helsetilstand og p virkningsfaktorer p helse s r sterdal 2013 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 27

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 - PowerPoint PPT Presentation


  • 67 Views
  • Uploaded on

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 . Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand. Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013' - nhung


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
helsetilstand og p virkningsfaktorer p helse s r sterdal 2013
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helseSør-Østerdal 2013

Befolkningssammensetning

Oppvekst- og levekårsforhold

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Skader og ulykker

Helserelatert atferd

Helsetilstand

Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved

Strategisk stab - folkehelse

Videregående opplæring

Tannhelsetjenesten

Kultur, bibliotek og kompetanse

Tallmateriale og statistikk er hentet fra:

Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009

Tannhelsetjenesten i Hedmark

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Statistisk sentralbyrå

Helsedirektoratet

Utdanningsdirektoratet

NAV

Revidert 27.06.13

forord
Forord

Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag.

Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene.

Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt sissel.loekra@hedmark.org

www.hedmark.org/folkehelse

1 befolkningssammensetning 1 1 folkemengde og framskrevet folkemengde
1. Befolkningssammensetning1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde

Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).

Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

1 befolkningssammensetning 1 2 forventet levealder ved f dsel 1997 2011
1. Befolkningssammensetning1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011

Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt.

For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.

Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0

Engerdal

(83)

Stor-Elvdal

(80)

Trysil

(82)

Åmot

(81)

Elverum

(82)

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner

Engerdal

(75)

Stor-Elvdal

(76)

Trysil

(77)

Åmot

(76)

Elverum

(78)

Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

1 befolkningssammensetning 1 3 enefors rgere og n personhusholdninger
1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger

Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.

Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere :

http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf

I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme?

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

1 befolkningssammensetning 1 4 etnisk sammensetning
1. Befolkningssammensetning1.4 Etnisk sammensetning

Etnisk sammensetning

I Hedmark fylkeskommune sin

Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark:

http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse

Etnisk sammensetning

Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.

Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.

Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

2 oppvekst og levek rsforhold 2 1 utdanningsniv
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.1 Utdanningsnivå

Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert.http://www.fhi.no/dav/1AE74B1D58.pdf

Noen verdier er skjult for Engerdal pga. personvernhensyn.

Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011

Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.

Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.

Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.

Figur 2.1 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

Kilde: SSB, tabell 09429

Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

Kilde: SSB, tabell 09429

2 oppvekst og levek rsforhold 2 2 husholdninger og inntekt
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt

Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger.

Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011:

Antall personer

Elverum 431

Trysil 158

Åmot 79

Stor-Elvdal 68

Engerdal 29

Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0

Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011

Kilde: SSB, tabell 07183

Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala)

Kilde: SSB, tabell 08764

2 oppvekst og levek rsforhold 2 3 arbeidsledighet
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet

Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.

Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne:

http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf

Figur 2.5 Andel arbeidsledige, 2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15- 29 år

Kilde: SSB, tabell 09314

slide11

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.4 Barnehager

Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/

Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).

Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012

Kilde: SSB, tabell 06423

Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke

Kilde: SSB, tabell 04903

2 oppvekst og levek rsforhold 2 5 sykefrav r
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær

Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.

Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: http://tidsskriftet.no/article/2049314

Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012

Kilde: NAV statistikkportal

2 oppvekst og levek rsforhold 2 6 ungdomsunders kelsen trivsel
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen: Trivsel

Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001.De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.

Hele undersøkelsen kan lastes ned her:

http://tinyurl.com/oeogjcj

Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at:

91 % trives på skolen

91 % svarer at det er lett å få venner på skolen

62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året

2 oppvekst og levek rsforhold 2 7 ungdomsunders kelsen fysisk aktivitet og tobakk
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk

10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.

Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.

* Signifikant forskjellig

Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.

Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

2 oppvekst og levek rsforhold 2 8 frafall og milj videreg ende oppl ring
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.8 Frafall og miljø videregående opplæring

Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.

Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.

Figur 2.15 Frafall i videregående skole

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012

*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

Kilde: Skoleporten.no

2 oppvekst og levek rsforhold 2 9 trivsel og mobbing i grunnskolen
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen

Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”.

Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Tall for mobbing ved 7. trinn i Engerdal er skjult pga. personvernhensyn.

Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.

Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn 2008-2012

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

3 fysisk biologisk kjemisk og sosialt milj 3 1 skil yper og sykkel gangveier turstier
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier

Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall

Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011

Kilde: SSB tabell 04908

Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011

Kilde: SSB tabell 04908

3 fysisk biologisk kjemisk og sosialt milj 3 2 bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett

Bibliotek

Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA.

Figur 3.3 Besøk i folkebiblioteket per innbygger 2006-2012

Kilde: SSB tabell 06936

Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern 2011

Kilde: SSB tabell 06936

4 s kader og ulykker 4 1 d delighet og personskader etter ulykker
4. Skader og ulykker4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker

Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her.

http://tinyurl.com/mcsrn3d

Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

5 helserelatert atferd 5 1 friluftsaktiviteter og levevaner
5. Helserelatert atferd5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner

Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012

Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008

Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012

Kilde: SSB tabell 09102

%

Figur 5.2 Levevaner 2008

Kilde: SSB tabell 06189

6 helsetilstand 6 1 tannhelsestatistikk 2012
6. Helsetilstand6.1 Tannhelsestatistikk 2012

Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger

Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet.Gjennom ”Sukkerkrigen” harTannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge.Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.

Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag

6 helsetilstand 6 2 ny karieserfaring og antall tenner uten hull
6. Helsetilstand6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull

Uten ny karieserfaring i 2012

Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012

Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012

Kilde: SSB tabell 04920

Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012

Kilde: SSB tabell 04920

6 helsetilstand 6 3 d delighet hjerte karsykdommer og kreft
6. Helsetilstand 6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft

Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.

Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert

*

Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 6.5 Dødelighet kreft

Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

6 helsetilstand 6 4 kols og type 2 diabetes
6. Helsetilstand6.4 KOLS og type 2-diabetes

Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.

Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand.

Figur 6.6 KOLS: Antall pasienter innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år (45 år +), 2009-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

6 helsetilstand 6 5 hjerneslag og h yt blodtrykk
6. Helsetilstand6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8 ) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)

Pga. personvernhensyn vises bare noen eller ingen tall for Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal.

Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, 2010-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

slide26

Ressurser i kommunenHer er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse:FrivilligsentralFrisklivssentralFrivillige organisasjonerIdrettNærmiljøanleggUngdomshusSosiale møteplasserUngdomsmedvirkningGang- og sykkelveierStiermm.

referanser
Referanser

Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03

Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11.

Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R.

Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1