Farger

1. Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge

2. Farger og sanser Vi mennesker opplever farger både subjektivt og objektivt. • I det menneskelige øyet har vi alle det samme fysiologiske grunnlag for å kunne se farger, og farger har en virkning på oss som i hovedtrekk er lik for alle. • -men vi er også alle preget av kultur og erfaring og en del av fargeopplevelsen er derfor svært individuell og personlig. . Høgskolen i Ålesund

3. Hvordan ser vi? Selve synsprosessen forgår i to deler: • Vi sanser lyset med øyet • Sanseinntrykket transporteres så gjennom synsnerven til hjernen der selve synsoppfattelsen foregår Høgskolen i Ålesund

4. Hvordan er øyet oppbygd Høgskolen i Ålesund

5. Staver og tapper Stavene kan ikke se farger. Det er dem vi ser med om natten. Med tappene ser vi farger. Vi har tre typer tapper som er følsomme for henholdsvis blått, grønt og rødt lys. Det er flest røde tapper, så kommer de grønne, og det er bare få tapper som er følsomme for blått lys. Alle de farger som øyet ser, er satt sammen av rødt, grønt og blått. Høgskolen i Ålesund

6. Mye vi ikke vet Øyets fysiologi har en sammensatt oppbygning og funksjon. Vi vet hva som skjer i øyet når lyset reflekteres fra en gjenstand og vi vet hva som skjer i hjernebarken når signalene omdannes til synsinntrykk. Men vi vet lite om det som skjer mellom øyet og hjernebarken. Høgskolen i Ålesund

7. Fargeblindhet De fleste ser farger på samme måte, men noen av oss opplever farger annerledes. Vi sier at de er fargeblinde. Fargeblinde opplever fargene helt annerledes enn de med normalt syn. Fargeblinde har vanligvis problemer med å skille mellom rødt og grønt og blått og grønt. Fargeblindhet ligger i X-kromosomet. 8% av alle menn er fargeblinde. Kvinner er svært sjelden fargeblinde. Høgskolen i Ålesund

8. Hva ser du? Høgskolen i Ålesund

9. Fysikken har svar. Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvordan får regnbuen sine farger? Dette er noen av de dagligdagse mysterier der fargene spiller en rolle. Fysikken kan være med på å gi noen av svarene. Høgskolen i Ålesund

10. Temperatur og bølgelengde Når vi varmer opp en glødetråd, vil vi se at lyset fra den endrer seg med temperaturen. Når glødetråden har romtemperatur, sender den ikke ut lys. Gjør vi glødetråden varmere, sender den ut stråling og lys. Når den har nådd 600 grader, er den rødglødende. Stiger temperaturen ytterligere, blir den oransje og senere gul. Ved 3000 grader, som er den høyest mulige temperatur for en glødetråd, blir tråden hvit. Bølgelengdene og dermed fargene avhenger av temperaturen. Jo høyere temperaturen er, jo kortere bølgelengder sender glødetråden ut. Høgskolen i Ålesund

11. Lyskilder og farger Forskjellige lyskilder har forskjellige spektre og hver lyskilde gjengir fargene forskjellig. Halogenpæren har et hvitt lys og kaster derfor hvitt lys på gjenstander. Glødepæren har mange gule og røde bølgelengder i sitt spekter og kaster derfor et mer gyllent og varmt lys. Lavenergipæren har et begrenset spekter med flere grønne og gule bølgelengder, og er dårlig egnet til å gjengi fargene i omgivelsene. Dette bør en ta hensyn til ved valg av belysning både i hjemmet og påarbeidsplassen. Høgskolen i Ålesund

12. Fargenes psykologi Fargene forbinder vi som oftest både med noe positivt og noe negativt. Fargene har både en generell ”symbolverdi” og gjerne en personlig verdi i tillegg. • Blått er uendelighetens farge. Står for stabilitet, troverdighet, tro, ro og uforanderlighet. (Konservative partier velger gjerne blått som sin farge.) • Rødt er en hissig farge. Den står for dynamikk, viljekraft, begjær, energi, varme, agressitivitet, kjærlighet og lidenskap. (Sosialismen og kommunismen har valgt rødt som sin farge.) • Grønt er utrykk for ro, trygghet og stabilitet. Grønt er håpets farge, men den står også for angst og sjalusi. • Gult forbinder vi gjerne med lykke, glede, visdom, framtid, forandring, men også med svik, falskhet og surhet. Høgskolen i Ålesund

13. Fra Platon til Goethe • Platon systematiserte fargene i et lineært system med sju farger • Newton fant at hvitt lys danner alle fargene ved å sende lysstråler gjennom et prisme og spalte lysstrålen • Goethes fargelære bygger på at fargen oppstår når lys og mørke møtes. Verken mørke eller lys er synlig. Lyset kommer til syne når det treffer en gjenstand og skaper en farge. Goethes fargelære omhandler menneskets opplevelse av verden. Goethe tar for seg tre sider av det fenomenet som kalles fargeopplevelse. Høgskolen i Ålesund

14. Fysiologiske farger Det er de fargevirkninger som oppstår spontant i øyet og som avbildes på netthinnensom en reaksjon på det man har sett. Høgskolen i Ålesund

15. Fysiske farger Dette er "lysfarger" og kan derfor aldri være en fast egenskap ved et materialeeller være tilknyttet et pigment. Høgskolen i Ålesund

16. Disse fargene finnes i dyre-, plante- og mineralriket og er bundet til selve stoffet.Fargene er avhengig av lysets tilstedeværelse. Harmoniske farger Karakteristiske farger Karakterløse farger Kjemiske farger Høgskolen i Ålesund

17. Ittens fargelære Ittens fargelære er en harmoni og kontrastlære. Med harmoni menes likevekt. Den er ment som en hjelp til forståelse av hvordan fargene er bygd opp, og hvordan de kan brukes i arbeidet med farger. Utgangspunktet for de syv fargekontrastene er den 12 delte fargesirklen, med primærfargene rød, gul og blå. Høgskolen i Ålesund

18. Ittens fargesirkel Høgskolen i Ålesund

19. FARGE MOT FARGE KONTRAST LYS - MØRK KONTRAST KALD - VARM KONTRAST Itten – forts. Høgskolen i Ålesund

20. KVANTITETS KONTRAST KVALITETS KONTRAST SIMULTAN KONTRAST KALD - VARM KONTRAST KOMPLIMENTÆR KONTRAST Itten forts. Høgskolen i Ålesund

21. Komplementærfarger Høgskolen i Ålesund

22. Komplementærfarger Høgskolen i Ålesund

23. Fargesirkelens farger Den maksimale gule fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig,hvitaktig eller sortaktig Den maksimale røde fargen som verken er gulaktig eller blåaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale blå fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale grønne fargen som verken er blåaktig eller gulaktig, hvitaktig eller sortaktig Hvit som verken er kulørt eller sortaktig Svart som verken er kulørt eller hvitaktig Høgskolen i Ålesund

24. Runges modell Høgskolen i Ålesund

25. Begreper som er viktig • Fargetone/kulør (hue) Kulørspekteret (tenk deg fargene rundt fargehjulet) • Metning (saturation) Vi blander fargen med grå (sort+hvit) (tenk deg at du beveger deg inn mot hjulets midtpunkt) • Valør (lightness/brightness) Vi tilsetter sort og hvit (tek deg at du løfter hjulet opp mot lyset eller senker det ned i mørket) Høgskolen i Ålesund

26. Color Management System c a b Høgskolen i Ålesund

27. Farge på skjerm • Additive farger – lysfarger med primærfarger: RedBlueGreen • Tar utgangspunkt i en mørk flate og tilfører lys som skaper farge (monitor/videokanon/TV etc) • Har 256 fargetoner av hver farge (0-255) Høgskolen i Ålesund

28. Trykkfagre • Subtraktive farger – trykkfarger med primærfarger: CyanMagentaYellow BlacK • Tar utgangspunkt i at tekst og bilder skal trykkes på en lys flate (papiret). Ved å legge til farge tar man bort lys (trykkfarge og utskriftsfarge). Høgskolen i Ålesund

29. Høgskolen i Ålesund

30. Fargesystem Fargesirkelen (med sort og hvit) er basis for de forskjellige fargesystem. • NCS (Natural Colour System): brukes for malingsprodukter • RAL: system utbredt for industrielle produkter • PMS (Pantone Matching System): brukes i trykkeribransjen Høgskolen i Ålesund

31. Høgskolen i Ålesund

32. Hvordan bruke farger? • Farger brukes for å tiltrekke seg lesere. De bidrar ikke til bedre lesbarhet. Ta f.eks. tilfellet med konvolutter. Skal de kunne lokke leseren inn til en «opplevelse», noe som allerede fra starten av virker positivt, er det viktig å vite hva man gjør når man avviker fra den vanlige hvite fargen. • Dersom farger skal legges under tekst-elementer som også skal ha god lesbarhet, skal de dempes ned på pastellnivå. Høgskolen i Ålesund

33. Unngå farger som ligger i det «turbulente psykologiske feltet» Husk! Trykksaken har bare noen sekunder på seg til å skape interesse og forventninger. • Dersom farger benyttes til å skape en samlet form (dekor), må dette skje på fargenes premisser. Det lesbare får med dette en underordnet rolle og må derfor styrkes på annen måte. • Fargeblandinger bør alltid følge tradisjonelle regler for harmonier. Høgskolen i Ålesund

34. Ikke bruk (klare) farger dersom det ikke tiltrekker eller fremmer gjenfinningsevnen til innholdet i stoffet. • La det vesentlige av stoffet (innholdet i publikasjonen) bli utformet slik at fargen ikke er avgjørende for leseresultatet. Bruk farger til å myke opp siden og til å gjøre det lettere å navigere i publikasjonen. 8. Jo større fargeflate som benyttes, jo mer må du ta hensyn til de psykologiske effektene. Høgskolen i Ålesund

35. To råd Bruk av farger i trykte medier dreier seg hovedsakelig om to ting. Benytte farger som støter færrest mulig. Sette sammen farger som er faglig harmoniske. Høres dette selvfølgelig ut? Prøv å innfri begge deler på én gang. Høgskolen i Ålesund