Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT

1. Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT?1)Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT • Øyvind N.Nøhr • Høgskolen i Lillehammer • Avdeling for helse- og sosialfag

3. Mer info: • http://ansatte.hil.no/oyvindn • Oyvind.nohr@hil.no • Øyvind Nøhr, HiL • 2626 Lillehammer • Tlf: 61288089

4. Litteratur/kilder • Kurt Wissendorf Møller: Ældrepædagogikk – et postindustrielt design • Loeng m.fl: Voksenpedagogikk i kompetansesamfunnet. Læringsforlaget • Oddgeir Synnes: Hva er eldrepedagogikk? Norsk pedagogisk tidskrift 1/2002

5. Disposisjon • Om pedagogikk,andragogikk og gerogogikk • Begrepet eldrepedagogikk, modeller og definisjoner • Hvorfor eldrepedagogikk? • Trenger eldre en egen pedagogikk? • Om Prosjekt eldrepedagogikk i Bergen • Eldres opplæringsbehov • De kompetente eldre – GIKT prosjektet • Den digitale kløften • Hva skal eldre bruke IKT til? • Opplæringspakker • Nettbaserte studier • sommerskoler

6. Gamle mennesker har mer erfaring. De forstår ting som sitter langt inni sjelen og lyser på en måte opp hverdagen.Anna 7 årHvor lang er rugetiden?Gamle damer legger ikke egg. Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil si at de ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og varer til middelalderen. Johannes, 8 år

7. Pedagogikk • Andragogikk • Gerogogikk • (3 sider av samme sak?)

8. PEDAGOGIKK • Lede eller være en leder for barn i læringsprosessen • Læreren i fokus • Den ledende • Har kunnskapen

9. LÆRERSTYRT LÆRING • Å bli undervist • En følelse av å: • Motta noe • Få noe tilført

10. Selvstyrt læring. Selvstyrt læring beskriver en prosess der det enkelte individ tar initiativet til å diagnostisere sitt lærebehov - sette læringsmål, identifisere menneskelige og materielle ressurser for læring, velge og implementere lærings- strategier og evaluere læringsutbyttet – alene eller med hjelp av andre (Knowles 1975).

11. ANDRAGOGIKK • Lede mennesker, voksne = hjelpe voksne å lære • Likeverdige partnere

12. Gerogogikk-Eldrepedagogikk Den del av voksenpedagogikken som er rettet inn mot eldre

13. ”Den som inte ändrar sig blir en annan!”

14. Barn har lyst til å lære hva som helst Eldre: Hvorfor skal vi nå lære dette her? Drøft!

15. Definisjoner av eldrepedagogikk – gerogogikkEva Bonde Nielsen – Vagn Rabøl Hansen (1993)1) Almenn pedagogikk – medvirke til at eldre skal fortsette sin personlige utvikling gjennom tilrettelegging av meningsfulle psykiske og fysiske aktiviteter2)Spesialpedagogikk – kompensatoriske tiltak for å muliggjøre en fortsatt utvikling, og som bryter med forestillingen om at alderdommen er sykdom og forfall3)Sosialpedagogikk – Fungere som psykisk støtte i krisesituasjoner og store rolleforandringer som eldre kan oppleve

16. Supplert av Kurt Wissendorf Møller (2000) Kulturbasert eldrepedagogikk – pedagogikk som tar hensyn til eldres levde liv, og de kulturer de har vært en del av ”Eldrepedagogikk er et forsøk på å anvende hva en til enhver tid vet om aldring og utdanning for å øke antall sunne og produktive år og bedre livskvaliteten for eldre.” (Peterson 1990)

17. 3 Eldrepedagogiske modeller

18. Barnepedagogikkens innsatsområder • Allmenn pedagogikk (kollektivt innrettet) • Utvikling av normativitet gjennom Utdannelse og Oppdragelse Nytte moral Ferdigheter verdier Spesialpedagogikk Sosialpedagogikk

19. Eldrepedagogiske perspektiver på almenn,spesial- og sosialpedagogikk

20. Møller 2000 s. 19

21. Synnes 2002: Utvidet eldrepedagogikk begrep Eldrepedagogikk på 2 plan: 1En pedagogikk som kan forløse og framelske eldre sine evner, talent og muligheter. Def. av eldrepedagogikk med inndeling i alemennpedagogikk,sosialpedagogikk og spesialpedagogikk fungerer oki til dette. EEn eldrepedagogikk som er innrettet overfor samfunnet og de yngre generasjonene. En oppdragende pedagogikk overfor de som ikke evner å se eller ikke evner å prioritere potensialet og mulighetene i de eldre generasjonene.

22. Hvorfor eldrepedagogikk? • Den demografiske utviklingen • Eldre har store muligheter for læring og utvikling • Vellykket aldring • Oppfyller det menneskelige potensialet • De fleste universitet i Kina er lagt opp for at eldre skal studere der

23. Perspektiv • Eldrepedagogikken skal forholde seg til livslang læring • Enkelte har behov for vedlikeholdelse av allerede innlærte ferdigheter eller gjenlæring av ferdigheter • Eldrepedagogikken oppgave er å støtte opp under eldres fortsatte utvikling

24. Horisontalt og vertikalt perspektiv • Vertikalt – læring på mange nivåer, fra uformelle kurs til universitetsstudier • Horisontalt – omsorgsmessige forhold som inngår som vilkår i forbindelse med læringen

25. Pedagogiske utfordringer Vedlikehold av eksisterende viten er et avgjørende fundament for at ny læring skal forbindes med eksisterende hukommelsesspor Jo mer man vet jo lettere er det å lære enda mer Hjernen må utfordres med stadig ny læring Fysiologiske forandringer og kulturbestemte forutsetninger er avgjørende for mulighetene for livslang læring Må man da lære hele tiden?

26. 4 områder for læring • Learning to know • Learning to do • Learning to live together • Learning to be • Eldrepedagogikken må arbeide for å skape arenaer for kontakt mellom eldre og resten av samfunnet (Hagestad 1998)

27. Trenger vi eldrepedagogikk? • Kritikk: • Ingen kobling mellom alder og kognitive forhold, eldre trenger ingen egen didaktikk • Bør se på alderskohorter som hele tiden vil endre seg mht. sosial og kulturelle bakgrunn etc. • Svensson mener at eldrepedagogikken må være å undersøke eldre sine muligheter for læring med basis i kohortene, eldre sine kognitive muligheter, eldre sine interesser for læring, motivasjon etc.

28. Motkritikk: • Kritikk kommer ikke fra pedagoger men fra psykologer og gerontologer • Pedagogikk er ikke det samme som didaktikk, om didaktikk er pedagogikk • Pedagogikken som disiplin inneholder pedagogisk filosofi,pedagogisk sosiologi,praktisk pedagogikk, pedagogisk psykologi • Samfunnet trenger en eldrepedagogikk for å sette fokus på eldres evner, potensiale og interesse.

29. Intelligens, hukommelse og læring Vår viten om eldres læring er ikke særlig omfattende ”Use it or loose it! Et lite historisk tilbakeblikk

30. F U N K S J O N Bakketoppsmetaforen Alder

31. Aristoteles (384 - 322 )

32. ARISTOTELES GERONTOLOGI 1. Naturens prosesser er hensiktsmessige og tjener et høyere formål 2. Kroppen når sin høyeste utvikling i 30-35 års alderen 3. Sjelen når sin høyeste utvikling omkring 49 år 4. Sjel og legeme er snevert bundet sammen 5. Med alderen opphopes våre feil

33. 6. Livskraften (i hjertet) er å sammenligne med en ild som brenner. Å holde ilden live krever en vedvarende nedkjøling av kroppen. 7. Evnen til nedkjøling svekkes med alderen (da alderdommen i seg selv er kulde 8. Ilden kan gå ut av seg selv (ved naturlig død) eller ved å bli blåst ut økt kraftforbruk) 9. Alderdommen innebærer en uttørring av kroppen. 10. Avsondring av sekreter fører til en raskere uttørring (f.eks. ved seksuell aktivitet)

34. Sol Seim (1913 – 2000)

35. F U N K S J O N Psykologisk aldring Nå Før Alder

36. Eldres opplæringsbehov: • Det kan være mange årsaker til at eldre har et opplæringsbehov: • 1)      Den første er knyttet til søken etter informasjon og kunnskap som kan bidra til mestring Kontroll over egen livssituasjon. informasjon om rettigheter kan falle inn under denne kategori. • 2)      Når en søker opplæring ut fra interesse for og glede over selve aktiviteten, forståes dette som uttrykk for ekspressive behov.

37. 3)  En tredje begrunnelse for kurs og opplæring er knyttet til ønske om å bidra med noe i samfunnet. Dette kan være et argument for ny læring i forbindelse med frivillig arbeid og omsorgsoppgaver. • 4)Den fjerde kategorien er knyttet til innflytelse og mulighet til å kunne påvirke verden omkring seg.

38. 5)Den femte kategorien har med transcendens og selvutvikling å gjøre. Her er økt selverkjennelse og forståelse av hvem en er det sentrale. Dette kan gjelde direkte gjennom det kursene en velger eller ved at en går opp i noe en er interessert i og prøver ut nye veier og flytter grenser. Dersom en tar disse dimensjonene som utgangspunkt for utvikling av kurs og opplæringsopplegg, er det behov for et vidt spekter av tilbud. Læring blir viktig både for å styrke individets evner til å dekke sine behov, fremme mål og ha kontroll over sin tilværelse • 6)Den sjette kategori omfatter de eldre som er en resurs for samfunnet, ved at de fortsetter som yrkesaktive i bedriften, og eller som konsulenter innenfor sitt yrke.

39. Prosjekt Eldrepedagogikk”Eldreveveven” • http://eldreveven.ivest.no/

40. GIKT prosjektet • 2 år • Del av FoU sentret på HiL • Fokus på • Eldres merverdi ved å bruke IKT • Opplæring • Seniorportal • Tilrettelegge studier på høgsk/Universitet • Sommerskoler • Samarbeid med Norsk PF

41. Hva er IKT? • IKT =Informasjons- og kommunikasjonsteknologi • Ulike former for teknologi som kan lagre, bearbeide og overføre tekst-,lyd-, og bildeinformasjon. • Teknologien kan være et medium for kommunikasjon mellom mennesker

42. Eks. på IKT • Datamaskin(PC og Mac) • Wap tlf. • Brukes til koble seg opp mot internett, bruke epost, delta i disk. Grupper, søke etter info i digitale baser. • -overføre bilder,lyd, filmer, forelesninger. Videokonferanseteknologi

43. St.meld. nr. 49(2002-2003)Breiband for kunnskap og vekst 5.sept.2003

46. Eldres bruk av IKT • Hva sier tallene oss? • Hvordan vil utviklingen bli?

49. Bruk av Internett

50. DDisse mål peker den svenske IT kommisjonen på: -         eldre kan bo hjemme lengre -         det kan bli lettere å bo på landsbygda -         mennesker med funksjonshemming kan få jobb -         utnytte den betydning IKT får for helsevesnet -         lette den offentlige forvaltning ved å ta i bruk IKT