1 / 23

NORR N LITTERATUR

OPPHAV. Litteraturen har blitt til i muntlig formNedskriving 1100

paul2
Download Presentation

NORR N LITTERATUR

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. NORRØN LITTERATUR Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca. 700 - 1300

    2. OPPHAV Litteraturen har blitt til i muntlig form Nedskriving 1100 – 1200-tallet

    3. SJANGRE LYRIKK Eddakvad: Gudedikt/mytologi og heltedikt Skaldekvad

    4. EDDAKVAD Kjente kvad: Trymskvadet/Voluspå/Håvamål

    5. KJENNETEGN, GUDEDIKT Ukjent forfatter Inneholder myter og sagn Ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men handler om ”gamle dager” Enkel stil, enkle bilder Bokstavrim Flesteparten skrevet ned i ”Den eldre edda”

    6. KJENNETEGN, HELTEDIKT Handler om gamle germanske helter Form: Som for gudediktene

    7. Øvinger i norrønt, SPRÅKLINJER Videoen på neste lysbilde er hentet fra Arne Torps hjemmeside

    8. Atlekvadet er et fellesgermansk heltedikt, her på urnordisk:

    9. SKALDEKVAD Kjent forfatter Handler om forfatterens nåtid Hylling av konger og andre stormenn Skrevet for at begivenheter skulle bli husket

    10. SKALDEN Ansatt hos en høvding eller konge. Oppgave: Sikre ettermælet til oppdragsgiveren Brukt som kilder hos Snorre

    11. Kjente skalder: Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind Skaldespille (920 -990) Islandske: Egil Skallagrimsson (910 – 990) Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad)

    12. Et eksempel ”Lenge før - da han var bare syv år gammel - hadde Egil drept sin første mann. På vinterstid pleide folk i de dager å spille knattleik, et slags ballspill. Egil spilte mot Grimur Heggson som da var elleve år - og tapte. Tordur Granason som var femten år gammel, ga da Egil en øks. Egil plantet øksa rett ned i Grimurs hode, så hjernemassen tøt ut. Egils foreldre syntes ikke å bry seg om at sønnen hadde begynt å drepe folk. Faren reagerte knapt, mens moren sa at sønnen hennes ville bli en stor viking, og når han ble gammel nok, burde han få et skip slik at han kunne dra på plyndringstokt til andre land.” Wikipedia  

    13. Egil Skallagrimson: Mor min hun det mælte at til meg man skulle kjøpe fartøy og fagre årer - - fare bort i vikingflokk, stå i stavnen opp, styre skipet gode, holde så til havns, hogge folk for fote !

    14. KATEGORIER Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer) Flokk (litt simplere) Nidviser (spottevise) Kjærlighetsviser

    15. PROSA

    16. PROSA Ættesagaer Kongesagaer Fra Harald Hårfagres saga: Den yngre edda Kongespeilet Annen hofflitteratur Fornaldasagaer

    17. Fra Arne Torps hjemmeside. Opplesing fra ”Konungs skuggsjå”

    18. ÆTTESAGAENE Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200-tallet som beskriver hendelser som skjedde i vikingetiden ca. år 850-1000.

    19. TEORIER OM SAGAENE Folkkloristisk teori: sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie) Litterær teori: sagaene er diktning (litteratur)

    20. ÆTTESAGAER, KJENNETEGN Beskriver et nybygger- og ættesamfunn Mannsideal: styrke/handlekraft/vold blir dyrket Kvinner er nevnt i mindre grad, men de kan yppe til strid Frampek/lagnadstro: Drømmer kan åpenbare deler av framtiden

    21. SAGASTIL, GENERELT Sagafortelleren vil være underholdende Vekt på dramatiske hendinger Gjør krav på å være objektive og sanne Innledes som regel med en oversikt over ætten (ættesaga), oversikt over ætten til hovedpersonene i de enkelte kapitlene (kongesagaen) Autoral, refererende synsvinkel Personskildring: Ytre skildring: Handling, replikker, utseende, ikke følelser

    22. Ordknapp fortellerstil: "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes Underdrivelse:en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner) "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene” (Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk) Enkel setningsoppbygging, sideordning vanlig, lite bruk av adjektiv.

    23. Språket forandrer seg, fra Arne Torps hjemmeside:

More Related