slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebanken PowerPoint Presentation
Download Presentation
Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebanken

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebanken - PowerPoint PPT Presentation


  • 130 Views
  • Uploaded on

Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebankene. Disposisjon. Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen Endringer i sparebanklovgivningen

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebanken' - may


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Norske sparebanker og egenkapitalbevisNytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebankene

disposisjon
Disposisjon
  • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt
  • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen
  • Endringer i sparebanklovgivningen
    • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis
    • Muligheter for økt innflytelse
    • Eliminerer utvanning
    • Samme prioritetsrekkefølge
norske banker 2003 2009
Norske banker 2003-2009

Q103 Q109

Kilde: SSB

innskuddsdekning i norske banker 1
Innskuddsdekning i norske banker (1)

Små banker (2)

(1) Alle banker bortsettfrafilialer og datterselskapavutenlandske banker. (2) Skillet mellomsmå og mellomstore banker gårved en forvaltningskapitalpå NOK 10 mrd (per utgangenav 2006)(3) DnB NOR Bank ASA (morbank) og Nordlandsbanken.

Kilde: Norges Bank

Mellomstore banker (2)

sparebanker ekskl dnb nor 2004 08 rstall
Sparebanker ekskl DnB NOR 2004-08 (årstall)

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Nettoresultat

Tap på utlån

Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond

sparebanker ekskl dnb nor kvartalstall
Sparebanker ekskl DnB NOR (kvartalstall)

Netto rente- og kredittprovisjoner

Tap på utlån

Nettoresultat

Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond

kapitaldekning sparebanker
Kapitaldekning sparebanker

* Følgende banker anvender IRB (InternalRatingBasedApproach-Foundation) i kapitaldekningsberegningen: DnB NOR, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Vest og SpareBank 1 SMN.

Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond

sparebankstrukturen
Sparebankstrukturen

121 sparebanker

126 Savings Banks

Alliansefrie

DnB NOR og

samarbeidende banker

Terra-alliansen

SpareBank1-alliansen

  • 78 banker
  • Hovedsakelig små
  • 14 egenkapitalbevis-banker
  • 20 banker
  • 3 av de 4 største
  • sparebankene (eks
  • DnB NOR)
  • 7 egenkapitalbevis-banker
  • 11 banker
  • inkl. DnB NOR
  • De andre er små
  • 12 banker
  • All størrelser
  • 5 egenkapital-bevisbanker
slide11

De fire største egenkapitalbevisbankene

(markedsverdi i mill NOK, per 17. juni 09)

Kilde: Oslo Børs

disposisjon1
Disposisjon
  • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt
  • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen
  • Endringer i sparebanklovgivningen
    • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis
    • Muligheter for økt innflytelse
    • Eliminerer utvanning
    • Samme prioritetsrekkefølge
finanskrise myndighetenes hoved tiltak
Finanskrise: Myndighetenes (hoved)tiltak

Bankpakke II: Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner. Statens finansfond (50 mrd) skal bidra til å styrke kjernekapitaldekningen i bankene.

Bankpakke I: Bytteordning for verdipapirer (350 mrd) og 2-års F-lån

Søknadsfrist Finansfondet: 30. september 2009

bankpakke 1 tildeling
Bankpakke 1, tildeling (*)

(*) Allotment per bank under the swap arrangement. Percentage of total assets.

Source: Norges Bank

bankpakke 1 interesse og renteutvikling
Bankpakke 1: Interesse (*) og renteutvikling

(*) Tildelt per 15/6: 138,95 mrd kroner

disposisjon2
Disposisjon
  • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt
  • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen
  • Endringer i sparebanklovgivningen
    • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis
    • Muligheter for økt innflytelse
    • Eliminerer utvanning
    • Samme prioritetsrekkefølge
endring i lovgivningen 1 juli 2009
Endring i lovgivningen 1. juli 2009
  • ”Grunnfondsbevis” erstattes av ”egenkapitalbevis”
  • Egenkapitalbeviset mer likt aksjer
  • Eierne av egenkapitalbeviset kan få økt innflytelse
  • Overkursfondet vil bli fordelt på grunnfondet og eierandelskapitalen
  • Prioriteringsrekkefølgen vil bli beholdt
  • Utvanningseffekter
sammensetning av forstanderskapet som f r men
Sammensetning av forstanderskapet som før, men..

Egenkapitalbevisbanker

Tradisjonelle sparebanker

Egenkapital-

beviseiere

20-40 %

Off. oppnevnte

kunder

Kommune

Off. oppnevnte

Kunder

Ansatte

Ansatte

Ansatte

Ansatte

1/4

1/4

egenkapitalbeviseierne kan f kt innflytelse n r det blant annet gjelder
..egenkapitalbeviseierne kan (*) få økt innflytelse når det blant annet gjelder:
  • Nedsettelse og forhøyelse av egenkapitalbevis
  • Konvertering av grunnfondet til egenkapitalbevis
  • Hindre sammenslåing med annen bank
  • Hindre omdanning til aksjebank

(*) Avhengig av vedtektene

overkurs fordeles forholdsmessig
Overkurs fordeles forholdsmessig
  • Overkurs oppstår ved nyemisjoner eller andre emisjoner til kurs over pari
  • Heretter skal eventuell overkurs deles forholdsmessig på to, overkursfondet som tilhører egenkapitalbeviseierne og kompensasjonsfond som tilhører institusjonen
  • Kredittilsynet kan gripe inn hvis tegningskurs avviker klart fra virkelig verdi
prioritetsrekkef lgen ved underskudd eller avvikling beholdes
Prioritetsrekkefølgen ved underskudd eller avvikling beholdes

Høy prioritet

Egenkapital-beviseiere

Lav prioritet

gammelt regelverk og utvanning
Gammelt regelverk og utvanning
  • Grunnfondsbevisbrøken er fallende når utbytteandelen som andel av grunnfondsbeviseiernes andel av overskuddet er høyere enn gavetildelingens andel av det resterende del av overskuddet
  • Gaveandelen er maksimalt 25 %. Ingen begrensning på utbytteandelen
  • Grunnfondsbeviset er oppfattet som et utbyttepapir
  • Normalt vil grunnfondsbevisbrøken avta
  • Dette kan motvirkes av emisjon
  • Fallende brøk kan føre til overkapitalisering i den forstand at banken ikke kan opprettholde egenkapitalavkastningen og dermed ikke kan opprettholde en høy tildeling til grunnfondsbeviseierne
nytt regelverk og utvanning i overskuddsanvendelse
Nytt regelverk og utvanning I: Overskuddsanvendelse
  • 2-delt egenkapital, tilordnet institusjonen (grunnfondet) eller egenkapitalbeviseierne(eierandelskapitalen)
  • Som tidligere tilfaller normalt en forholdsmessig andel av overskuddet hver av klassene
  • Nytt er at utbetalingsratene av årets overskudd til de to klassene er forholdsmessig like ved kontantutbytte og ved gaveutdeling. Det ”bør” legges vekt på at ”forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.” Større likhet med aksjemodell.
  • Tilbakeholdt overskudd fordeles forholdsmessig på utjevningsfond og grunnfondet
  • Eliminerer utvanningseffekt ved utbytte
nytt regelverk og utvanning ii endringer i eierbr ken
Nytt regelverk og utvanning II: Endringer i eierbrøken
  • Tildeling utover 30 prosent og 60 prosent av årets overskudd til utbytte/gaver krever henholdsvis melding til og konsesjon av Kredittilsynet. Beveger seg bort fra utbyttebevismodellen
  • Resterende overskudd avsettes til utjevningsfond eller grunnfondet
  • Eierbrøken synker ved utbetalinger fra utjevningsfond (utvanning)
  • Eierbrøken øker ved emisjoner (innvanning)
  • Eierbrøken øker ved underskudd (innvanning)
takk for oppmerksomheten
Takk for oppmerksomheten

arne.hyttnes@sparebankforeningen.no