1 / 8

VERDALSRASET.

VERDALSRASET. DET STØRSTE KJENTE LEIRRASET i NORGE. 19.MAI 1893. Fakta om raset. 116 mennesker omkom. 3 kvadratkilometer raste ut. 55 millioner kubikkmeter masse raste ut. 9 kvadratkilometer ble dekket av rasmassene. Verdalen i 1890- åra. Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

osanna
Download Presentation

VERDALSRASET.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. VERDALSRASET. DET STØRSTE KJENTE LEIRRASET i NORGE. 19.MAI 1893.

  2. Fakta om raset. • 116 mennesker omkom. • 3 kvadratkilometer raste ut. • 55 millioner kubikkmeter masse raste ut. • 9 kvadratkilometer ble dekket av rasmassene.

  3. Verdalen i 1890- åra. Stiklestad Nasjonale Kultursenter • 800 innbyggere på tettstedet. • 6000 innbyggere medregnet omlandet. • Skogbruk og jordbruk. • Et samfunn i overgang fra naturalhushold til pengehushold.

  4. Hendelsesforløpet. • Verdalsraset startet opp ca. kl. 0030 natt til 19. Mai 1893. • Det gikk tre ras med kort tid mellom. • Mange omkomne. • Hovedveiene i bygda ødelagt. • Nytt ras 6. Sept. Historisk institutt.

  5. Redselsfulle opplevelser. • Folk satt isolert på ”øyer ” ute i leirhavet. • Folk klamret seg til taket på husene. • Mange ble sperret inne i hus hvor vegger og tak raste ned. • Mange ble nesten begravd. Jordras i Norge.

  6. MIRAKULØSE REDNINGER. Nord Trøndelag Fylkesbibliotek. • Folk ble reddet fra drivende hustak. • Mange ble trukket med mye besvær opp av leirmassene. • Det ble bygd mange provisoriske ”bruer” for å komme ut til folk som satt i leirhavet. • Mange deltok i reddningsarbeidet med livet som innsats.

  7. Gjenvinning av rasområdet. • Dalbotnen lå dekt av et 6-8 meter tykt leirlag. • Hus, jord og skog lå hulter til bulter. • Planmessig dyrking av området kom i gang etter 3- 4 år. • Tidlig på 1900-tallet var ca 700 mål dyrket. • Skogen gjorde også sitt inntog. • Etter noen tiår sto olderskogen tett.

  8. Slitet ga resultater. I dag framstår Raset og Nessleiret som fruktbare og veldyrkede landskap. Sårene etter dommedagsnatta er grodd. Det har kostet blodslit og forsakelse. Men pågangsmot, opptimisme og innsatsvilje forvandlet området til nye grender med vakre og velstelte gårder. Tilbake til hjemmesida

More Related