health psychology 6 th edition shelley e taylor
Download
Skip this Video
Download Presentation
Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 33

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor - PowerPoint PPT Presentation


  • 147 Views
  • Uploaded on

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor. Kapittel 11+12 Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom. Kroniske sykdommer og tilstander. Ca 50 \% av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor' - nelia


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
health psychology 6 th edition shelley e taylor

Health Psychology, 6th editionShelley E. Taylor

Kapittel 11+12

Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

kroniske sykdommer og tilstander
Kroniske sykdommer og tilstander
  • Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand
  • Varierer fra milde (litt hørselshemmet, svake allergiske reaksjoner) til alvorlige (AIDS, kreft, diabetes) tilstander
  • Kroniske sykdommer er den mest hyppige dødsårsaken
  • Ofte ingen kur, kun behandling og håndtering- (self)-management of illness

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

livskvalitet
Livskvalitet
  • Livskvalitet tradisjonelt målt utfra hvor lenge en person overlevde sykdom og hvilke sykdomstegn som manifisterte seg
  • Subjektiv vurdering av livskvalitet også relatert til oppfatning av sykdommen, psykologisk og sosial fungering

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

hva er livskvalitet quality of life
Hva er livskvalitet/Quality of Life?
  • I hvilken grad en person er i stand til å maksimere sin
    • Fysiske,
    • Psykologiske,
    • Arbeidsmessige, og
    • Sosiale fungering
    • Dagliglivets aktiviteter
  • Sykdoms-eller behandlingsrelatert symptomatologi
  • En viktig indikator for bedring eller tilpasning til kronisk sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom fornektning
Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: fornektning
  • Fornektning er en vanlig reaksjon ved diagnosetidspunktet
  • Kan ha beskyttende funksjon like etter diagnose
  • Kan være skadelig på sikt og i rehabiliteringsfasen (e.g. mindre sannsynlig at man følger råd om medisinbruk, trening)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom angst
Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Angst
  • Angst er vanlig, og kan øke når man
    • Venter på testresultater
    • Forventer alvorlige bieffekter ved sykdom eller medisinering
    • Står ovenfor omfattende medisinske inngrep
    • Føler seg avhengig av helsepersonell/andres omsorg
    • Må foreta store endringer i livsstil
    • Er bekymret over mulige komplikasjoner, over fremtiden, om sykdomsprogresjon

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom depresjon
Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Depresjon
  • Vanlig når den akutte fasen er over og sykdommens implikasjoner begynner å synke inn
  • Å fastslå depresjon kan være vanskelig
    • Depressive symptomer, slik som utmattelse og vekttap er ofte også symptomer på sykdom eller bieffekter av behandling

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

selvet og kroppsbildet
Selvet og kroppsbildet
  • Selvbilde “Self-Concept”
    • Et stabilt sett av oppfatninger om ens personlige kvaliteter og attributter
  • Selvtillit “Self-esteem”
    • En global vurdering av ens egne kvaliteter og attributter (gode eller dårlige)
  • Kroppsbilde
    • Oppfatning og vurdering av ens egen fysiske fungering og utseende
    • Synker ofte drastisk ved sykdom
    • Kan gjenopprettes; vanskelig hvis skade på ansiktet er involvert

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

det sosiale og private selvet
Det sosiale og private selvet
  • Å gjenoppbygge det sosiale nettverket og sin rolle i det er en viktig del av tilpasningsprosessen ved kronisk sykdom
  • Interaksjon med familie og venner
      • Er en kilde til selvtillit
      • Gir informasjon
      • Yter hjelp og sosial støtte
  • Vanskelig balanse; frykt for å miste støtte, å bli avhengig av andre, miste uavhengighet, være en byrde for andre
  • Tilpasning til kronisk sykdom innebærer at personens muligheter og drømmer for fremtiden må rejusteres

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

mestringsstrategier og kronisk sykdom
Mestringsstrategier og kronisk sykdom
  • Kronisk syke rapporterer færre aktive mestringsstrategier og benytter istedet flere passive mestringsstrategier
  • Unnvikende mestring er assosiert med økt psykologisk ubehag/forstyrrelse
  • Aktive mestringsstrategier er relatert til bedre tilpasning enn ved bruk av passive strategier
  • Multiple strategier kan være nyttige når strategien er matchet mot en spesifikk utfordring

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

pasientens holdning til kronisk sykdom
Pasientens holdning til kronisk sykdom
  • Pasienten må integrere sykdommen i livet forøvrig
    • Utvikle et realistisk syn på sykdommen
    • Forstå begrensningene sykdommen innebærer
    • Følge behandlingen som trengs, selv når man “føler seg frisk”
  • Teorier om hvorfor sykdom oppsto
    • Stress, fysisk skade, bakterier/virus, Guds vilje, egen skyld, andres? Miljø?...
    • Å skylde på andre personer er maladaptivt
  • Self-efficacy og opplevelse av kontroll er vanligvis adaptivt; men kan virke mot sin hensikt dersom faktisk kontroll er lav

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

rehabilitering og kronisk sykdom hvem benytter seg av langtidspleie figur 11 1
Rehabilitering og kronisk sykdom: Hvem benytter seg av langtidspleie? Figur 11.1

Noen problemer er så alvorlige at de bare kan håndteres gjennom institusjonalisering

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

rehabilitering
Rehabilitering
  • Rehabiliteringsprogram
  • Lære nye ferdigheter og justere atferd
  • Smertebehandling
  • Revurdere arbeids/fritidsaktiviteter
  • Hanskes med stigmatisering og diskriminering
  • Hanskes med eventuelle endrede sosiale relasjoner, særlig i nære forhold
  • Spesielle utfordringer med barn: forståelse av sykdom og behandling, avhengighet av voksne, store påkjenninger

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

positive endringer
Positive endringer
  • Personer med kronisk sykdom kan…
    • Sette mer pris på livet etter å ha “sett døden i hvitøyet”
    • Endre prioriteringer i livet
    • Finne mening i de små ting

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

prim re d ds rsaker i usa tabell 12 1
Primære dødsårsaker i USA: Tabell 12-1

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

prim re d ds rsaker i utviklingsland
Primære dødsårsaker i utviklingsland

Deaths in millions % of deaths  

  • Coronary heart disease 3.1 10.8
  • Lower respiratory infections 2.86 10
  • HIV/AIDS 2.14 7.5
  • Perinatal conditions 1.83 6.4
  • Stroke and other

cerebrovascular diseases 1.72 6

  • Diarrhoeal diseases 1.54 5.4
  • Malaria 1.24 4.4
  • Tuberculosis 1.1 3.8
  • Chronic obstructive

pulmonary disease 0.88 3.1

  • Road traffic accidents 0.53 1.9

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

norge totalt ca 41 000 personer 2004
Norge: totalt ca. 41 000 personer (2004)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

barned dlighet
Barnedødlighet
  • Barn under 5 år som dør (per 1000)i:
    • 1.Sierra Leone: 284
    • 2.Niger: 262
    • 3.Angola: 260
    • 4. Afghanistan: 257
    • 65. Sør-Afrika: 66
    • 87. Kina: 37
    • 157. USA: 8
    • 192. Island, Italia, Norge, Danmark, Japan, Danmark: 4
    • 193. Sverige, Singapore: 3 (UNICEF, 2005)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

d ds rsaker hos sm barn
Dødsårsaker hos småbarn
  • SIDS: Sudden Infant Death Syndrome= Krybbedød
    • Årsakene ukjente, baby slutter å puste
    • Stor emosjonell påkjenning for foreldre
  • Mellom 1 og 15 år i vestlige land
    • #1 dødsårsak er ulykker (40%)
    • #2 dødsårsak er kreft (særlig leukemia)
  • 7 av 10 dødsfall hos barn under 5 år over hele verden skyldes komplikasjoner ved fødsel, lungebetennelse, diare, malaria, HIV/AIDS og feil/underernæring (11 millioner!)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

south africa 2005
South Africa 2005

Jacobs M, Shung-King M, Smith . (eds)

South African Child Gauge 2005. Children’s Institute,University of Capetown

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

barns forst else av d den
Barns forståelse av døden
  • Barn som er yngre enn 5 år assosierer gjerne døden med søvn
    • Døden oppleves ikke som endelig, men som en “endret tilstand” e.g. Snøhvit og Tornerose
    • Nysgjerrig heller enn lei seg eller redd
  • Barn i alderen 5-9 utvikler begrep om dødens endelige natur
    • Kan personifisere døden som et spøkelse, en ånd, skygge e.l.
  • I alderen 9-10 skjønner barn at døden er universal og uunngåelig, at kroppen går i oppløsning, at den døde ikke kommer tilbake

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

d ds rsaker i ungdom ung voksen alder
Dødsårsaker i ungdom/ung voksen alder
  • Dødsårsaker i alderen 15-24 i USA (vestlige land) er
    • #1 ulykker (trafikkulykker)
    • #2 mord
    • #3 selvmord
    • #4 hjerte/karsykdommer
    • Kreft, AIDS….

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

i voksen alder
I voksen alder
  • Utvikling av kroniske sykdommer som til slutt fører til død
  • Prematur død (før beregnet levealder)
    • Vanligvis på grunn av hjerteslag,kreft
  • De fleste sier de foretrekker plutselig, smerteløs død uten kroppslig ødeleggelse

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

i alderdommen
I alderdommen
  • Med økt alder kommer vanligvis økt forsoning med fremtidig død
    • Man kan ha forberedt seg praktisk og mentalt
    • Venner og familiemedlemmer kan ha dødd før en
    • Man kan ha forsonet seg med endringer i utseende og fungering, hva man har oppnådd og ikke oppnådd i livet, etc.

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

i alderdommen1
I alderdommen

Hva predikerer dårlig helse?

Livet oppleves som lite tilfredsstillende

Depresjon

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

skal man fortsette behandling
Skal man fortsette behandling…?
  • “Barmhjertighetsdrap”/dødshjelp– et moralsk og juridisk tema
    • Euthanasia: bokstavelig betydning “God Død”
    • Å ende en persons liv for å ende personens lidelse
  • “Living Will”
    • Testament skrevet av en person med dødelig sykdom
    • Personen ønsker ikke å bli holdt kunstig i live
  • Lete etter en “mirakelkur”

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

k bler ross s 5 stadie teori
Kϋbler-Ross’s 5- Stadie teori
  • Fornektning
    • Det må være en feil…testresultatene er blitt forvekslet
  • Sinne
    • Hvorfor meg? Hvorfor ikke en annen?
  • Forhandling
    • En pakt med Gud, jobbe mer, være snillere
  • Depresjon
    • Å innfinne seg med manglende kontroll- en tid for “forventningssorg”
  • Aksept
    • Trett, fredfull (ikke alltid behagelig), roen senker seg

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

evaluering av k bler ross s teori fins det stadier i d dsprosessen
Evaluering av Kϋbler-Ross’s Teori: fins det stadier i dødsprosessen?

+

  • En god beskrivelse av døende pasienters reaksjoner
  • Beskrev hvilke psykologisk behandlingsbehov døende kan ha
  • Brøt tabuet rundt døden

-

  • Kunne IKKE identifisere forhåndsbestemte, etterfølgende stadier
  • Noen pasienter gikk ikke gjennom bestemt stadie
  • Betydningen av angst ikke godt nok vektlagt

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter
Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter
  • Medisinsk personale er sentrale støttespillere i en døende pasients liv
    • Assistanse til praktiske gjøremål
    • Smertelindring
    • Ser personen på regulær basis
    • Er del av dødsprosessen; en svært personlig opplevelse
    • Profesjonelle: pasient trenger ikke “late som”

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter1
Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter
  • Terminal (endelig) care=
    • Medisinsk behandling av pasient med dødlig sykdom
  • Palliative care
      • Behandlig for å gjøre en døende pasients situasjon mer komfortabel. Dreier seg ofte om smertereduksjon. Ingen kur. Inngår i den endelige/avsluttende omsorg (terminal care).
  • Alternativer til sykehusbehandling:
    • sykehjem/institusjon
    • Bo hjemme; pleie av partner, familie, hjemmehjelp

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter2
Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter
  • Avery Weisman’s retningslinjer for helsepersonells håndtering av døende pasienter:
    • Informert samtykke og medbestemmelse
    • Skape trygg ramme for pasienten
    • Hjelpe pasienten til å benytte tid som er igjen på en meningsfull måte
    • Hjelpe pasient og nære personer til å bearbeide sorg, depresjon og forventning om tap
    • La pasient sovne inn med verdighet

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

utfordringer for de etterlatte voksne
Utfordringer for de etterlatte: voksne
    • Hverdagen var fylt av sykdomsrelaterte aktiviteter- vanskelig å skape nytt innhold ilivet
    • Prioriteringer endres
  • Sorg
    • En følelse av meningsløshet og tomhet
    • Ofte preget av en overopptatthet av den avdøde, aggresiv atferd rettet mot andre og skyldfølelse relatert til dødsfallet
    • Kan involvere rastløshet, manglende evne til konsentrasjon og andre alvorlige psykologisk og fysiske symptomer

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

utfordringer for de etterlatte barn
Utfordringer for de etterlatte: barn
  • Kan forvente at den avdøde personen skal komme tilbake “våkne igjen”
  • Kan tro at en forelder forsvant fordi barnet var “slemt” eller gjorde noe galt
  • Kan føle seg “ansvarlig” for et søskens dødsfall

“Jeg ville ikke at vi skulle få en ny baby I huset. Og nå har vi det ikke. Det er min feil”.

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

ad