Raset i Namsos 13.03.09

1. Raset i Namsos 13.03.09 Fylkesmannes rolle og oppgaver

4. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens rolle og oppgaver I det daglige skal fylkesmannen være: • Regional samordner innen samfunnssikkerhet og beredskap. • Veileder og pådriver overfor kommunene. • Forebyggende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. I tillegg kommer: Samordning ved ekstraordinære hendelser i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig.

5. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG 3 kongelige resolusjoner • Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard – Kgl. res. av 18.04.2008. • Atomberedskap – sentral og regional organisering – Kgl. res. av 17.02.2006. • Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred – Kgl. res. av 12.12.1997.

6. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG ”Beredskapsinstruksen” • En generell instruks som gjelder i fred, krise og krig. • Stikkord: • Generelt ansvar for samordning av samfunnssikkerhet og beredskap. • Rollen som pådriver og veileder. • Ansvar for egen beredskapsplanlegging (planverk og stab). • Om Fylkesberedskapsrådet med Fylkesmannen som leder. • Regionalt samordningsansvar ved kriser, katastrofer og ved krig og lignende forhold.

7. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG ”Samordningsinstruksen” • Gjelder kun ved kriser og katastrofer i fred. • Stikkord: • Eksisterende myndighetsforhold og oppgavefordeling endres ikke. • Kriser i fred skal håndteres på lavest mulig nivå. Ansvar for iverksetting av tiltak tilligger kommunene og regional stat. • Det etableres gjensidig kontakt mellom FM, PM, regional statsforvaltning og kommuner når krise har oppstått for utveksling av info. På bakgrunn av kontakten vurderer FM om det er nødvendig å etablere samordning. • Fylkesberedskapsrådet sammenkalles for gjensidig info og for å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes. • Lokale retningslinjer for PM og FM (Nord-Trøndelag) er utarbeidet.

8. Roller og oppgaver • I akuttfasen vil vi bistå politiet i LRS • Kontakt med kommunen og sentrale myndigheter Deretter: bistå kommunen • Tilgang til departement/direktorat • Veileder knyttet til plan- og bygningsloven • Økonomiske spørsmål

9. “Til beste for Nord-Trøndelag” Faksimile fra nettutgaven av Namdalsavisa

10. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Læringspunkter etter flommen i 2006 for kommunene: • Ha en oppdatert kriseplan. • Etablere kriseledelse tidlig for å få bedre struktur på håndteringen. • Ha bedre prosedyrer for kriseledelsen. Ledelsen av situasjonen bør styres fra en plass og alle aktører som mottar meldinger om hendelser, må benytte kriseplanens logg i større grad – med sentral ajourføring. • Behov for avløsning av sentrale personer i kommunen når krisen går over en lengre tidsperiode. • Ha flere forhåndsberedte planer og ha enkel tilgang til flomkart og kart for rasutsatte områder og utnytte de mulighetene GIS-verktøy gir. • Ha flere øvelser og sørge for å ha oppdaterte ROS-analyser. • Ha større bevissthet på evakueringsbehov for ikke-kommunale aktiviteter. • Viktig å prioritere å besøke personer som er isolert. • Forbedre informasjonsrutinene og presisere rutiner knyttet til mediehåndtering og bruk av eget nettsted. Kriseledelsen må styre informasjon til media.

11. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Forutsetninger for vellykket krisehåndtering i en kommune: • Enkel oppdatert kriseplan som kan brukes til ulike type uønskede hendelser og som er testet ut gjennom øvelser • Evne til fleksibilitet og improvisasjon ut fra situasjonen • Ordfører bør være ansikt utad. Rådmann bør være leder av kriseledelsen. • Samarbeidsvilje i forhold til alle involverte aktører • Unngå at en person i kriseledelsen får for mange roller • Kriseledelsen bør ha en person (helst lensmannen) som tar seg av kontakten med Politiet/operasjonsleder og en som har dialog med sykehuset (helst kommunelegen). • Loggføring bør foregå kontinuerlig og lenger enn man kanskje tror det er nødvendig

12. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Forutsetninger for vellykket krisehåndtering i en kommune: • Stort medietrykk - viktig å ha øvd på mediehåndtering • Mange kommuner vil ha behov for å låne kommunikasjonsrådgiver • Viktig å spille på lag med media så langt som mulig, men viktig å skjerme berørte i den kritiske fasen. • Ved situasjoner der folk må evakueres er det lurt å opprette et boligkontor • Folkemøter bra for å informere og for å gi alle en sjanse til å få stilt spørsmål. • Viktig å få på plass store ressurser til kriseteam. Nyttig med kommunikasjon gjennom sms til berørte. • De fleste kommunene i N-T er lite i stand til å utnytte digitale kart som ressurs i krisehåndtering.

13. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Forsikring og naturskade: • Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. • Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Representanter for Norsk Naturskadepool har vært til stede på de fleste folkemøtene i Namsos. • Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Slike skader er for eksempel skade på dyrka mark, veier og bruer. Statens naturskadefond gir tilskudd til tiltak etter søknad. • Orkanen i 1992: 1300 millioner på forsikring og 200 millioner på Naturskadefondet (mest skogskader) • Åknes/Tafjord: Stort sikringsprosjekt finansiert via Naturskadefondet • 184 saker ble meldt inn til Statens naturskadefond etter flomskader i Nord- og Sør-Trøndelag jan/feb 2006. Det ble gitt 6,6 mill. til N-T og 4,4 mill. til S-T.

14. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG NVEs ansvar for skredforebyggende arbeid fra 1.januar 2009: Brev fra NVE til Fylkesmennene, kommunene osv. 14.januar 2009 der det står at NVE fra 1.januar 2009 har ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Dette innebærer å yte hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåkning, varsling og beredskap. Det slås også fast at NVEs nye ansvarsområde ikke endrer på kommunene sitt ansvar for å ta hensyn til sikkerhet mot skred i arealplanlegging og i behandling av byggesaker, eller tiltakshaver sitt ansvar for sikker utbygging.

15. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG NVEs ansvar for skredforebyggende arbeid fra 1.januar 2009: • I brevet står det videre at NVE vil legge til rette for at lokale og regionale myndigheter skal ta hensyn til skredfare i sin virksomhet gjennom følgende fem tiltak: • Kartlegge og informere om fareområde • Veilede og følge opp arealplanlegging og arealdisponering • Planlegge og gjennomføre sikringstiltak mot skred • Overvåke og varsle skredfare • Gi skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner

16. FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Ansvar for håndtering av skredrisiko i følge NVE: Kommuner: har ansvar for å sette i verk forebyggende tiltak for å sikre seg mot skredulykker. Kommuner har også en viktig rolle i håndtering av akutte situasjoner og kriser. NVE: skal bidra med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåkning, varsling og beredskap. Politiet: har ansvar for å sette i verk og lede redningsinnsats der menneskeliv eller helse er truet, samt å avgrense fare/skade ved skredhendelser der liv ikke er truet, inntil annen myndighet kan overta dette ansvaret. Andre statlige etater: skal gi råd og hjelp innenfor sitt ansvarsområde. Geofaglige ekspertmiljø: kan bistå med faglige vurderinger på oppdrag fra kommuner, politi og andre. Forsikringsselskap: har ansvar for evt. taksering og erstatning ved skredskader oppstått på brann-/kaskoforsikrede objekt. For objekt som ikke kan forsikres, kan en søke Statens naturskadefond om erstatning.