Samefolket

1. Samefolket

2. Hvem er same? • Sameloven fastslår at: 1. Den som oppfatter seg selv som same og 2. Har snakket eller snakker samisk som hjemmespråk eller har minst en av sine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har snakket samisk som hjemmespråk, har rett til å skrive seg inn i valgmanntallet i sametingsvalget.

3. Et urfolk • Samene er en egen etnisk gruppe- et eget folk- med bosettingstradisjoner i landet og tilstøtende områder (Sverige, Finland og Russland) fra før den norske stat ble dannet (samloven1987). • Egen grunnlovsparagraf: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppen kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv (110A).

4. ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater • Stammefolk i selvstendige stater som skiller seg ut sosialt, kulturelt og økonomisk fra andre deler av det nasjonale fellesskapet, og der deres status helt eller delvis er regulert av egne skikker, tradisjoner eller av særlige lover eller forskrifter • Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige eller som bebodde territoriet før de nåværende statsgrensen ble fastlagt • Egen-identifisering er et grunnleggende kriterium

5. Sápmi • Sápmi = samiske bosettingsområdet, men kan også bety; same, den samiske befolkningen eller det samiske språket. • Samene ønsker å bli omtalt som samer og ikke som finn eller lapp, som er nedsettende betegnelser.

6. Opprinnelse? • De første menneskene kom til Sápmi for ca. 11000 år siden. Det antas at de var samer men vites ikke. • Man antar at samisk kultur har oppstått og utviklet seg fra de første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og natur. • Ingen av de samiske opprinnelsesmytene forteller om at samene har kommet noe steds fra, men at samene har bodd i sitt område bestandig.

7. Siida- samfunnet • Den demokratiske tradisjonelle samiske samfunnsorganiseringen som har tilpasset ressurstilgang og territorium. • Den bestod av flere hushold eller familier som i fellesskap forvaltet et området, fordelte bruksretten av de ulike ressursområdene innen for sine grenser, slik at hvert hushold fikk tildelt området etter et behov. • Et sosialt og solidarisk fellesskap ved at f.eks syke og eldre som ikke kunne delta aktivt i jakten fikk en del av fangstutbyttet. • I dag brukes begrepet i betydningen organisatoriske enheter innen reindrifta.

8. Bosetningsområder • Det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i Norge strekker seg fra Sør-Varanger i Finmark fylke i nord til Engerdal i Hedemark fylke i sør.

9. NORDSAMISK CappanieddaPen jente Doama (dåma)Fort Deg DearvuodatHilsen Movt dat manna? Hvordan det går? ChappaPen og flink EallitLeve ManatBarn NieidaJente Ganda/BardniGutt EadniMamma AhcciPappa AhkkuBestemor AddjaBestefar BeanaHund BussaKatt Boade U uttales O O uttales Å Språk • Det samiske språket er delt inn i fire språkgrupper; sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og østsamisk. • Forskjell mellom nordsamisk og sørsamisk blir som norsk og islandsk, mens forskjellen mellom nordsamisk og lulesamisk er som norsk og svensk.

10. F Forvaltningsområder • Kommunene Karasjok. Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Tysfjord utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. • De har opplæring etter Kunnskapsløftet Samisk, og de har mulighet til å velge mellom samisk eller norsk som opplæringsspråk.

11. Samiske områder - samisk kultur • Det samiske samfunnet er først og fremst menneskene selv i sine bosettingsområder. • Det er deres relasjoner i et sosialt nettverk som skaper det samiske samfunnet. • Styrking og vedlikehold av det mellommenneskelige aspektet er viktig for å bevare samisk kultur.

12. Det samiske er ikke statisk • Den samiske kulturen er like heterogen og mangfoldig som norsk kultur. • Det har oppstått moderne utrykk for å beskrive samer; asfaltsamer, plastikksamer og supersamer i kontrast til tradisjonelle utrykk som; reindriftsamer, sjøsamer, innlandssamer, skoltesamer osv.

13. Livsvilkår • Primærnæringene; fiske, reindrift, jordbruk eller en kombinasjon av disse med jakt og fangst har vært og er viktige næringer i det samiske samfunnet. • De fleste samene i dag er ordinære lønnsmottakere med inntekt fra det offentlige, servicenæringer eller anleggsbransjen.

14. Tradisjonelt, men…. • Reindrift og det nomadiske levesettet er ennå en del av den samiske næringen. • Jordbruk, fiske og utmarksnæringer er også viktige for mange samiske lokalsamfunn. • Den sentrale plassen som naturen har i folks hverdagsliv, gjenspeiler seg både i tradisjon og tro.

15. ….også moderne • Det samiske samfunnet er i ferd med å gjennommoderniseres. Menneske- og dyrekrefter er blitt byttet ut med tekniske hjelpemidler og motoriserte redskaper. • Nødvendigheten av å kunne stjernebildene, kjenne værtegn og lese landskapet blir heller ikke så viktig hvis man beveger seg i topphastighet gjennom naturen.

16. Fornorskningspolitikk • Fornorskningspolitikkene rammet samene hardt pga de sterke nasjonale strømninger. • Kautokeino-opprøret; en protest mot et samfunnssystem som var samefiendtlig og undertrykkende. • Skoleverket ble et sentralt instrument i fornorskningen. Samisk skulle ikke benyttes i undervisningen på skolen, og samene skulle lære norsk.

18. Romantisering eller primitivisme • Romantisering • Eksotifisering • Harmoni og homogenitet • Konflikt- og problemløst • Helhetlig • Rasjonelt og fornuftig • Konstruktive handlingsmodeller • Autentiske ”naturbarn” • Primitive • Ville • Enfoldige • Manglende kunnskap • Behov for ledelse og oppdragelse

20. Fellesskap med naturen Menneskelig virksomhet er innskrevet i naturen Naturen er ikke et objekt med en eksistens løsrevet fra mennesket - og mennesket har ingen eksistens løsrevet fra naturen.

21. Det spirituelle i naturen Nærheten mellom menneske og natur nedfeller seg ikke bare i en bestemt forståelse av naturen. Det er også forståelse av forholdet mellom utøveren av en virksomhet (reindrift, jakt) og det landskap den utøves i(viddene).

22. Samiske fortellinger tar vare på denne spirituelle forståelsen av livsformenes erfaring med natur og terreng. • Landskapet fremstår ulikt for ulike livsformer • For gjetere har terrenget en form for eksistens- for jegerne en annen • Gjeterens og jegerens terreng har ikke samme sjel, selv om de holder til i samme landskap. • Fortellingene er heller ikke de samme

23. Samisk religiøsitet Tradisjonell samisk religion Læstadianisme

24. Ressurshefte: skolenettet.no/gavnos Gávnos er et lulesamisk ord som betyr funn eller oppdagelse.

25. Temaer på tvers… Historisk utvikling som dynamisk tilnærming: • Fortelling, sagn og myter • Språk og språkhistorie • Naturforståelse • Familie- og slektsmønstre • Oppdragelse • Religiøsitet • Politikk og rettigheter • Finnmarksloven: Retten til land og vann • Håndverk, kunst og ulike kulturelle ytringsformer

26. Noen referanser… flere finnes i Gávnos • Balto, Asta 1997: Samisk barneoppdragelse i endring. • Bjerkeli/Selle 2003: Samer, makt og demokrati. Sametinget og den nye samiske offentligheten. Makt og demokratiutredningen 1998-2003. • Hoem/Darnell 1996: Taken to extremes. Education in the far north. • Hovland, Arild 1996: Moderne urfolk, samisk ungdom i bevegelse. • Hætta, Odd Mathis 2007: Samene, et arktisk urfolk. • Høgmo, Asle 1986: Det tredje alternativ. Barns læring av identitetsforvaltning i samisk-norske samfunn preget av identitets skift. • Labahå, Tove-Lill 2004: ”Slektsmønstre i et samisk perspektiv. En samfunnspedagogisk tilnærming.” Kirke og kultur 2004, nr 03. • Mathisen, Stein R. 2001: ”Den naturlige samen”: narrative konstruksjoner av ”de andre” i norsk tradisjon. I Ytrehus: Fortellinger om de andre • Nergård, Jens-Ivar 2006: Den levende erfaring. En studie i samisk kunnskapstradisjon • Storjord, Marianne 2001: Samiske barnehager – en del av norsk barnehagehistorie. Barnehagefolk • Turi, Johan 1917: En bok om samernas liv.