Arne Trageton: skrive seg til lesning - PowerPoint PPT Presentation

ostinmannual
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Arne Trageton: skrive seg til lesning PowerPoint Presentation
Download Presentation
Arne Trageton: skrive seg til lesning

play fullscreen
1 / 28
Download Presentation
Arne Trageton: skrive seg til lesning
377 Views
Download Presentation

Arne Trageton: skrive seg til lesning

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

    1. Arne Trageton: skrive seg til lesning IKT i smskolen

    2. Noen pedagogiske grunnsyn Behaviourismen (Skinner) og tradisjonell skole: lrer og lrebokstyrt eleven som konsument individuelt arbeid formidling av informasjon tett relasjon til pensum prver med vekt p gjengivelse rett svar

    3. Noen pedagogiske grunnsyn Konstruktivismen (Piaget) tett relasjon til elevenes forkunnskaper bearbeiding av forestillinger aktiviteter tett relatert til primre kilder tester med vekt p adekvat forstelse resonnering med begreper individuelt arbeid

    4. Noen pedagogiske grunnsyn Sosialinteraksjonistisk lringssyn (Vygotsky) klasserommet som lringsfellesskap lringsfellesskapet som produsent av kunnskap aktiviteter tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv problem- og aktivitetsorientert undervisning resonnering med begreper i ulike lringsfellesskap systematisk arbeid i grupper ikke tester, men tilgang p informasjon som m omformes ved hjelp av refleksjon i lringsfellesskapet

    5. Pedagogiske grunnsyn i lreplanene Mnsterplanen av 1974: Pvirket av Piagets tenkning: Eleven konstruerer sin egen kunnskap Mnsterplanen av 1987: Pvirket av Vygotskys tenkning: Eleven er et sosialt vesen, og kunnskapen blir til i et sosialt fellesskap

    6. Pedagogiske grunnsyn L97: Enda sterkere sosialinteraksjonistisk grunnsyn: Eleven og barnegruppa i sentrum, der klasserommet er et rom for lringsfellesskap. Elevene skal eksperimentere, iaktta, studere, leke, samtale, diskutere, delta, vurdere, observere, underske, undre seg over, utfolde seg osv

    7. IKT i norskfaget i L97 Ny teknologi har skapt nye former for kommunikasjon. Skrift, tale, bilete og lyd blir integrert gjennom informasjonsteknologien Opplringa i morsmlet m ruste elevane til mte informasjonsteknologien som kreative og kritiske brukere. Elevene arbeider med munnlege og skriftlege tekstar, bilete, biletemedietekstar og elektroniske tekstar (L97:113-115)

    8. L97, IKT, lese og skrive 1-4. klasse: Dei skal bli fortrulege med bruke informasjonsteknologi 1. klasse: delta i skriftsprkstimulerande leik ta bokstavane i bruk i eigen takt f hjelp til skrive ned noko dei seier oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping)

    9. L97, IKT, lese og skrive (forts.) 2. klasse bruke bokstavane og gradvis erobre lese- og skrivekunsten ta i bruk samanhengande skrift leike p datamaskin, skrive og teikne 3. klasse () skrive, til dmes p datamaskin 4. klasse () skrive nokre tekster p data

    10. Begrepene CAI og CSCL CAI = Computer-Assisted Instructions behavioristisk lringsyn programmert instruksjon eleven som konsument lring sett som passiv tilegning

    11. Begrepene CAI og CSCL (forts.) CSCL= Computer-Supported Collaborative Learning sosialinteraksjonistisk lringssyn lring er en prosess i et praksisfellesskap tyngdeforskyvning fra eleven som konsument til eleven som produsent prosesskriving p datamaskin blir sentralt verkty

    12. IKT i skolepraksis Den teoretiske forskningsdiskusjonen er dominert av ulike CSCL tilnrminger, men praksis i grunnskolen er likevel dominert av drill og rutineprogram (CAI) Datasttta lring i Norge og internasjonalt er blitt lagt mest vekt p fra ungdomstrinnet til universitetsniv Lite fokus p pc-skriving p barnetrinnet og nesten ingen forskning ( se side 43-44)

    13. Kritisk blikk p eleven som konsument-tenkningen og IKT Pedagogisk programvare som tar utgangspunkt i elevens som konsument kan se ut til ha minimal lringseffekt (Healy 1999) s. 45 Synker kreativiteten hos ungene ved overforbruk av denne type programvare? s. 46 Kan skolen ved satse p slik programvare vre med p forsterke konsentrasjonsvansker? s. 47

    14. Kritisk blikk p eleven som konsument-tenkningen og IKT (fortsetter) Forskning i r 2000 konkluderte med at Lek og lr-programma : representerte en samling usammenhengende aktiviteter stort sett ikke var laget spesielt for skolebruk utlste tilfeldig gjettelek (rett-galt, hyre-venstre osv) var mekaniske, trente motorikk og minne, men ikke kreativitet, fantasi, resonnement og refleksjon var mer tidsfordriv og sysselsetting enn lring (s. 48) Eksemplet Krakkel Spetakkel s. 50

    15. Finnes god pedagogisk programvare+ Det finnes () mange dataspill som er utviklet med tanke p styrke assosiasjonene mellom bokstav og sprklyd, og slike spill kan vre nyttige for enkelte elever. MEN: () de frreste spillene gir mulighet for bruke ordene i meningsfulle sammenhenger. vingsoppgaver p datamaskin kan derfor fort bli mekanisk trening, uten srlig nytteverdi for den skriftsprklige utviklinga (Engen 2002:48)

    16. Eleven som produsent Larsen (1998): IT og nye lreprocesser: IKT-teknologien kan vre til stor hjelp for revolusjonere den konservative danske skolen, men da m vi konsentrere oss om verktyfunksjonen.

    17. Eleven som produsent (forts) Verktyprogram Vi trenger program for videnskabende brn som produserer, videreutvikler og formidler til andre egen kunnskap:

    18. Eleven som produsent (forts) Coopers regler for god databruk i skolen: Bare verktyprogram - ikke edutainment-program Ingen Clip-Art Bort fra toppstyrt modell med fastlagt pensum, lrebker og pedagogisk programvare Hovedvekt p utvikle tenkning og problemlsning Elever som veiledere - eleveksperter Vanlige lrere, ikke IT-spesialister (side 53)

    19. Er Internett et godt verkty do surfing and learn nothing (Healy 1999) Nettet domineres av porno og reklame Elevene m kunne: sortere ut relevant informasjon skille kritisk mellom informasjon, pvirkning og propaganda Trageton: Skal ein ha utbytte av internett, m skrive- og lesenivet i lpet av smskolesteget hevast kraftig. Dette er den fundamentale IKT-oppgva dei fire frste ra (s. 56)

    20. Tekstskaping p pc i begynner-opplringa Barn som skriver seg til lesing trenger enkle dataverkty for bli produsenter av egne meninger. som blir uttrykt i en sosial kontekst ut fra egne, konkrete erfaringer innenfor den temabaserte lringa (side 57)

    21. Fordeler med tekstskaping p pc i begynneropplringa Tastaturet: er et godt verkty for lre seg grunnsteinene i skriftlig kommunikasjon gjr at kapasiteten i hyre hjernehalvdel blir bedre utnytta? Praktisk redskap som kan forsterke vekten p friskriving: Pc-tekster er lettere lese og tolke lettere endre (POS) lettere arkivere (mappeskriving) Sosiokulturelt samspill: To elever framfor hver datamaskin forsterker interaksjonen elev-elev-lrer og stimulerer den muntlige dialogen om barns tanker

    22. Utforming av fysisk lringsmilj Ulemper ved datalab: etablerer IT som eget fag reflekterer et tradisjonelt lringssyn opplringa blir konsentrert til en eller noen f faste timer i uka der alle elevene ofte gjr det samme

    23. Utforming av fysisk lringsmilj (forts.) Datamaskinene br inn i krokinndelte klasseromsom som gir mulighet for stasjonsarbeid Pargrupper som samarbeider ved datamaskinene Lreren m ha mulighet for f yekontakt Barna br st og skrive bra for kroppen letter turtakinga stimulerer ikkeverbal kroppskontakt sparer stoler og plass

    24. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Foreldreinformasjon: tverrfaglig, temaorganisert lring dataskriving som lek for lre pc tilgjengelig p lik linje med byggeklosser, spill, fargeblyanter osv korte perioder med pc-skriving, 1-2 timer i uka

    25. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Bokstavtest Bokstavkunnskap ved skolestart er den faktoren som i strst grad predikerer lesenivet i 1. klasse Viktig ta en bokstavtest ved skolestart Ny bokstavtest fr sommerferien Hvordan skal bokstavtestene gjennomfres?

    26. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Alfabetplassering i klasserommet Store og sm bokstavtyper i alfabetisk rekkeflge skrevet i Times henges opp flere steder i klasserommet Alfabetet klistres p alle arbeidsborda Det br ikke vre ferdige illustrasjoner til bokstavene Nr barna selv lager illustrasjoner til bokstaver og ord, sikrer en samsvar mellom bokstav, ord og bilde for det enkelte barnet

    27. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker ta bokstavene i bruk i egen takt (L97) Barn produserer hundrevis av bokstaver p tre til fire minutter Disse bokstavarka gir arbeid i mange timer etterp, p jakt etter og telle antallet av en bestemt bokstav Halvparten av de registrerte tekstene var bokstavrekker derfor er egenproduserte bokstavbker viktige

    28. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker (fortsetter) Hvorfor kan egenproduserte bokstavbker vre bedre enn kommersielle? Den formelle bokstavinnlringa hndskrivebokstaver utsettes til 3. klasse. Effektivt la barna leke seg frem til sitt eget touch-system Strrelse 20 eller mer, ikke bry seg om tekniske finesser

    29. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 2. Bokstavrekker + fornavn Navnene til elevene er de frste orda som dukker opp. Fordel med navna til barna verst p arka for holde styr p utskriftene

    30. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Hvordan holde p interessen hos den som ikke skriver? Hyppige skriveskift Gi konkrete arbeidsoppgaver til den som ikke skriver: lese opp navn p bokstavene som skrives si lyden p bokstavene som skrives passe p at den som skriver bruker alle fingrene osv

    31. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 3. Bokstavrekker representerer en fortelling Eleven skriver hemmelig skrift Eleven dikterer til lreren Lreren skriver ned p pc helst touch-meoden linjeskift for hver setning ikke for langt Lreren og eleven leser fortellingen hgt sammen, mens lreren peker p ord etter ord

    32. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 4. Enkeltord pluss bokstavrekker representerer en fortelling Eleven klarer ofte ved litt hjelp av lrer/medelev formulere noen nkkelord, mens resten av teksten er i hemmelig skrift P dette stadiet er eleven moden for lage ordbker

    33. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 5. Ordbker Egenproduserte, individuelle ordbker med personlig vokabular ut fra den enkeltes elev interesser og begrepsforstelse Produksjon av ordbker er en fin overgang til mer komplekse tekster De frste ordbkene kan best av nkkelord i fortellingene eller ord de komme p Neste skritt blir lage ordbker der alle orda begynner p samme bokstav

    34. Temaorienterte tekster Gjennom lek med tastaturet har mange barn skrevet seg til lesning alt til jul i 1.kl. Gradvis vil enkle tekster reflektere det fellestemaet klassen har

    35. Kjttmeis-tekst 1 Nr: Juletider 1. klasse Tema: Dyr og fugler Sjanger: Brevskriving Sprklige trekk: Invented spelling Dialekt Orddeling

    36. Hva med hndskriften? Ungene bruker blyant til uformell hndskriving hele tida, men den formelle opplringa i hndskrift er utsatt til tredje klasse Finmotorikken bli i stedet utviklet med alle tegningene som ungene lager fr eller etter hver maskinskrevne tekst

    37. Sprkvask eller ikke sprkvask? Mange er redde for at lesing av ikke-normalisert sprk vil feste seg De som er i mot sprkvaske mener at det er lettere lese lydrett sprk og dialektuttrykk Noen mener sprkvask er nedvurdering av elevenes dialekt

    38. Kjttmeis-tekst 2 FRA EMILY EG HAR TAT LAGT KJTTMEISKORN NE P GLVE DKE M SPISA TE DKE E KJEMPEGODOG METTE SLIK AT DKE KAN FLY DER DKEVIL. HELSING EMILT

    39. Startfasen i 2. klasse Bokstavtestane fr slutten av 1. klasse (vil) normalt syne at barna kan dei fleste store og sm bokstavane. Det vert lite motiverande dersom elevane skal bruke tid p lre seg ein og ein bokstav i same takt, nr dei kan dei fleste bokstavane fr fr. I stedet m barna f supplerande bokstavtrening p de f bokstavene de ikke kan fra fr. Trageton (s. 115)

    40. Startfasen i 2. klasse Kva skal pc-barna gjere? Svaret er enkelt: halde fram med skrive og lese med utgangspunkt i det nivet kvar elev str p Skrivegleda og leslysta eksploderer i byrjinga av 2. klasse. (Trageton s. 116)

    41. Lesevansker Hva med de svake elevene? Det er i andre klasse ein byrjar snakke om dysleksi og lesevanskar Diverre kan faktisk ei uheldig utfrt formell spesialtrening fre til at desse elevane pdreg seg svekka sjlvtilit og forsterking av lesevanskane I srleg grad br dei skalla svake elevane f ekstra sttte til skrive ned sine spanande historier og lre lese med utgangspunkt i desse. (Trageton s. 116)

    42. Lrerens rolle Korleis skal lraren rekke vere stttande stillas (Bruner 1985) for 28 elevar? Pargruppa p hver datamaskin gjr at elevene avlaster lreren ved vre hjelpelrere for hverandre Lraren si viktigaste oppgve er organisere for maksimal lring

    43. Sjangrer i 2. klasse? Trageton har valgt konsentrere seg om: brevskriving dikt avislaging lesebokproduksjon

    44. Brevskriving Brevskriving med pc gjr det lettere for andreklassingen skrive selv Reel mottaker stimulerer skriveprosessen og trener mottakerbevistheten Dersom pc-en ikke er ledige, kan barna skrive for hnd En viss skepsis overfor e-post (s. 126)

    45. Avislaging Lang og god tradisjon i skolen Layout-messig har pc-produsert avis store fordeler Viktig publisere avisene L97 nevner frst avis i 6. klasse. Hvorfor skal andreklassingene vente s lenge med publisere meningene sine? Avisarbeid i 2. klasse stimulerer ei mengd munnlege samtalar og diskusjonar som lftar sprknivet oppmuntrer til prosessorientert skriving skaper konstruktivistisk lringsmilj med klasserommet som lringsfellesskap

    46. Lesebokproduksjon Nr vi vet at barn har mange og varierte behov for bker og tekster, er det naturlig sprre: Hvem trenger egentlig spesielt tilrettelagte bker og arbeidsbker i den frste leseoplringa. I mange tilfeller blir disse bkene for vanskelige for de svakeste elevene, og mange av de flinke leserne finner de kjedelige. (Engen 2002)

    47. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet: Lesebokproduksjon var den mest populre skriveaktiviteten i 2. klasse Lesebkene er produsert av enkeltelever, forfatterpar og klasse Stor variasjon i sjangrer, men balanse mellom sakposa og skjnnlitteratur Stor temaspredning, men alt er fra sjuringens interessefelt

    48. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet (forts.): De fleste tekstene har hovedvekt p lydrett, fonologisk niv, men er p vei mot ortografisk skriftsprk Dialektinnslag er sterkt til stede Det mangler ofte stumme lyder Dobbelkonsonanter er fravrende

    49. Sprkvasking? S JIK HO JEMIJEM OG JORDE ISTAN TIL SELSKAPE NOR DIKOM SO GJEKK HO HEIM IGJEN OG GJORDE I STAND TIL SELSKAPET NR DEI KOM