Samfunnsfag - PowerPoint PPT Presentation

samfunnsfag n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Samfunnsfag PowerPoint Presentation
Download Presentation
Samfunnsfag

play fullscreen
1 / 45
Samfunnsfag
207 Views
Download Presentation
moana
Download Presentation

Samfunnsfag

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Samfunnsfag Kurs i samfunnsfagdidaktikk v/Ronald Nolet

  2. Dagens skoleterreng… • Kompetanse • Grunnleggende ferdigheter • Tilpasset opplæring • ”Audit-kulturen”: Skolen skal avlegge ”regnskap”. • Ny forståelse av fag og faglighet i samfunnsfaget

  3. Det skapende mennesketVitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev • Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både kreative og kritiske evner, og er innen rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig nysgjerrige, fabulerende og eksperimentelle • Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper: • evnen til undring og å stille spørsmål • evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og • evnen til gjennom kildegransking, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder. (Generell del av den nye læreplan 2006)

  4. Hva sier K-06 • Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid.

  5. K-06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) • Skolen skal: • Gi alle elevene like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre • Stimulere leselyst, utholdenhet og nysgjerrighet • Stimulere til læring gjennom utvikling av egne læringsstrategier og kritisk tenkning

  6. Læringsplakaten 4. Stimulere personlighetsutvikling og identitet, etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og deltakelse 5. Legge til rette for elevmedvirkning og kunne foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

  7. Metakognisjon • I nyere teori brukes begrepet metakognisjon om et fenomen vi alltid har visst om, men som i de senere år har blitt løftet fram. Å være metakognitiv innebærer at en er bevisst om sin egen kunnskap eller forståelse knyttet til lesingen. Med andre ord betyr metakognisjon både å forstå og kunne kontrollere og styre sin egen forståelse. Fra skolenettet: http://www2.skolenettet.no/html/veil/lese_skrive/les66.html

  8. Den auditive kulturen -vurdering i skolen • Analytisk skiller vi gjerne mellom vurdering på individnivå, klassenivå, skolenivå og systemnivå (overordnet politisk nivå) • På individnivå vurderer elevene seg selv, medelever eller lærere og omvendt • Lærere kan evaluere seg selv, kolleger eller elever • Skoleledere kan vurdere lærere og omvendt

  9. Lærers vurdering av elevene er det mest vanlige, både på de individuelle plan som på gruppe nivå • På klassenivå er det elevene som gruppe, hvordan elevene fungerer i klasse-sammenheng og forholdet til foreldre • Læreren vurderer i tillegg de nasjonale læreplaner, litteraturen og de fagdidaktiske problemstillinger i faget

  10. Hva er vurdering – noen sentrale begreper • Evaluering og vurdering er innholdsmessig like begreper • Vurdering kan defineres som ”å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard” • To typer vurderingsformer: • Formell vurdering (med karakterer) • Uformell vurdering (uten karakterer)

  11. Vurderingsmåter fins det mange av: • Veiledning • Lukkede prøver • Åpen-bok prøver • Observasjon • Logg • Eksamen - sluttvurderinger

  12. Kvalitetsstandard • Vurdering innebærer å måle noe i forhold til en kvalitetsstandard • Når vi måler – må vi vite hva vi vurderer dette i forhold til • Altså må vi utvikle vurderingskriterier • La oss tenke oss at elevene har hatt en prøve om et sentralt samfunnsfaglig tema • Eleven gjør det helt ”gjennomsnittlig”

  13. Se på disse alternativene Eksempel A Eksempel B Dette var bedre enn tidligere. Du har svart i hele setninger og vært mer utfyllende enn før. Jeg syns likevel at ikke har lykkes spesielt godt med å begrunne dine meninger. • Dette var ganske bra. Du ligger under gjennomsnitttet i klassen og har klart 14 av 29 poeng. Snittet var 16. Du lyktes ikke helt på spørsmål 4, der var du for upresis i forhold til de fleste.

  14. Eksempel C C at det var viktig å begrunne sine meninger. Her lyktes du ikke fullt så godt. Du må våge å si hva du mener, og forsøke å få fram at en sak kan ha flere sider. • Her var det mye bra. Vi snakket mye om at det var viktig at dere husket så mye som mulig om ideologiene og det syns jeg du klarte bra, selv om svaret på spm. 4 var i knappeste laget. Vi snakket i timene om

  15. Kontroll • Ulike kvalitetsstandarder Målrelatert vurdering Denne vurderingsformen setter søkelyset på måloppnåelsen. Vurderingskriteriene er basert på målene for undervisning. Eksempel C illustrerer dette Grupperelatert vurdering: En vurderingsform der enkeltelevers prestasjoner blir sammenlignet med det andre elever har prestert i forhold til en viss norm. Det gruppens prestasjoner som avgjør enkeltelevers vurdering Eksempel A illustrer dette Læring Individrelatert vurdering: Denne formen for vurdering setter søkelyset på elevenes prestasjoner i lys av dets forutsetninger. Uformellvurdering skal være individrettet. Eksempel B illustrerer dette

  16. Prosess eller produkt? • Vurdering bør analyseres i en bredere didaktisk (og utdanningspolitisk) kontekst • Hvor er vurdering nødvendig? • Hva er formålet? • Er det å fremme motivasjon? • Bidrar det til mer og bedre læring? • Gir det informasjon til elevene om sin progresjon? • Eller til foreldre?

  17. Kontroll og læring • Handler vurdering om å styrke kontroll med elever (og lærere og skolen)? • Eller ønsker vi å rangere elevene i ulike nivåer? • Er vurdering et utskillings redskap? • Hva skal den relateres til? • Læreplanrelatering, grupperelatering, individrelatering? • Hva skal vurderes? • Faktakunnskaper eller samfunnsforståelse?

  18. Eller evnen til å se sammenhenger, metodisk dyktighet, samarbeidsevne, selvstendighet, ro og orden? • Eller evnen til å å begrunne egne holdninger, deltakelse i diskusjoner? • Dette bør være avklart før vurdering tar til • Hvem vurderer er også viktig å avklare • Hvordan er ofte gitt i læreplanene (muntlig eller skriftlig, poengskalaer, karakterer osv.) • Oppfølging av vurderingen (foreldredeltakelse, elever, lærere, skoleledere og myndigheter)

  19. Hvilke konsekvenser kan ulike vurderingsordninger ha? • Skolepolitisk enighet om: • Vurdering må bli mer opptatt av prosess enn av resultat • Mer vekt på veiledning enn rangering • Elevene må trekkes med • Samsvar mellom undervisning og vurdering • Gis større rom for vurdering av eleven ut fra egne muligheter

  20. Bedre systematisering av formelle og uformelle sider • Bedre informasjon til foreldre om eleven • Opplæring i objektiv vurdering • Bruke alternativer til karakterfastsetting • Flere prøveformer med større variasjon (åpen bok-eksamener)

  21. Lærerne som medium • Lærerne kan ses på som et medium • Med dette media er ingen nøytral medium • Nøytralitetsbegrepet er komplisert og ofte usann • Lærerne er heller ikke uten makt – eller er maktesløse i forhold til hvordan de vil undervisningen og vurdering skal foregå!

  22. Makt utøvelsen på mange nivåer • Foucault skriver at makt er • Verken negativ eller positiv • Det som det kommer an på er hvordan den utøves • Lærers makt i forhold til egen situasjon – læreplansarbeid osv. • Lærers makt i forhold til elever – hvordan de stemples, omtales og snakkes til (labeling)

  23. Ved lave mål oppnåelse • Det er lite fokus på elevens virkelige sosiale kapital, språkkapital, kulturelle kapital (Bordieu) i undervisningsarbeidet • Men det fokuseres på mangel på sosial, økonomisk status (ikke rart at han/hun ikke gjør det bra fordi……) • Patalogien innen familie: fravær av bøker (literacy), middel klasse interaksjon og diskurs osv. • Mangel på ressurser i skolen

  24. Vurdering av samfunnsfag • K-06 har ingen konkrete forslag eller føringer i samfunnsfag/lære • Det ligger indirekte føringer for hva og hvordan det skal gjøres • De bygger på mål og formål og verdier • Men ofte er vurderingen basert på puggekunnskaper (mellom 80 og 90% av alle spørsmålene er av fasittypen) etter ”banking” metoden a la Paulo Freire • Andre vurderingsordninger og metoder utgjør bare en svært liten del

  25. Samfunnsfag i grunnskolen består av samfunnslære/kunnskap, historie og geografi • Dette faget har i undersøkelsene mine flere resonnerende spørsmål enn i andre fag • Men likevel ikke lagt opp slik at elevene fikk tilstrekkelig med tid for å løse de (for mange spørsmål) • Vurderingsformer som tar hensyn til varierte læringsformer er lite utbredt i Norge

  26. Sammenheng mellom undervisning i samfunnsfag og vurdering • Dersom undervisningen preges av pugging vil vurderingen av den også være preget av pugge-kunnskaper • Den ”høyeste” måloppnåelsen vil da være den laveste i taksonomien • Den høyeste måloppnåelsen står da ikke i forhold til den høyeste taksonomien • Dersom streben er å oppnå den høyeste måloppnåelsen, må undervisningen også være preget av det

  27. Muntlige vurderingsaktiviteter • Vurdering av verbal deltakelse i gruppesammenheng • Deltakelse i diskusjoner (hyppighet og kvalitet) • Framføring av egne- og gruppearbeider • Deltakelse i rollespill • Foredrag • Møteledelse • Individuelle muntlige prøver

  28. Mappevurdering i klasserommet • Den må inneholde viktige arbeider, gode arbeider og mange forskjellige arbeider • Mappen skal vise hvilke holdninger eleven har til faget og fagstoffet • Mappen skal inneholde de målene som er satt for skoleåret og hvor langt de har kommet på veien mot disse målene • Mappevurdering bygger på aktivitet og delaktighet og selvvurdering

  29. To typer mapper • Arbeidsmappen består av arbeider som eleven har arbeidet med • Den gir læreren en god mulighet til å evaluere elevens utvikling • En presentasjonsmappe består av et utvalg av arbeid som eleven selv ønsker å få vurdert

  30. Læring av logg og refleksive dagbok • Dokumentasjon gjennom logg, dagbøker eller portofolio (mappe) foregår over lengre tidsperioder • De kommer i ulike utgaver og tjener ulike formål • Disse brukes i alt større grad i høyere utdanning – men er fortsatt lite i bruk i grunnskolen

  31. Læringsnotater • Bruken av læringsnotater (notatteknikker) er vesentlig for læringsprosessen • Men opplæringen i dette skjer bare i begrenset grad i grunnskolen • ”Læringsnotater gir eleven muligheten til å danne seg en mening om et emne før de blir spurt”…

  32. Og: ”Læringsnotater gjør elevene til aktive lærere – lærer bruken av det skrevne ord og hjelper dem å finne sin egen stemme og rytme” (www.Carlsmith)

  33. Læringslogg • Loggføring er viktig i alle typer prosjekt- og temaarbeid • En logg skal inneholde beskrivelser over elevenes gjøremål, ideer og tanker og oppgaver i prosjekt eller temaarbeidet (også fordelingen av oppgavene) • Loggen skal også kunne bidra med å lese framdriften av arbeidet.

  34. Samfunnsfag er et muntlig fag i grunnskolen • Men i vurderingen trekkes også skriftlige arbeider inn • I den videregående både muntlig og skriftlig

  35. Vurdering av skrift • Skriftlige arbeider i gruppesammenheng • Intervju • Rapporter • Veggavis og leserinnlegg • Arbeidsbok • Mappe • Storyline og metakognitive oppgave • Prosjektoppgaver • Individuelle og gruppe prøver

  36. Taksonomier • Differensieringen i vurderingen av elevene baseres på taksonomier • De ligner trinn i en pyramide • Ofte brukes det tre nivåer • Liten, middels og høy måloppnåelse • Det er likevel ikke helt uproblematisk å bruke slike inndelinger

  37. Undervisningsnivå • Hvilket nivå skal undervisningen legges på? • Det høyeste, middels eller det laveste? • Metakognisjon tar utgangspunkt i det høyeste nivå • Målet er at alle elever involveres og inviteres til aktiv deltakelse • Det er i denne prosessen lærerne vil kunne gi tilbakemeldinger til elevene om sin progresjon • Som måle/vurderingsredskap er metakognitiv undervisning godt egnet

  38. Mappevurdering • Hva er en mappe? • En mappe består av en systematisk samling av elevarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder • Samlingen må omfatte elevmedvirkning m.h.t. valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået i forhold til visse felles oppsatte mål • Den skal vise elevens selvrefleksjoner og holdninger om emnet

  39. En mappe må også kunne bestå av arbeider/ting som eleven har produsert på fritiden • Elevene skal selv foreta utvalget • Gjerne i samråd med lærer og evt. foreldre • I mappen må det komme fram elevens utvikling og hvordan eleven oppfatter sin egen læring (metakognisjon) • Mappevurdering er et redskap for å fremme elevenes læringsprosess • Og evne til å reflektere over og vurdere denne prosessen

  40. Felles karakteristika ved læringsstrategiene (1) • Oppgaven utføres i første del av timen i grupper, hvor samtale, den muntlige aktiviteten, er hovedsaken. • Læreren gir bare hjelp hvor det er absolutt nødvendig, slik at elevene får mulighet til å strekke seg. • I klassesamtalen som følger gruppearbeidet, drøftes både løsninger og hvordan oppgaven ble utført. • Arbeidet gir et godt grunnlag for å lage selvstendige tekster.

  41. Felles karakteristika ved læringsstrategiene (2) • Materialet er lite i volum: lite å lese, mye å tenke. • Materialet gir sjelden ett korrekt svar, men ofte kvalitativt ulike svar. • Aktiviteten gir læreren et godt grunnlag for diagnostisk og formativ vurdering. • Aktiviteten oppmuntrer elevene til å bruke det de allerede kan.

  42. Hva karakteriserer debrifingsdelen? Stort antall åpne spørsmål fra læreren ”Utvidede” svar fra elevene Lærerspørsmålene kan være risikable – læreren har ikke noe spesifikt svar i hodet Spørsmålene er vanskelige – elevene må ha tid for å svare Elevenes svar kan være på over 30 sekunder – vanlig 2 sekunder Eleven oppmuntres til å gå videre i sitt ofte famlende svar

  43. Debrifing • Jeg stilte åpne spørsmål (dermed måtte elevene svare i mer enn en og tostavelsesord) • Jeg forlangte ikke øyeblikkelige svar (elevene måtte få tid til å tenke seg godt om) • Elevene kunne selv stille hverandre spørsmål på tvers av gruppene slik at vi fikk fruktbare diskusjoner • Jeg fokuserte på at alle faktisk kunne delta i diskusjonen fordi det ikke var noe egentlig fasitsvar • Jeg passet alltid på å fokusere på læringsutbyttet og overføringsverdien av tilegnede ferdigheter Bjørn Ingvaldsen: Tre år med TT. En rapport fra klasserommet. (www.ttnor.no)

  44. Debrifing… Elevene syntes etter hvert at debrifingene var like interessante som aktivitetene i forkant, noe jeg ikke hadde ventet meg. Dette førte til at jeg ikke trengte stille mange spørsmål underveis i debrifingen, jeg måtte bare tre inn hvis diskusjonene sporet av. Enkelte elever kommenterte faktisk nytten av debrifingen i sluttvurderingen av TT-undervisningen. De var faktisk, overraskende for meg, mer bevisst tankeprosessene de hadde vært gjennom enn det jeg var klar over. Bjørn Ingvaldsen: Tre år med TT. En rapport fra klasserommet. (www.ttnor.no)