Fra og med 2006: Budsjetter fordeles etter vitenskapelig publisering i U&H-sektoren

1. Departementets bibliometriske finansieringsmodell for universiteter og høgskoler: UHR-innstillingen "Vekt på forskning" (2004)- en ”kvalitetsreform” ?Presentasjon på UiT 23.11.06Øyvind Nystøl

2. Fra og med 2006: Budsjetter fordeles etter vitenskapelig publisering i U&H-sektoren

3. Historikk • 2002: Ny finansieringsmodell for U&H med mer resultatbaserte tildelinger. Utfordringer: • Mest fokus på utdanning • Behov for bedre indikatorer og data for forskning • 2003: • Arbeid for å forbedre forskningsdatabaser, forslag til modell • 2004: • Utarbeiding og enighet om modell i rapporten Vekt på forskning • Forskningsdatabasene forbedres, gir nye data • 2005: Ny modell implementeres i statsbudsjettet for 2006 med data fra 2004 • 2005/2006: • Institusjonene implementerer selv på institusjonsnivå • Debatt om ”tellekantregimet”

4. Oppgaver for prosjektet ”Vekt på forskning” • Oppdraget fra departementet: • Skaffe bedre data for vitenskapelig publisering • Ta hensyn til ulik publiseringspraksis - og unngå uheldig tilbakevirkning på publiseringspraksis • Foreta avgrensning og vekting av vitenskapelig publisering som gjør indikatoren sammenlignbar over fag- og institusjonsgrenser • Inndele i kvalitetsnivåer for å hindre forflatning av publiseringsmønsteret i retning av ren produktivitet • Forskningsmeldingen i 2005: Modellen skal ”stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til miljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater.” • Fagevalueringer seneste år: For lavt ambisjonsnivå, for lite internasjonal publisering

5. Prosjektet “Vekt på forskning” (2003-2004, implementert 2006)

6. Disposisjon videre • Bedre datakvalitet • Avgrensning og vekting av publikasjoner • Erfaringer, problemer, diskusjoner

7. Nødvendigheten av å nedlegge publikasjonskategoriene • Ulik kategorisering av Tidsskrift for Den norske Lægeforening ved ett fakultet 1999

8. Nødvendigheten av standardisering • 22 stavemåter for samme tidsskrift ved rapportering fra ett fakultet, 1999

9. Den ”bibliometriske vendingen”: Fra kategorier av publikasjoner til ordinære bibliografiske referanser • A11. Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee • Ranestad, K. • A geometric construction of elliptic conic bundles in P^4. -- Mathematische Zeitschrift Springer-Verlag, Berlin. 1999; 231 : 771-781 • Ranestad, Kristian: • A geometric construction of elliptic conic bundles in P^4 • Mathematische Zeitschrift (ISSN: 0025-5874) • 1999 • Vol. 231 (4): 771-781 • Vitenskapelig artikkel

10. Dynamiske registre over vitenskapelige ISSN-titler og ISBN-utgivere Foreløpig mer enn 16500 ISSN-titler og 600 utgivere. Brukes til å kvalitetssikre, analysere og vekte referanser.

11. ”Vitenskapelig publiseringskanal” Kan være periodika, serier og nettsteder (ISSN) eller utgivere av ISBN-titler Editorial organization Manu-scripts Publi-cations Authors Peer review Readers

12. Import fra bibliografiske datakilder Forskeren som forfatter Publikasjon Referanse i biblioteksystem Forskeren som leser Forskeren som ansatt Publikasjonsdata = Importerte referanser verifisert av forfatteren + Referanser supplert av forfatteren Forsknings- database

13. Fra ISI Fra Norart

14. Dekning av tidsskriftsartikler i Web of Science (ISI) Publication counts in these graphs are sums of fractionalized (co-authored) publications

15. Andre publikasjonsformer

16. Avgrensning gjennom definisjon av vitenskapelig publikasjon • Publikasjonen må: • presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

17. Avgrensning av tre publikasjonsformer 1) Artikkel i ISSN-tittel 2) Artikkel i ISBN-tittel 3) ISBN-tittel Kanal For eksempel vitenskapelig artikkel i Nature ellervitenskapelig ISBN-tittel på Oxford University Press. Form

18. Utelatelse av lokalt publiseringsnivå Publikasjoner i lokale kanaler teller ikke med i budsjettmodellen.Nivå defineres av forfatterkrets i kanalen.

19. Publikasjoner brøkdeles når flere institusjoner medvirker til dem

20. Hvorfor inndele publiseringskanaler i kvalitetsnivåer? Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret

21. Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling

22. Ulike kriterier for nominering Nærmest full ISI-dekning av publikasjoner eller siterte publikasjoner: Bare de mest prestisjetunge internasjonale tidsskrifter Fysikk Økonomi Litteraturforskning Minimal ISI-dekning av publikasjoner eller siterte publikasjoner: Ledende tidsskrifter, serier og bokutgiverere med internasjonal forfatterkrets

23. Eksempler på kanaler på nivå 2

24. Publikasjonspoeng til budsjettene

26. Hva har vi oppnådd? • Implementering • Økt fokus på forskning – mye større enn de økonomiske effektene tilsier • Økt oppmerksomhet mot publiseringsmønstre • Bred aksept av prinsippene for modellen på ledernivå • Fullstendige og analyserbare publikasjonsdata • Modellen innføres også for instituttsektoren og sykehusene

27. Problemer og diskusjoner • Indikatorer for formidling og kunstnerisk resultater • Et godt felles dokumentasjonssystem? • Nominering til nivå 2 er vanskelig • Samme modell for fordeling og belønning internt ved institusjonene på lavere nivåer? • ”Kan man telle seg til kvalitet?” • ”Et uakseptabelt meritteringssystem”

28. Bruk av kvalitet i Vekt på forskning Begrepet kvalitetsnivå brukes om inndelinger av publiseringskanaler i en finansieringsmodell hvor publikasjoner i et utvalg publiseringskanaler får større uttelling enn andre. Ved resultatfinansiering kan slike inndelinger være nødvendig for at det generelle publiseringsmønstret i fagene skal påvirkes i en positiv og ikke i en negativ retning av finansieringsmodellen. Ved å gi mer krevende og betydningsfulle publiseringskanaler større uttelling, kan man hindre at publiseringsmønsteret flates ut i retning av ren kvantitet. Ordet ”kvalitet” i begrepet er utelukkende knyttet til slike overordnete virkninger på publiseringsmønsteret. En inndeling av publiseringskanaler i kvalitetsnivåer kan verken erstatte eller simulere kvalitative vurderinger av publikasjoner på individnivå, like lite som en overordnet finansieringsmodell kan erstatte evalueringer av og strategier for forskningen ved institusjonene. Publikasjoner av høy kvalitet blir noen ganger publisert i mindre anerkjente kanaler eller omvendt. Kanalen kan ikke brukes til å trekke konklusjoner om den enkelte publikasjon eller den enkelte forsker, og det er heller ikke meningen. Vekt på forskning S. 35 (pkt 4.5)