1 / 33

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor. Kapittel 11+12 Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom. Kroniske sykdommer og tilstander. Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand

nelia
Download Presentation

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Health Psychology, 6th editionShelley E. Taylor Kapittel 11+12 Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  2. Kroniske sykdommer og tilstander • Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand • Varierer fra milde (litt hørselshemmet, svake allergiske reaksjoner) til alvorlige (AIDS, kreft, diabetes) tilstander • Kroniske sykdommer er den mest hyppige dødsårsaken • Ofte ingen kur, kun behandling og håndtering- (self)-management of illness Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  3. Livskvalitet • Livskvalitet tradisjonelt målt utfra hvor lenge en person overlevde sykdom og hvilke sykdomstegn som manifisterte seg • Subjektiv vurdering av livskvalitet også relatert til oppfatning av sykdommen, psykologisk og sosial fungering Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  4. Hva er livskvalitet/Quality of Life? • I hvilken grad en person er i stand til å maksimere sin • Fysiske, • Psykologiske, • Arbeidsmessige, og • Sosiale fungering • Dagliglivets aktiviteter • Sykdoms-eller behandlingsrelatert symptomatologi • En viktig indikator for bedring eller tilpasning til kronisk sykdom Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  5. Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: fornektning • Fornektning er en vanlig reaksjon ved diagnosetidspunktet • Kan ha beskyttende funksjon like etter diagnose • Kan være skadelig på sikt og i rehabiliteringsfasen (e.g. mindre sannsynlig at man følger råd om medisinbruk, trening) Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  6. Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Angst • Angst er vanlig, og kan øke når man • Venter på testresultater • Forventer alvorlige bieffekter ved sykdom eller medisinering • Står ovenfor omfattende medisinske inngrep • Føler seg avhengig av helsepersonell/andres omsorg • Må foreta store endringer i livsstil • Er bekymret over mulige komplikasjoner, over fremtiden, om sykdomsprogresjon Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  7. Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Depresjon • Vanlig når den akutte fasen er over og sykdommens implikasjoner begynner å synke inn • Å fastslå depresjon kan være vanskelig • Depressive symptomer, slik som utmattelse og vekttap er ofte også symptomer på sykdom eller bieffekter av behandling Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  8. Selvet og kroppsbildet • Selvbilde “Self-Concept” • Et stabilt sett av oppfatninger om ens personlige kvaliteter og attributter • Selvtillit “Self-esteem” • En global vurdering av ens egne kvaliteter og attributter (gode eller dårlige) • Kroppsbilde • Oppfatning og vurdering av ens egen fysiske fungering og utseende • Synker ofte drastisk ved sykdom • Kan gjenopprettes; vanskelig hvis skade på ansiktet er involvert Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  9. Det sosiale og private selvet • Å gjenoppbygge det sosiale nettverket og sin rolle i det er en viktig del av tilpasningsprosessen ved kronisk sykdom • Interaksjon med familie og venner • Er en kilde til selvtillit • Gir informasjon • Yter hjelp og sosial støtte • Vanskelig balanse; frykt for å miste støtte, å bli avhengig av andre, miste uavhengighet, være en byrde for andre • Tilpasning til kronisk sykdom innebærer at personens muligheter og drømmer for fremtiden må rejusteres Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  10. Mestringsstrategier og kronisk sykdom • Kronisk syke rapporterer færre aktive mestringsstrategier og benytter istedet flere passive mestringsstrategier • Unnvikende mestring er assosiert med økt psykologisk ubehag/forstyrrelse • Aktive mestringsstrategier er relatert til bedre tilpasning enn ved bruk av passive strategier • Multiple strategier kan være nyttige når strategien er matchet mot en spesifikk utfordring Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  11. Pasientens holdning til kronisk sykdom • Pasienten må integrere sykdommen i livet forøvrig • Utvikle et realistisk syn på sykdommen • Forstå begrensningene sykdommen innebærer • Følge behandlingen som trengs, selv når man “føler seg frisk” • Teorier om hvorfor sykdom oppsto • Stress, fysisk skade, bakterier/virus, Guds vilje, egen skyld, andres? Miljø?... • Å skylde på andre personer er maladaptivt • Self-efficacy og opplevelse av kontroll er vanligvis adaptivt; men kan virke mot sin hensikt dersom faktisk kontroll er lav Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  12. Rehabilitering og kronisk sykdom: Hvem benytter seg av langtidspleie? Figur 11.1 Noen problemer er så alvorlige at de bare kan håndteres gjennom institusjonalisering Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  13. Rehabilitering • Rehabiliteringsprogram • Lære nye ferdigheter og justere atferd • Smertebehandling • Revurdere arbeids/fritidsaktiviteter • Hanskes med stigmatisering og diskriminering • Hanskes med eventuelle endrede sosiale relasjoner, særlig i nære forhold • Spesielle utfordringer med barn: forståelse av sykdom og behandling, avhengighet av voksne, store påkjenninger Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  14. Positive endringer • Personer med kronisk sykdom kan… • Sette mer pris på livet etter å ha “sett døden i hvitøyet” • Endre prioriteringer i livet • Finne mening i de små ting Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  15. Primære dødsårsaker i USA: Tabell 12-1 Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  16. Primære dødsårsaker i utviklingsland Deaths in millions % of deaths   • Coronary heart disease 3.1 10.8 • Lower respiratory infections 2.86 10 • HIV/AIDS 2.14 7.5 • Perinatal conditions 1.83 6.4 • Stroke and other cerebrovascular diseases 1.72 6 • Diarrhoeal diseases 1.54 5.4 • Malaria 1.24 4.4 • Tuberculosis 1.1 3.8 • Chronic obstructive pulmonary disease 0.88 3.1 • Road traffic accidents 0.53 1.9 Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  17. Norge: totalt ca. 41 000 personer (2004) Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  18. Barnedødlighet • Barn under 5 år som dør (per 1000)i: • 1.Sierra Leone: 284 • 2.Niger: 262 • 3.Angola: 260 • 4. Afghanistan: 257 • 65. Sør-Afrika: 66 • 87. Kina: 37 • 157. USA: 8 • 192. Island, Italia, Norge, Danmark, Japan, Danmark: 4 • 193. Sverige, Singapore: 3 (UNICEF, 2005) Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  19. Dødsårsaker hos småbarn • SIDS: Sudden Infant Death Syndrome= Krybbedød • Årsakene ukjente, baby slutter å puste • Stor emosjonell påkjenning for foreldre • Mellom 1 og 15 år i vestlige land • #1 dødsårsak er ulykker (40%) • #2 dødsårsak er kreft (særlig leukemia) • 7 av 10 dødsfall hos barn under 5 år over hele verden skyldes komplikasjoner ved fødsel, lungebetennelse, diare, malaria, HIV/AIDS og feil/underernæring (11 millioner!) Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  20. South Africa 2005 Jacobs M, Shung-King M, Smith . (eds) South African Child Gauge 2005. Children’s Institute,University of Capetown Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  21. Barns forståelse av døden • Barn som er yngre enn 5 år assosierer gjerne døden med søvn • Døden oppleves ikke som endelig, men som en “endret tilstand” e.g. Snøhvit og Tornerose • Nysgjerrig heller enn lei seg eller redd • Barn i alderen 5-9 utvikler begrep om dødens endelige natur • Kan personifisere døden som et spøkelse, en ånd, skygge e.l. • I alderen 9-10 skjønner barn at døden er universal og uunngåelig, at kroppen går i oppløsning, at den døde ikke kommer tilbake Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  22. Dødsårsaker i ungdom/ung voksen alder • Dødsårsaker i alderen 15-24 i USA (vestlige land) er • #1 ulykker (trafikkulykker) • #2 mord • #3 selvmord • #4 hjerte/karsykdommer • Kreft, AIDS…. Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  23. I voksen alder • Utvikling av kroniske sykdommer som til slutt fører til død • Prematur død (før beregnet levealder) • Vanligvis på grunn av hjerteslag,kreft • De fleste sier de foretrekker plutselig, smerteløs død uten kroppslig ødeleggelse Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  24. I alderdommen • Med økt alder kommer vanligvis økt forsoning med fremtidig død • Man kan ha forberedt seg praktisk og mentalt • Venner og familiemedlemmer kan ha dødd før en • Man kan ha forsonet seg med endringer i utseende og fungering, hva man har oppnådd og ikke oppnådd i livet, etc. Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  25. I alderdommen Hva predikerer dårlig helse? Livet oppleves som lite tilfredsstillende Depresjon Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  26. Skal man fortsette behandling…? • “Barmhjertighetsdrap”/dødshjelp– et moralsk og juridisk tema • Euthanasia: bokstavelig betydning “God Død” • Å ende en persons liv for å ende personens lidelse • “Living Will” • Testament skrevet av en person med dødelig sykdom • Personen ønsker ikke å bli holdt kunstig i live • Lete etter en “mirakelkur” Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  27. Kϋbler-Ross’s 5- Stadie teori • Fornektning • Det må være en feil…testresultatene er blitt forvekslet • Sinne • Hvorfor meg? Hvorfor ikke en annen? • Forhandling • En pakt med Gud, jobbe mer, være snillere • Depresjon • Å innfinne seg med manglende kontroll- en tid for “forventningssorg” • Aksept • Trett, fredfull (ikke alltid behagelig), roen senker seg Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  28. Evaluering av Kϋbler-Ross’s Teori: fins det stadier i dødsprosessen? + • En god beskrivelse av døende pasienters reaksjoner • Beskrev hvilke psykologisk behandlingsbehov døende kan ha • Brøt tabuet rundt døden - • Kunne IKKE identifisere forhåndsbestemte, etterfølgende stadier • Noen pasienter gikk ikke gjennom bestemt stadie • Betydningen av angst ikke godt nok vektlagt Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  29. Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter • Medisinsk personale er sentrale støttespillere i en døende pasients liv • Assistanse til praktiske gjøremål • Smertelindring • Ser personen på regulær basis • Er del av dødsprosessen; en svært personlig opplevelse • Profesjonelle: pasient trenger ikke “late som” Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  30. Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter • Terminal (endelig) care= • Medisinsk behandling av pasient med dødlig sykdom • Palliative care • Behandlig for å gjøre en døende pasients situasjon mer komfortabel. Dreier seg ofte om smertereduksjon. Ingen kur. Inngår i den endelige/avsluttende omsorg (terminal care). • Alternativer til sykehusbehandling: • sykehjem/institusjon • Bo hjemme; pleie av partner, familie, hjemmehjelp Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  31. Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter • Avery Weisman’s retningslinjer for helsepersonells håndtering av døende pasienter: • Informert samtykke og medbestemmelse • Skape trygg ramme for pasienten • Hjelpe pasienten til å benytte tid som er igjen på en meningsfull måte • Hjelpe pasient og nære personer til å bearbeide sorg, depresjon og forventning om tap • La pasient sovne inn med verdighet Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  32. Utfordringer for de etterlatte: voksne • Hverdagen var fylt av sykdomsrelaterte aktiviteter- vanskelig å skape nytt innhold ilivet • Prioriteringer endres • Sorg • En følelse av meningsløshet og tomhet • Ofte preget av en overopptatthet av den avdøde, aggresiv atferd rettet mot andre og skyldfølelse relatert til dødsfallet • Kan involvere rastløshet, manglende evne til konsentrasjon og andre alvorlige psykologisk og fysiske symptomer Wenche Dageid, Psykologisk institutt

  33. Utfordringer for de etterlatte: barn • Kan forvente at den avdøde personen skal komme tilbake “våkne igjen” • Kan tro at en forelder forsvant fordi barnet var “slemt” eller gjorde noe galt • Kan føle seg “ansvarlig” for et søskens dødsfall “Jeg ville ikke at vi skulle få en ny baby I huset. Og nå har vi det ikke. Det er min feil”. Wenche Dageid, Psykologisk institutt

More Related