velferdsteknologi n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Velferdsteknologi PowerPoint Presentation
Download Presentation
Velferdsteknologi

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 48

Velferdsteknologi - PowerPoint PPT Presentation


  • 74 Views
  • Uploaded on

Velferdsteknologi. Presentasjon av Joop Cuppen , Seniornett Norge joop.cuppen@seniornett.no På Seniornett Horten Eldresenters medlemsmøte 17. april 2013. "Inside every older person is a younger person--wondering what the hell happened." -- Cora Harvey Armstrong.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Velferdsteknologi' - mia-paul


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
velferdsteknologi
Velferdsteknologi

Presentasjon av

JoopCuppen, Seniornett Norge

joop.cuppen@seniornett.no

På Seniornett Horten Eldresenters medlemsmøte 17. april 2013

slide2

"Inside every older person is a younger person--wondering what the hell happened." -- Cora Harvey Armstrong

slide4

LAGRINGSMEDIER

MP3/MP4

NETTBANK

PODCAST

TRÅDLØS RUTER

SMART TV

APPER

NETTAVIS

TOUCH SCREEN

DAB RADIO

QR

DIGIBOK

SOSIALE MEDIER

DIGITAL KAMERA

USB

LESEBRETT

SMARTPHONE

FJERNSTYRINGER

IPAD

NETTBRETT

SKANNER

SKRIVER

SMARTHUS

GPS

VELFERDSTEKNOLOGI

velferdsteknologi omsorgsteknologi helseteknologi

VELFERDSTEKNOLOGIOMSORGSTEKNOLOGIHELSETEKNOLOGI

«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi …

… men om mennesker» (Nis Peter Nissen)

definisjon av velferdsteknologi
Definisjon av Velferdsteknologi

Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet. Styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller en form for nedsatt funksjonsevne, som forebygger behov for tjenester eller innleggelse i institusjon og som gir økt tilgjengelighet som støtte for pårørende og tjenesteapparatet

Universell utforming!

Produkter er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i størst mulig grad, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

slide7

Omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengig av det konkrete møtet mellom mennesker.

  • Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet.
  • Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både for brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgssektoren.
behovene vokser
Behovene vokser

Utvikling i antall eldre i Norge i tidsrommet 2000-2050

Antall privat husholdninger med personer over 55år i 2015 (avrundet)

  • ”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et behov for 130.000 nye årsverk innen 2050”
  • Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi 2009

916.000

Kilde: SSB

hva skjer
”Hva skjer?»

Regjeringen

”Regjeringens digitaliseringsprogram - Befolkningen har ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg offentlige tjenester»

«Innovasjon i omsorg - Nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgs-utfordringer»

«Velferds-teknologi –

Implementering av Velferds-teknologi i kommunale H&O tjenestene»

«Digitalagenda for Norge –

Hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene

IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon»

r apport om velferdsteknologi
Rapport om velferdsteknologi

Tiltakene er innenfor sju ulike satsingsområder: 

  • Trygg hjemme
  • Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt
  • Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt
  • Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap
  • Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester
  • Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse
  • Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk
hovedgrunner for satse p velferdsteknologier er at velferdsteknologi
Hovedgrunner for å satse på velferdsteknologier er at velferdsteknologi:
  • Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser
  • Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid
slide12

Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025

  • Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø
  • Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv
slide13

Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører

  • Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring
  • Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt
tiltak
Tiltak.
  • Lovendringer
  • Standarisering
  • Kompetanse- og kunnskapsheving
  • Innovasjon stimulering
  • Trygg hjemme
  • VT i sykehjem/bofellesskap
  • VT som støtte:
    • til sosial kontakt
    • ved kognitiv svikt
    • til kommunale lokalmedisinske tjenester
bruk av velferdsteknologi i pleie og omsorg
BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORG
  • 55% av kommunene har tatt i bruk velferdsteknologi i tjenestene
  • Av de har
    • 99% tilbud på trygghetsalarm
    • 30% har smarthusinstallasjoner
    • 20% har utvidet tryggshetsalarmtjenester
slide16

Eksempler på ny teknologi som kan bidra til mer effektiv drift:

  • Bruk av ny teknologi til kommunikasjon mellom ansatte. Systemer som kan synliggjøre hvor nærmeste ansatt er, og som kan bidra til økt trygghet og sikkerhet.
  • Bruk av ny teknologi til forenkling av hverdagsrutiner (rengjøring av bad, gulv etc..).
  • Sensorer som varsler om at personer går ut, står opp etc.
  • Tekniske hjelpemidler til bruk for løft og støtte ved redusert bevegelighet.
  • Tilrettelegge for fleksibilitet i tjenesteorganiseringen som kan tilpasses varierende behov. IKT støttesystemer.
  • Videoovervåkning som viser hvem som ringer på hoveddør og fjernstyring av opplåsing av ytterdør.
  • Telekommunikasjon og billedvisning av sår etc. til konsultasjon mellom hjemmetjeneste og faglig spisskompetanse.
slide17

http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE

http://www.youtube.com/watch?v=NTADLXJ4yQc

slide20

1.Trygghets- og sikkerhetsteknologi

1.1 Overvåkingsalarmer

  • Adgangskontroll

Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen. Videokamera ved døra kombinert med en sensorløsning som øker styrken på utelyset kan være en fin kombinasjon.

Phoniro Systems: For de som har problemer

med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel.

Styres med en fjernkontroll.

Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel

kommer på nattbesøk, er det nødvendig med

sikre adgangskontrollsystem.

slide21

Lockitron

Kan låse opp døren med en app,

uansett hvor i verden du er.

Unikey

Smarttelefon basert dørlås. Bluetooth og en app til å håndtere låsen. Man kan sende elektroniske nøkler til andre som virker bare en gang eller bare for en spesifikk periode.

slide22

Boligalarmer/Bevegelsesdetektorer

De vanligste tilfellene boligalarmer benyttes

til er å varsle brann, innbrudd og vannlekkasje.

Ved bruk av smarthusteknologi kan for eksempel

en bevegelsessensor programmeres til å slå på

lyset når beboeren er tilstede, men varsle at

uvedkommende er i boligen når beboeren ikke er

til stede. Tilsvarende kan alarmer programmeres

til å varsle naboer, pårørende, brannvesen etc. etter behov og ønske.

slide23

Komfyrvakt

For å hindre brann kan komfyrtopper være tilkoblet tidsbryter og/eller man kan installere en komfyrvakt som kobler ut strømmen ved for høy temperatur.

Ved bruk av moderne induksjonstopper kan brannsikkerhet være innebygd i produktet.

slide24

1.2 Trygghetsalarmer

  • Trygghetsalarmer

Den tradisjonelle trygghetsalarmen er det velferdsteknologiske produktet som er mest brukt i Norge.

Slike trygghetsalarmer kan eksempelvis også tilknyttes følgende (eksempel fra Hjelp24):

Røykvarsler

Døralarm

Fallalarm

Sengealarm

Teppealarm

Bevegelsesdetektor

Komfyrvakt

slide25

Aktivitetsdetektorer

Slike systemer brukes til kontinuerlig registrering av brukerens aktiviteter. Dette kan benyttes både i trygg-hetssammenheng, men også til å registrere endringer i handlingsmønster, bl.a. for å identifisere indikasjoner på begynnende demens.

NST (nationalt senter for samhandling og telemedisin) i Tromsø har hatt et forsknings- prosjekt på dette.

slide26

Falldetektorer

Det sies at 40% av kostnader i helse- og omsorgssektor relateres til fallulykker.

Høyest andel fallulykker skjer på soverom.

slide27

Mulige tiltak:

  • falldempende matte foran senga (snuble) eller falldempende gulvmaterialet på soverommet
  • en bevegelsesdetektor registrerer at den sengeliggende er på vei opp av senga. Det kan enkelt gi signal om å tenne lyset i sove- rommet og frem til badet, gjerne en litt dempet belysning som gir tilstrekkelig "orienteringslys" uten at man blir "lys våken.
  • En noe mer avansert variant som brukes i institusjon gir beboeren beskjed om å sitte rolig på sengekanten til assistanse kommer. Samtidig gir systemet beskjed til personale.
  • Et annet konsept er basert på sensor eller vektcelle knyttet til senga som registrerer at beboeren har forlatt senga. Dette systemet kan da varsle personale dersom beboeren blir oppe lenger enn et gitt tidsrom noe som kan indikere fall eller illebefinnende.
2 kompensasjons og velv reteknologi
2.Kompensasjons- og velværeteknologi

2.1 Forflytningshjelpemidler

  • Enkle forflyttingshjelpemidler
    • sklimatter, transportlaken, bærestropper

De fleste produktene i denne kategorien benyttes av personale, men det finnes også enkle hjelpemidler som sluttbruker kan benytte for eksempel ved forflytning mellom seng og rullestol

  • Mobile personløftere og ståheiser
  • Ganghjelpemidler
    • Stokker, krykker, gåstativ, rullatorer, avanserte rullestoler
slide31

2.2 Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner

    • Hørselstekniske hjelpemidler
      • Ca, 600.000 mennesker i Norge sliter med hørselsskader
      • Tallet øker
slide32

Synshjelpemidler

Hensyn til synshemmede er et forsømt tema ved utforming av boliger, men mye kan oppnås ved å følge retningslinjer for universell utforming.

Intel Reader: til å ta bilde av tekst som for eksempel pakningsvedleggpå medisin som ofte er skrevet med svært liten skrift. Utstyret omformer den avbildede teksten til digital tekst og til tale.

TalkingSigns: Det er ”skilt” som sender usynlige, infrarøde signaler til en håndholdt mottaker som omgjør signalet til en talebeskjed som varsler bruker om hva som er i nærheten. Brukeren peiler også retningen til ”skiltet”

slide33

«giraff-roboten» http://www.giraff.org/

Opprinnelig utviklet for videokonferanser, men man ser også anvendelse i hjemmet:

Sosial kontakt og kontakt mellom hjemmeboende og helsevesenet

Den aktiveres ved oppringing og den som har den bestemmer derfor når den skal kunne gis ”innsyn”

Ved at den er mobil og har kamera kan den brukes til oppgaver som å ”se over situasjonen”, hjelpe til med å finne ting osv.

  • Robotassistanse

«My Spoon»

En japansk robotløsning som kan assistere en funksjonshemmet med å spise.

slide34

Inkontinenshjelpemidler

Internasjonalt er inkontinensproblemer den nest viktigste årsaken til at personer havner i institusjon. Den viktigste er demens.

    • Blæreskannere
    • Sensorteknologi
slide35

2.3 Omgivelseskontroll – Klima

  • Styre belysning, gardiner, solavskjerming, varme osv. med hjelp av fjernkontroller eller sensorteknologi.
  • Enkle hjelpemidler
slide36

Hue:

2.4 Fjernkontroll av

multimediautstyr

slide37

2.4 Fjernkontroll av

multimediautstyr

  • Universalfjernkontroll
  • Armbånd fra Thalmic labs
slide38

2.5 Teknologisk assistanse i boligen

  • Innredning
  • Hev og senkbar vask, kjøkkenbenk, kokeplater osv.
  • Tilpasset baderom (f.eks. BANO)
slide39

Toaletthjelpemidler

    • Hev og senkbar toalett
    • Spyl og tørk toalett
  • Robotteknologi
    • Robot rengjøringsmaskiner, f.eks. robotstøvsuger
slide40

2.6 Fysisk og kognitiv trening

  • Fysisk trening Hjernetrim – spillteknologi
  • Rehabilitering
slide41

2.7 Huskehjelp

  • Lokalisere ting
  • Medisindosetter med påminnelsesfunksjon
  • Aktivitetspåminnelse
  • Tidspåminnelse
3 teknologi for sosial kontakt
3. Teknologi for sosial kontakt
  • 3.1 Videokommunikasjon
    • Bildetelefon
    • PC med kamera
      • Skype
      • Nettsamfunn
    • Tekniske kjæledyr
    • Kommunikasjonsrobot «Giraff robot»
4 teknologi for behandling og pleie
4. Teknologi for behandling og pleie
  • 4.1 Kommunikasjon med

helsepersonelL

  • 4.2 Journal, individuell plan, helsedagbok
  • 4.3 Behandlingsutstyr: f.eks. Hjemmedialyse
  • 4.4 Medisinering: Medisineringsautomat
slide44

4.5 Hjemmeanalyser

    • Egenregistrering av kliniske data
    • Bruk av sensorteknologi
      • Kroppsvekt, EKG, blodtrykk, blodsukker, O2 metning i blodet, respirasjon.
hjelpemiddeloversikt
Hjelpemiddeloversikt.
  • http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/
  • https://www.mineresepter.no/MineResepter/velkommen.jsp

Mine resepter