egentlig i teori-begrepet? Noen gamle fortellinger…..

  9. Frathysia til theoria, fratheates til theoros • Greske landsbyfestspill – før De olympiske leker: En theorós oppsøker festspillet for å theoréin (”teoretisere”, observersere, skue, av theos rhein - Gud-skue), med sikte på å bringe åndelig berikelse til hjemmelandsbyen • Theoros – theoroi: Utsendinger til festspill • Theoria: Forsamlingen av utsendinger under et festspill • Hvis festspillet pga krig, uvær ikke kunne motta utsendinger hadde man en lokal forsamling kalt thysia • En theoros er ikke det samme som en theates: • Theoros var utsending, tilbeder, herold, funksjonær og av og til deltaker i konkurransene, mens theates var en som så på….. en tilskuer i teateret

  10. Den «hemmelige oppskriften» – som la grunnlaget for den greske antikken? • Hvordan klarte Homer 700 f. Kr. å skrive bøker («Illiaden», «Odysseen») av en kvalitet som fremdeles (i 20. århundre) regnes å høre til verdenslitteraturens høydepunkter - for en befolkning av stort sett analfabeter? • Skaldekunstens læringsmodell • Ikke noe annet sted fant man på denne tiden (600 – 1200 f. Kr.) sterkere theoria-kvaliteter • Variety of experience – diversity: Erfaringsmangfold • Intimacy of communication – språklig forståelse • Shared values – nok fellesskap til å akseptere det som er annerledes • Action space – et frihetlig rom for tenkning og handling

  11. En afrikansk parallel • Henry Odera Uruka (Kenya): • Tradisjonelle vismenn blir i hjemmelandsbyen og viderefører tradisjonene, ritualene, tankemønstrene • Filosofiskevismenn forlater landsbyen og oppsøker andre steders tradisjoner, ritualer og tankemønstre – og vender deretter tilbake med nye impulser • Ved hjemkomsten blir de noen ganger tatt vel imot – andre ganger blir de ledd av eller utstøtt

  12. Inputs til globalhistorien • Vi kan også se på før-antikkens og antikkens Hellas som et Europa i miniatyr • Vi kan se på theoria kvaliteter som betingelser for innovasjon og utvikling i et samfunn • Vi kan se på den arkaiske læringsmodellen som en forløper for innovasjon i moderne foretak • Globalhistorisk utfordring: Hvordan klarte Europa å passere Kina i økonomisk utvikling – en gang på 1400-1700-tallet? • Var det 1592 (Columbus «oppdaget» Amerika) – og den påfølgende koloniseringen som gjorde Europa rikt – eller var det innovasjon hjemme i Europa?

  13. Litt globalhistorie • Eric Jones (”The European Miracle”) • I Europa fantes det innenfor et avgrenset geografisk område en felles språklig (Latin) og verdimessig (Kristendommen) ramme, og gitt stor topografisk variasjon et stort mangfold av erfaringer, løsninger, redskaper, kunnskaper • Samtidig fantes det mange grenser: annerledesheten og annerledestenkningen kunne ikke utryddes. Ikke på noe tidspunkt fantes det et («Chinese style») keiserdømme som kunne utrydde alle bærere av annerledestenkning, alle som tenkte utenom de keiserlige standardene • Viktige bærere av kunnskap og entreprenørskap (over grensene), var flyktninger, lærlinger, studenter, krigsfanger, jøder, dissentere (kvekerne i Den industrielle revolusjon)

  14. Innovasjon og entreprenørskap • En innovasjon innebærer aldri å finne opp noe helt fra bunnen av – det er alltid en kombinasjon av noe som er kjent her og noe som er kjent der • Ingen oppfinnelser kommer fra folk som står helt alene – det foregår alltid en interaksjon i utviklingen av entreprenørskap og oppfinnelser • Oppfinnelser og entreprenørskap er i liten grad planleggbart – entreprenørskapsutfordringen er en «intuitiv» (ikke analaytisk) oppgave: • Kan ikke spesifiseres på forhånd • Forutsetter improvisasjon/intuisjon underveis • Vi vet ikke på forhånd hva vi trenger å vite eller hva som må gjøres for å løse oppgaven

  15. Den intuitive søken Kognisjon: Tenkning, læring, hukommelse Meta-kognisjon: Måten vi tenker og lærer om tenkning og læring Erfaring: Noe mer enn en opplevelse – noe som forandrer vår før-forståelse Meta-kognitiv erfaring: Opplevelser som åpner opp helt nye horisonter, f.eks. en omvendelse Meta- kognitive erfaringer Søke- horisont Tid

  16. Fra entreprenørskap til sosialt entreprenørskap Hva er det som gjør at noen i stedet for, eller i tillegg til kommersielt entreprenørskap, satser på sosialt entreprenørskap? Hvorfor blir folk misjonærer? Hvorfor søker vi ikke alltid de best betalte jobbene, de mest «lovende» karrierene? Mening og livsinnhold – for meg? (Bedre enn penger – men fremdeles: «What is in it for me»?) Empati, medfølelse – jeg gjør det jeg gjør for den andre uansett om det gir livsinnhold for meg eller ikke (sterkere!) «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tilgift» - Hvordan være målrettet hvis vi egentlig er mest opptatt av «alt dette», men ikke kan oppnå det uten som en «tilgift» Den sosiale entreprenøren er en som tør å gi slipp på «alt dette»

  17. Noe mer enn en metode Den intuitive søken: Det finnes ingen metode for intuitive prosesser Ordetmetode(meta hodos - ”etter veien”) betyr å følge (den ferdig opptrukne) veien - noen må ha funnet veien først (Når vi følger metoden, kan vi opptre målrettet!) Intuitive prosesser, improvisasjon, «teoribygging i praksis» og sosialt entreprenørskap dreier seg som å gå opp nye veier... Legge ut på det jeg (med vismannen Solon) har kalt ”Reisen for theoria’s skyld” Theoria-modellengjelder også for etikken, for hvordan vi kan lære å bli gode mennesker!

  18. Noen metaforer • Jazz-bandet • Teatersport – «Second City Theatre» i Chicago • Med Internet utvides kontakten til et bredere publikum • Hva har en million giraffer til felles med virtuelle team? • Ola Helland, Kristiansand, veddet med sin venn, Jørgen Skauge, på at han på to år skulle få inn en million tegninger av giraffer (tegnet, sydd, modellert, bygget eller satt sammen – ikke datakonstruert). Etter 440 dager var en million tegninger på plass. Jørgen måtte ut med ei kasse øl. Ola oppnådde noe han vil fortelle sine barnebarn om • Google tjener store summer på at folk liker å bidra. Verdens største leksikon (Wikipedia) skrives gratis…. • Hva med å lage «autopoietiske forretningsmodeller» for sosialt entreprenørskap?