1 / 8

SPRÅKHISTORIE

SPRÅKHISTORIE . 1900-1940. Dette har skjedd:. Ivar Aasen: B ygdedialektene . Knud Knudsen: Bygg vidare på dansk-norsk og fornorsk gradvis! 1885: Jamstillingsvedtaket sidestilte riksmålet (bokmål) og landsmålet (nynorsk). Noregs Mållag vart skipa i 1906 (landsmåltilhengjarane).

pink
Download Presentation

SPRÅKHISTORIE

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. SPRÅKHISTORIE 1900-1940

  2. Dette har skjedd: • Ivar Aasen: Bygdedialektene. • Knud Knudsen: Bygg vidare på dansk-norsk og fornorsk gradvis! • 1885: Jamstillingsvedtaket sidestilte riksmålet (bokmål) og landsmålet (nynorsk). • Noregs Mållag vart skipa i 1906 (landsmåltilhengjarane). • Riksmålsforbundet vart skipa i 1907 (riksmåltilhengjarane).

  3. RETTSKRIVINGSREFORMEN AV 1907 • 1907 - elevar måtte ha eksamen i sidemål. • Landsmålet i framgang. Riksmålsfolk uroa • Løysing fornorske etter Knud Knudsen sine prinsipp. • 1907-reforma bygde derfor på ”den danna, norske daglegtalen”. Ikkje den danske!

  4. Døme på endringar i riksmålet i 1907-reforma • Harde konsonantar erstatta mjuke drepe (før: dræbe), ut (før: ud) • Nye fleirtalsformer i substantiv hester (før: heste) • Verb i fortid (preteritum) vart forenkla kaste (før: kastede) • Ein del valfrie former fader/far, blive/bli, hoved/hode

  5. Målstriden • Etter unionsoppløysinga i 1905 hardna målstriden til. • Strid mellom land og by, bønder og embetsmenn. • Styresmaktene ville at landsmålet og riksmålet skulle bli enno meir like. • I 1917 kom ny rettskrivingsreform med enno meir lik rettskriving.

  6. Døme på endringar i 1917-reforma • Riksmål: • Dobbelkonsonant i slutten av ord med kort vokal rygg (før: ryg) • Fleire ord skulle ha nn og ll i staden for nd og ld full (før: fuld), mann (før: mand) • Valfrie former stein eller sten, bygda eller bygden • Landsmål • Nokre endringar av vokalarleva (før: liva) • Stum d vart sløyfa i nokre ord li (før: lid), brei (før: breid) • Valfrie former sola eller soli, kaste eller kasta

  7. Stadnamn blir fornorska • Mange stadnamn med dansk utforming fekk no nye namn. Fylker: • Bratsberg blei til? • TELEMARK • Søndre Bergenhus blei til? • HORDALAND Byar • Kristiania blei til? • OSLO • Fredrikshald blei til? • HALDEN • Trondhjem blei til? • NIDAROS

  8. Samnorsktanken • Styremaktene ville i 1930-åra gjere nynorsken og bokmålet enno likare. • Rettskrivingsreform i 1938! • No fekk vi hovudformer som var påbodne i lærebøker. • Og sideformer som elevane kunne bruke. • Bokmålfolket protesterte KRAFTIG!0 – 1.35 • Så kom 2 verdskrig, og målstriden blei sett på vent.

More Related